Vurdering av storfugl Tetrao urogallus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Storfugl (Tetrao urogallus) hekker i Norge over hele landet, men er på grunn av mangel på egnet habitat fåtallig i de helt nordligste delene av Norge. Arten finnes i skog, og da i hovedsak i områder med gammel barskog. Føden består hovedsakelig av plantemateriale. Arten er en stand- eller streiffugl.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden varierer mye, men ble i 2015 anslått å være i intervallet 80 000-100 000 individer (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for storfugl er 18 år (grunnet artens generasjonslengde på 6 år (Bird et al. 2020)).
Det foreligger ikke kvantitative data fra før 2007, men data fra jaktuttak indikerer at høstbestanden av storfugl var klart høyere på begynnelsen av 1970-tallet enn den var i perioden 2000-2007 (Gregersen & Gregersen 2009).
Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammet «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser markante bestandsvariasjoner mellom år, men en stabil bestand i perioden 2007-2019. Storfuglen har naturlige sykliske bestandsvariasjoner, gjerne med 3-4 år mellom bestandstopper, og kan under egnede forhold ha god kyllingproduksjon. I Sverige ble bestanden estimert til 700 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), og i Finland 540 000-680 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011).
I både Sverige (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020) og Finland (Väisänen et al. 2018; Hyvärinen et al. 2019) er bestandene relativt stabile. Samlet for Europa er bestanden vurdert som økende (BirdLife International 2017).
Påvirkninger:
Bestander av hønsefugl, som storfugl, kan påvirkes av høsting (Sandercock et al. 2011).Endringer i forvaltningsregimer, som for eksempel dag- og/eller sesongkvoter og restriksjoner i kortsalg, kan være virkemidler som reduserer risikoen for overbeskatning. En økning i bestander av mesopredatorer (for eksempel rødrev) kan virke negativt på bakkehekkende fugl som hønsefugl, spesielt dersom smågnagerbestandene er lave (Breisjøberget et al. 2018).
For storfugl øker reirpredasjonen når habitatet blir fragmentert (SLU Artdatabanken 2020).
Studier har vist at hønsefuglbestander kan bli betydelig redusert gjennom kollisjoner med kraftledninger (Bevanger 1995; Bevanger et al. 2016).
Fragmentering av habitater, avvirking av gammelskog og erstatning av blandingsskog med ensartet skog virker negativt inn på bestandene (SLU Artdatabanken 2020).
Konklusjon:
Storfugl (Tetrao urogallus) vurderes som livskraftig LC, på bakgrunn av overvåkingsdata. Det er behov for ytterligere kunnskap om bestandsutviklingen i årene framover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 6 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Artfakta från Artdatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon
- Bevanger, K. (1995). Estimates and population consequences of tetraonid mortality caused by collisions with high tension power lines in Norway. Journal of Applied Ecology 32: 745-753.
- Bevanger, K., May, R. & Stokke, B. G. (2016). Dyreliv og kraftledninger. Miljø- og forsyningmessige utfordringer. NINA Temahefte 67: 120 s.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Breisjøberget, J. I., Odden, M., Wegge, P., Zimmermann, B. & Andreassen, H. (2018). The alternative prey hypothesis revisited: Still valid for willow ptarmigan population dynamics. Plos One 13 (6): e0197289 https://doi.org/10.1371/journal.pone.0197289
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Gregersen, F. & Gregersen, H. (2009). Ongoing population decline and range contraction in Norwegian forest grouse. Ornis Norvegica 32: 179-189.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Sandercock, B. K., Nilsen, E. B., Brøseth, H. & Pedersen, H. C. (2011). Is hunting mortality additive or compensatory to natural mortality? Effects of experimental harvest on the survival and cause-specific mortality of willow ptarmigan. Journal of Animal Ecology 80: 244–258.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av storfugl Tetrao urogallus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31890. Nedlastet 31.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig