Vurdering av enkeltbekkasin Gallinago gallinago (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago) hekker i Norge i våtmarksområder over hele landet, fra kystlinjen og opp til mellomalpine områder. Arten er knyttet til åpne, fuktige områder med kort vegetasjon, og tettheten ser ut til å være størst i næringsrike våtmarker. Føden består av insekter, meitemark, små krepsdyr, snegler og edderkoppdyr. Fugler som hekker i Norge overvintrer for det meste på De britiske øyer, samt i Frankrike og Portugal.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 100 000 og 150 000 individer, og den ble da vurdert som i nedgang (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for enkeltbekkasin er 12 år (grunnet artens generasjonslengde på 4 år (Bird et al. 2020)).
Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammet «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser en nedgang i bestanden på ca. 23 % (10-34 %) i perioden 2007-2019. Disse overvåkingsdataene, sammen med tilsvarende data fra programmet «Norsk Hekkefugltaksering» (NHT) viser at det kan være betydelige fluktuasjoner i hekkebestanden. Følgelig så man økning i bestanden i perioden 1996 til 2004, etterfulgt av nedgang i perioden 2004 til 2010, og deretter en økning i perioden 2010-2019 (Kålås et al. 2014; Lislevand et al. in press).
På Lista har man også registrert en betydelig nedgang på lang sikt, men bestanden har tilsynelatende vært forholdsvis stabil i perioden 2008-2019 (Lislevand et al. in press).
En felles nordisk analyse av bestandsendringer for vadefugler i Fennoskandia indikerer ingen endring i bestanden til enkeltbekkasin i perioden 2006–2018 (Lindström et al. 2019).
I Sverige ble bestanden estimert til 320 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), i Finland 160 000-240 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og i Danmark 2600 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020).
I Sverige har man sett en markant bestandsnedgang på lang sikt (Green et al. 2020), men en økning de siste tre generasjoner (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland er bestanden vurdert å ha vist nedgang på 15-30 % de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019), men med tegn til økning de seneste årene (Väisänen et al. 2018).
I Danmark har det vært en markant nedgang på lang sikt, men en stabilisering de siste tre generasjoner (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).
Samlet for Europa (BirdLife International 2017; EBCC 2017) har bestanden vært i markant nedgang (48 %) i perioden 1980-2017, men med en viss stabilisering i perioden 2008-2017.
Konklusjon:
Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago) vurderes som livskraftig LC, selv om overvåkingsdata i perioden 2007-2019 isolert sett viser en moderat nedgang i bestanden. Overvåkingsdata for perioden 2010-2019 viser imidlertid en økning i bestanden. Bestanden av enkeltbekkasin fluktuerer naturlig, og vi anser nedgangen de siste tre generasjoner som del av en naturlig bestandsvariasjon.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- EBCC. (2017). Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS). https://pecbms.info/trends-and-indicators/species-trends/
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Kålås, J.A., Husby, M., Nilsen, E.B., & Vang, R. (2014). Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013. Norsk Ornitologisk Forening Rapport 4/2014. 1-36.
- Lindström, Å., Green, M., Husby, M., Kålås, J.A., Lehikoinen, A. & Stjernman, M. (2019). Population trends of waders on their boreal and arctic breeding grounds in northern Europe. Wader Study 126: 200-216.
- Lislevand, T., Byrkjedal, I., Heggøy, O. & Kålås, J.A. (In Press). Population status, trends and conservation of meadow-breeding waders in Norway. Wader Study
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av enkeltbekkasin Gallinago gallinago for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31920. Nedlastet 31.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig