Vurdering av teist Cepphus grylle (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Teist (Cepphus grylle) er på Svalbard en vanlig hekkefugl over hele øygruppen. Den hekker hovedsakelig i små, spredte kolonier langs kysten og på øyer, men mindre, spredte kolonier og enkeltreir kan også ligge flere kilometer inne i landet. Arten hekker også på nunataker inne på isbreer. Til sammen er det registrert 202 kolonier/hekkeområder for teist på Svalbard, men det reelle antallet er trolig vesentlig høyere på grunn av artens spredte forekomst. Teisten lever av ulike typer fisk og krepsdyr. Den er en opportunist i næringsvalget, og endrer raskt matvanene ettersom tilgjengeligheten av byttedyr endrer seg. På Svalbard er bunnlevende fiskearter som ulker vanlige byttedyr i kystnære farvann, mens polartorsk og ulike krepsdyr er vanlige byttedyr i drivisen. Teisten oppholder seg på og ved Svalbard hele året så lenge det finnes åpent vann. Trolig overvintrer mange langs iskanten rundt øygruppen, og i Barents- og Grønlandshavet (Strøm 2013).Bestand og bestandsutvikling:
Hekkebestanden på Svalbard ble i 2013 grovt anslått til 40 000 hekkende individer (Strøm 2013), men det er ikke foretatt noen detaljert kartlegging av bestanden. Vurderingsperioden for teist er 27 år grunnet artens generasjonslengde på 9 år (Bird et al. 2020).Bestandsutviklingen er ikke kjent, men det er ingen indikasjoner på store endringer i bestanden (Strøm 2013).
Observasjoner gjort i Isfjorden på Spitsbergen kan indikere at bestanden her er i vekst (Descamps & Strøm in press).
Hekkebestanden på fastlandet ble i 2015 anslått til å være ca. 70 000 individer (Anker-Nilssen et al. 2015), og bestanden er antatt å være i nedgang (Stokke et al. 2021).
Bestanden på Grønland er estimert til mellom 100 000-500 000 individer, og den vurderes som stabil (BirdLife International 2017).
Bestanden i Nordvest-Russland (Barentshavet og Kvitsjøen) er anslått til å være i størrelsesorden 36 000 individer, men trenden her er ukjent (Strøm et al. 2009).
På Island er bestanden anslått til å være 10 000–15 000 individer og i nedgang (BirdLife International 2017).
Samlet for Europa er bestanden vurdert å være i nedgang (BirdLife International 2017).
Konklusjon:
Teist (Cepphus grylle) vurderes som livskraftig (LC) på grunn av stor og antatt stabil bestand på Svalbard. Det er imidlertid behov for bedre kunnskap om artens bestandsutvikling.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Kjent
- Antatt
- Ingen
- Antatt Utdødd
- Utdødd
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 9 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Descamps, S. and Strøm, H. (in press). When the Arctic gets boreal: ongoing shifts in a high-Arctic seabird community.
- Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. (2021). Fugler Aves - Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken, Norge.
- Strøm, H. (2013). Svalbards fugler. I Kovacs, K. & Lydersen, C. (red.): Svalbard fugler og pattedyr. Norsk Polarinstitutt. Polarhåndbok nr. 13: 85-191. https://www.npolar.no/arter-arkiv/
- Strøm, H., Gavrilo, M.V., Krasnov, J.V. and Systad, G.H. (2009). Seabirds. – In: Stiansen, J.E., Korneev, O., Titov, O., Arneberg, P. (Eds.), Filin, A., Hansen, J.R., Høines, Å., Marasaev, S. (Co-eds.). Joint Norwegian-Russian environmental status 2008. Report on the Barents Sea Ecosystem. Part II – Complete report. IMR/PINRO Joint Report Series 67-73.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av teist Cepphus grylle for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31811. Nedlastet 23.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig