Vurdering av kongeørn Aquila chrysaetos (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Kongeørn (Aquila chrysaetos) hekker i Norge spredt over det meste av landet unntatt i lavlandet i de sørøstligste deler av Østlandet. Kongeørna er særlig knyttet til fjellskogen, hvor reiret oftest plasseres like ved skoggrensa mot snaufjellet, men den kan også hekke i lavlandet. Føden består av fugler og pattedyr i størrelsesorden 0,5-4 kg (Billerman et al. 2020).Om vinteren oppsøker den gjerne åtsler. Voksne kongeørner i Fennoskandia er vanligvis standfugler, mens ungfuglene gjerne trekker ut mot kysten eller sørover i Fennoskandia eller nedover i Europa (Watson 2010; Nygård et al. 2016).
Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 1207 og 1537 hekkende par (Shimmings & Øien 2015).Basert på data fra Rovbase, anslo Mattisson et al. (2020) bestanden til 1027 (914–1145) hekkende par i perioden 2015–2019. Dette er noe høyere enn estimatet til Dahl et al. (2015) på 963 (652–1139) hekkende par for perioden 2010–2014, men lavere enn estimatet til Shimmings & Øien (2015).
Vurderingsperioden for kongeørn er 48 år (grunnet artens generasjonslengde på 16 år (Bird et al. 2020)).
Bestanden har økt siden arten ble fredet i 1971, og rapporter tyder på at den trolig er mer eller mindre stabil (Shimmings & Øien 2015; Mattisson et al. 2020).
Produksjonsdata fra seks overvåkingsområder (Lund, Rogaland; Gjerstad, Aust-Agder; Hardangervidda; Femundsområdet; Dovrefjell og Børgefjell) tyder på variabel men relativt stabil ungeproduksjon for perioden 1992-2019 (0,41 unger per territorium; Tovmo et al. 2019).
I Nord-Trøndelag var produksjonsraten lav i perioden 2009-2015, og lå i gjennomsnitt mellom 0,20 og 0,25 unger per territorium per år. Denne raten er vurdert som for lav til å kunne opprettholde en bestand over tid (Nygård & Østerås 2014).
I Sverige er antall individer anslått til ca. 1360, og bestanden har økt med 20-30 % de siste 30 år (SLU Artdatabanken 2020).
I Finland er bestanden på 678-940 individer (Ollila 2019), og den er tilsynelatende stabil eller noe økende (Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark er arten under etablering (Moeslund et al. 2019).
Bestanden for hele Europa er anslått til 18 600-24 600 individer, og den er økende (Birdlife International 2017).
Påvirkninger:
SLU Artdatabanken (2020) nevner faunakriminalitet, ødeleggelse av leveområder (hogst), forstyrrelser i hekketiden, næringstilgang, miljøgifter (inklusive blyhagl), påkjørsler (spesielt tog) og elektrokusjon/kollisjoner med kraftledninger. Man er også bekymret for kollisjoner med vindturbiner.Konklusjon
: Kongeørn (Aquila chrysaetos) vurderes som livskraftig LC, fordi det ikke foreligger noen indikasjoner på bestandsnedgang.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 16 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Billerman, S.M., Keeney, B. K., Rodewald, P. G. & Schulenberg, T. S. (Editors) (2020). Birds of the World. Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://birdsoftheworld.org/bow/home
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Dahl, E.L., Nilsen, E.B., Brøseth, H. & Tovmo, M. (2015). Estimering av antall hekkende par kongeørn basert på kjent forekomst i Norge for perioden 2010-2014. NINA Rapport 1158: 23 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Mattisson, J., Nilsen, E. B. & Brøseth, H. (2020). Estimering av antall hekkende par kongeørn basert på kjent forekomst i Norge for perioden 2015-2019. NINA Rapport 1858: 40 s.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Nygård, T. & Østerås, T. (2014). Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013. NINA Rapport 1011
- Nygård, T. Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Systad, G.H. (2016). Dispersal and survival of juvenile Golden eagles (Aquila chrysaetos) from Finnmark, northern Norway. Journal of Raptor Research 50(2): 144-160.
- Ollila, T. (2019). Kungsörnen i Finland 2019. Kungsørnen 2019: 24.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Tovmo, M., Mattisson, J. & Kleven, O. (2019). Overvaking av kongeørn i Noreg 2019. Resultat frå 12 intensivt overvaka område. NINA Rapport 1748
- Watson, J. (2010). The Golden Eagle. T and A.D. Poyser, London, UK. Second Edition
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av kongeørn Aquila chrysaetos for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31899. Nedlastet 22.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig