Eptesicus nilssonii - Rødlista 2021

Rødlista for arter 2021 >
Norge >
Eptesicus nilssonii

Arten er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten:

Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii) er en nordlig palearktisk art som er utbredt fra Skandinavia og Alperegionen øst til Kamtsjatka og Japan. I Europa opptrer arten over hele Fennoskandia unntatt Danmark, samt i et belte fra Øst-Frankrike og Nord-Italia via Sentral-Europa og Polen øst til Nord-Ukraina og Russland. I den vestlige og sørlige delen av utbredelsesområdet finnes arten bare i høyereliggende skogbevokste regioner (Isaksen mfl. 2009 med referanser, López-Baucells og Burgin 2019). Arten forekommer regulært fra sør i landet til Nord-Trøndelag. Ynglende forekomster finnes også i Nordland og indre Troms. Streifdyr blir uregelmessig påtruffet i Finnmark.

Arten jakter gjerne inne i åpen skog, langs skogkanter, over åpent landskap og over ferskvann, men jakter også nær menneskelig bebyggelse som i hager og parker. De tetteste bestandene finnes i variert landskap med små jordbruksarealer, løvtrær og nær vann (Isaksen mfl. 2009 med referanser). Nordflaggermus er også observert jaktende langs åpne strender som på Jæren (Oddane 2001) og over Østersjøen (bl.a. Ahlén mfl. 2009). I Skandinavia jakter nordflaggermus om våren og spesielt om høsten langs belyste gater der den drar nytte av insekter som blir tiltrukket av lyset (Rydell 1991, 1992). I Tyskland, som mangler lyse sommernetter, er denne atferd også observert midt på sommeren (Haupt mfl. 2006). Dietten til nordflaggermusa består av små så vel som relativt store nattaktive, flyvende insekter, slik som tovinger (hvorav en stor andel mygg under 10 mm størrelse), nattsommerfugler, skarabider og vårfluer. Tovinger og nattsommerfugler med en størrelse over 3 mm utgjør hovedandelen av byttedyrene (Isaksen mfl. 2009 med referanser).

Ynglekoloniene plasseres nesten alltid i hus, ofte i tilknytning til piper. I tillegg kan hule trær og flaggermuskasser på bygninger tas i bruk. I hvert fall i Nord-Norge velges kolonisteder i oppvarmete hus framfor i ubebodde bygninger når oppvarmete hus er tilgjengelige. Nærheten til egnete jaktområder (avstand under 1 km) er også viktig. Koloniene er vanligvis små (10–30 hunner), men kan i noen tilfeller omfatte 100 dyr og mer (Isaksen mfl. 2009 med referanser, Frafjord 2013). I Sør-Sverige dannes ynglekoloniene oftest tidlig i juni, i Nordland nord for Saltfjellet og i Troms dannes koloniene senere, ofte i første halvdel av juli. Ungene fødes vanligvis i slutten av juni eller begynnelsen av juli i Sør-Skandinavia, og forlater kolonien etter 4–6 uker. I år hvor det om våren er kaldt og ugunstige værforhold, kan tidspunktet for kolonidannelsen og fødslene forskyves opp til flere uker frem i tid, i forhold til tidene oppgitt ovenfor (Isaksen mfl. 2009 med referanser). En del hunndyr forplanter seg allerede i sitt første leveår (Steffens mfl. 2005, Dietz mfl. 2009). Paring finner trolig sted utover høsten og vinterstid (Gerell og Rydell 2001), og drektige hunner føder som regel én unge (0.75-1.06) neste sommer (Steffens mfl. 2004). Noen individer kan forbli i kolonier utover sommeren. Hanndyr og hunndyr utenom yngleperioden benytter også hule trær, sprekker i fjellvegger og broer (Isaksen mfl. 2009 med referanser). Et langvarig ringmerkingsprogram i Øst-Tyskland ga en høystalder for hanndyr på 14 og for hunndyr på 22 år, mens gjennomsnittlig levealder lå i overkant av 3 år (Steffens mfl. 2005).

Nordflaggermusa regnes som stedfast selv helt nord i utbredelsesområdet (Frafjord 2001). Forflytninger over større distanser kan likevel forekomme. Det er kjent noen få forflytninger på over 100 km av ringmerkede individer, med et maksimum på 450 km (Hutterer mfl. 2005, Dietz mfl. 2009). Olsen og Michaelsen (2007) påviste forekomst av nordflaggermus på tre- og buskløse holmer mer enn 10 km fra Mørekysten på sensommeren, mens undersøkelsene midtsommers ikke ga funn av arten. Det er uklart om disse stedene ble brukt til næringssøk eller til overvintring, eller begge deler. Bangjord og Tilseth (2020) undersøkte potensielt trekk av ulike flaggermusarter, deriblant nordflaggermus, gjennom et trangt dalføre i Trøndelag ved hjelp av ultralydloggere. Undersøkelsene der gir foreløpig ikke entydig svar på hvorvidt tidlige og sene observasjoner av arten har sammenheng med trekk eller ikke. Det blir også funnet enkeltindivider av nordflaggermus på olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen og på steder langt fra nærmeste kjente forekomst (for eksempel i England og på Færøyene) (se f.eks. Boshamer og Bekker 2008, Petersen mfl. 2014). Funnene er imidlertid langt mer uregelmessige og fåtallige enn for eksempel funnene av trollflaggermus, noe som styrker antagelsen at det heller dreier seg om dyr som har kommet på avveie enn dyr som målrettet trekker.

Nordflaggermus svermer tidlig, for det meste om sommeren. I Latvia og Tyskland strekker hovedperioden for sverming seg fra juni til begynnelsen av september med høyest aktivitet i juli–august. Dette er i overensstemmelse med registreringer gjort ved gruver i Sør-Norge (Isaksen mfl. 2009 med referanser).

På kontinentet er mange av forekomstene begrenset til høyereliggende områder og dermed isolert fra hverandre. Meinig mfl. (2020) frykter at et varmere klima bl.a. vil kunne gi nordflaggermusa dårligere kår i konkurranse med sørflaggermusa (Eptesicus serotinus). Overvåkningsserier av flaggermus i dvale kunne viste verken en positiv eller negativ trend for nordflaggermus (Haysom mfl. 2013).

I Sverige finner overvintringen sted i hus, kjellere, gruver og grotter, som regel enkeltvis eller i små grupper. Arten påtreffes regulært i dvale i sørøstnorske gruve-ganger. Men også her til lands har arten blitt funnet i kjellere, grotter, bunkers og andre underjordiske anlegg (Isaksen mfl. 2009 med referanser). De fåtallige funnene av overvintrende dyr i gruveganger i Fennoskandia tilsier at brorparten av nordflaggermusene bruker andre tilholdssteder om vinteren. Både tilfeldige funn, radiotelemetri og bruk av ultralydloggere gjør det sannsynlig at arten overvintrer i steinrøyser, fjellsprekker og i bakken (van der Kooij 1999, Frafjord 2007, Michaelsen og Grimstad 2008, Michaelsen mfl. 2013, Schneider og Fritzén 2020 og Blomberg mfl. 2020). Formodentlig forekommer overvintring i hus også hos oss, men dette påvises sjelden. Temperaturen på overvintringsstedet ligger ofte rundt 0–2 ºC, og temperaturer ned til -5 ºC har blitt registrert. Dyr i dvale eller dvalelignende tilstand er i Sør-Norge påtruffet fra midten av oktober til slutten av april, i Troms allerede fra slutten av september. Individer kan bytte overvintringssted i løpet av vinteren (Isaksen mfl. 2009 med referanser).

På Gotland i Sverige ble det utført linjetakseringer med ultralyddetektor og bil i fem perioder siden 1980. Fra 2005 til 2014 sank antall registrerte nordflaggermus med ca. 50% (5% årlig)(Ahlén og Ahlén 2015). Forfatterne rapporterer at minskningen først og fremst gjelder de største skogsområdene der skogsdriften gjennom flatehogst har redusert andelen gammelskog og fremmet ung og ensartet skog. De nevner også vindkraft som potensiell medvirkende dødsårsak.

Rydell mfl. (2018) gir en oversikt av vintertellinger i tre gruvekomplekser i Sør-Sverige. Tre av gruvene har et tresifret antall flaggermus og ble mer eller mindre regelmessig sjekket for flaggermus fra 1980 til 2017. Selv om nordflaggermus forekommer i lavt antall i begge gruvene og datagrunnlaget er begrenset, viser arten en signifikant nedgang, mens de andre flaggermusartene ikke går ned eller øker i antall. Nedgangen er spesielt tydelig fra 2000. Forfatterne diskuterer en mulig negativ effekt av klimaforandringer med henvisning til at skogflaggermus (Myotis brandtii), som også er tilpasset et nordlig og kaldt klima, øker i antall. De antyder at årsaken i nedgangen i antall nordflaggermus kan ligge i utskifting av gatelysene fra kvikksølvdamplamper og høytrykk natriumarmaturer til LED-og halogen-lamper, som tiltrekker færre insekter og dermed kan ha redusert næringsutvalget til nordflaggermusene, som er kjent for å jakte rundt gatebelysning (Rydell mfl. 2018).

Det foreligger også et større datagrunnlag fra Sverige, med linjetakseringer med ultralyd og bil fra et område nær de ovennevnte gruveundersøkelsene. Rydell mfl. (2020) gjennomførte takseringene med samme metodikk og ukentlige mellomrom både i 1988-1990 og i 2016-2017. Transektene inneholdt både strekninger med og uten gatelys. I den andre perioden var kvikksølvdamplamper i gatelysene byttet ut med høytrykk natriumarmaturer. Flaggermusaktiviteten ved strekningene uten gatelys hadde gått ned med nesten 60% (3% årlig), mens aktiviteten ved strekningene med gatelys hadde gått ned med 85% (6% årlig). Forfatterne nevner habitatforandringer som færre husdyr på gårdene, at kuer har blitt erstattet med sau og hest, og at andel gammelskog har gått ned og blitt erstattet med produksjonsskog. Videre bemerker de at den årlige gjennomsnittstemperaturen har økt med 0.8 °C og at vekstsesongen har blitt en uke lengre i løpet av disse 30 årene. At nedgang i aktivitet er så forskjellig mellom strekninger uten og med gatelys, og at nedgangen er størst på strekninger med gatelys, tolker de imidlertid som at forandringen i type belysning må ha bidratt vesentlig til den observerte nedgangen. Dvergflaggermusa (Pipistrellus pygmaeus) økte for øvrig betraktelig i antall i de samme årene. Om denne arten kun har okkupert en nisje som ble ledig, eller om den har fått overtak i et konkurranseforhold med nordflaggermus, er uvisst (Rydell mfl. 2020). Forfatterne mener at nordflaggermus har gått ned med nesten 60% i landskapet som helhet og at denne nedgangen trolig har foregått over store deler av Skandinavia. Dessverre gir studien ingen svar på når og hvor fort denne nedgangen har foregått.

Grunnet de ovennevnte studiene har nordflaggermus i den siste svenske rødlistevurderingen blitt oppgradert fra LC til NT.

Frafjord (2013) studerte siden 2000 verdens nordligste yngleforekomst av nordflaggermus i indre Troms. Fra 2005 til 2012 gikk antall hunndyr i syv kolonier ned med 70% (8.8% årlig). For hovedkolonien som talte opptil 135 dyr, og som ble overvåket gjennom 13 sommersesonger, kunne nedgangen relateres til perioder med tynt snødekke og sterk frost. Når man går ut fra at dyrene for det meste overvintrer i (under) bakken, vil reduksjon av snølaget føre til at telen når dypere og dermed ta livet av dyr som ligger i dvale. Tynt snødekke i observasjonsperioden skyldtes redusert nedbørsmengde og økning av perioder der temperaturen kom over null. Forfatteren ser dette i sammenheng med predikerte klimaforandringer (Frafjord 2013). Nedgangen var imidlertid ikke helt entydig for alle kolonier. To kolonier økte i omfang mot slutten av perioden og det foregikk tydeligvis flytting av dyr mellom kolonier. Bestanden skal siden også har tatt seg noe opp (Karl Frafjord, pers. medd.)

Det foreligger tre tidsserier med ultralyddetektor fra Østlandet. Én punkttakseringstudie (14 punkter) ved Østensjøvannet i Oslo med oppstart i 2004, én biltransekt (på 39 km) fra Nordre Follo/Ås/Oslo med oppstart i 2005/2007 (begge utført av Kjell Isaksen) og én kombinert biltransekt (på 113 km) med punkttakseringer (12 punkter) fra Vestfold med oppstart i 2005 (utført av Magne Flåten). Alle tre takseringsserier viser en signifikant nedgang (varierende mellom 45 og 80%; 2.8-5% årlig) i nordflaggermusaktivitet frem til 2020. Isaksen (pers. medd.) påpeker at tre av bunnårene i dataserien fra Østensjøvannet sammenfaller med år med mye vasspest, også Flåten (pers. medd.) viser til at gjengroing i dammer og senkning av vannstanden ved noen av punkttakseringene kan være forklarende for noe av nedgangen. Flåten nevner ellers minkende grøntareal, oppdyrking av randsoner, nedgang i blomsterplanter og bruk av plantevernmidler som mulige påvirkninger. En grundig analyse av dataene er påtenkt.

Michaelsen mfl. (in prep.) undersøkte i 2013-2014 eksperimentelt effekten av å bytte av gatelys på nordflaggermusaktiviteten i Ålesund. Aktiviteten ved gatelysene sank med hele 90% fra det ene året der kvikksølvdamplamper ble brukt, til det andre året der disse hadde blitt erstattet med LED-lamper. Forskjellen var like stor i et eksperiment (i 2015) der gatelys med ulik type lamper ble undersøkt samtidig. Forfatterne så også at nordflaggermusaktiviteten i områder utenfor gatelysene økte da LED-lampene ble introdusert. De poengterer at nordflaggermusbestanden ikke nødvendigvis avtar når gatelysene får LED-belysning, men at dyrene må skifte jaktstrategi for å få tak i nok næring. Dermed vil de trolig konkurrere mer med andre – lysskye – flaggermusarter enn de gjorde før gatebelysningen ble forandret. Utfallet av den konkurransen er uviss (Michaelsen mfl. in prep).

Den lengste sammenhengende tidsserie av flaggermustellinger i Norge utgjør vinterregistreringene i et titalls gruver fordelt på fylkene Buskerud, Oslo, Akershus og Oppland og utført i regi av Norsk Zoologisk Forening. Her har det siden 1996 blitt registrert flaggermus i dvale med uforandret metodikk. En analyse av syv av gruvene viser en 40% (1.6% årlig) nedgang for nordflaggermus. Nedgangen er sterkest frem til 2007 for deretter å flate ut. I kontrast til denne negative trenden for nordflaggermus, viste brunlangøre (Plecotus auritus) og artsparet skjegg/skogflaggermus (Myotis mystacinus /brandtiiviser en sterk fremgang til 2007 (NZFs flaggermusgruppe). De Bruyn (mfl. 2021) observerte at den hardføre flaggermusarten bredøre (Barbastella barbastellus) i økende grad brukte overjordiske lokaliteter til vinterdvalen når vintrene var varmere. Et slikt bytte av dvalested kan man også tenke seg hos nordflaggermus, som også foretrekker lave temperaturer under dvalen. Resultatene fra sommerregistreringene tyder imidlertid på at den observerte nedgangen i gruvene har andre årsaker. En påbegynt analyse av dataene har heller ikke funnet noen sterk sammenheng mellom den negative trenden og klimatiske faktorer.

Vurdering:

Sommerregistreringene i både Norge og Sverige viser en markant nedgang i nordflaggermusaktivitet. Studier av effekter av ulike typer belysning har tydelig vist at utskifting av kvikksølvdamplamper i gatelysene til høytrykk natriumarmaturer og LED-lamper fører til en stor nedgang i nordflaggermusaktivitet ved gatelys. Det er også godt dokumentert at det er mindre nordflaggermusaktivitet ved veistrekninger uten gatelys enn det var tidligere. Registreringer av flaggermus i dvale i både Sverige og Norge viser dessuten en sterk nedgang i antall nordflaggermus. Samlet sett gir dataene grunnlag for å slå fast at nordflaggermusa gjennomgår en faktisk bestandsreduksjon og ikke bare et skift i jaktområder. Ettersom denne nedgangen foregår i både bynære og landlige omgivelser, er det ikke urimelig å anta at den gjelder for brorparten av populasjonene. Betydningen av andre faktorer enn skiftet i type gatelys er foreløpig uviss. I Nord-Norge ser det ut som reduksjon av snølaget har en vesentlig effekt på flaggermusenes overlevelse. En slik effekt kan man også forvente i (sub)alpine områder i Sør-Norge. Geografien her gir imidlertid flaggermusene et større spektrum av frostfrie overvintringssteder i relativ kort avstand fra sommerområdene. Forandring i arealutnyttelse og gjengroing/tørrlegging av våtmark kan også spille inn. Både i Troms (Frafjord 2013) og i landet for øvrig (NZFs flaggermustelefon) blir nordflaggermus i økende grad stengt ute fra bygninger. Økt isolering av boliger og opphør av vedfyring (og dermed av oppvarming av loft etc.) kan også spille negativt inn på ynglekolonier (Jens Rydell, pers. medd.).

Når man tar utgangspunkt i en generasjonstid på 6.6 år (Coroiu 2016) og vurderingsperioden som tilsvarer tre ganger generasjonstiden (20 år) viser de norske gruvetellingene en nedgang på 32%, som er over grenseverdien for VU etter A2 kriteriet (30%). Denne nedgangen er mindre enn den som har blitt observert om sommeren. Nedgangen om sommeren kan imidlertid delvis relateres til at dyrene kan ha oppsøkt andre næringshabitater.

Konklusjon:

Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii) vurderes som sårbar VU etter kriterium A2(b).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

A2(b)
Gå til ordliste

Artens kriterier Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse done
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
- arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
  
  Generasjonstiden er på 6,6 år som gir en vurderingsperiode på 19,8 år
  - CR kritisk truet ≥ 90 %
  - EN sterkt truet ≥ 70 %
  - VU sårbar ≥ 50 %
  - NT nær truet ≥ 25 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid done
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 6,6 år som gir en vurderingsperiode på 19,8 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Estimert verdi: 32 %.
  Mest trolig er den 32 %.
  
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten done
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon
  Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
  
  Generasjonstiden er på 6,6 år som gir en vurderingsperiode på 19,8 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon
  Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 6,6 år som gir en vurderingsperiode på 19,8 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
- arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde
  Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
  - CR kritisk truet < 100 km²
  - EN sterkt truet < 5000 km²
  - VU sårbar < 20 000 km²
  - NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal
  Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
  - CR kritisk truet < 10 km²
  - EN sterkt truet < 500 km²
  - VU sårbar < 2000 km²
  - NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
  - arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
    
    circle i - Kraftig fragmentert populasjon
    
    circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
    
    arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
    
    CR kritisk truet = 1 antall
    
    EN sterkt truet ≤ 5 antall
    
    VU sårbar ≤ 10 antall
    
    NT nær truet ≤ 20 antall
  - arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
    
    circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
  - arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet
  
  B-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
- arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang
  Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
  
  Generasjonstiden er på 6,6 år som gir en vurderingsperiode på 19,8 år
  
  Alternativ for < individ
  - 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
  - 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
  - 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
  - 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
  Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
- arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
  - circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
    Alternativ for < individ
    
    50 ≤ 50 individ
    
    250 ≤ 250 individ
    
    1000 ≤ 1000 individ
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
    Alternativ for < individ
    
    90 > 90 %
    
    95 > 95 %
    
    100 100 %
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
    Alternativ for < individ
    
    JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet
  
  C-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
- arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
  - CR kritisk truet < 50 individ
  - EN sterkt truet < 250 individ
  - VU sårbar < 1000 individ
  - NT nær truet < 2000 individ
- arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
  Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
  - VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
  - NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra LC til VU siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.

Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
- arrow_drop_down arrow_right Landbruk done
  - arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
    - circle Oppdyrking
    - circle Drenering (grøfting)
    - circle Slått
    - circle Torvbryting
    - circle Slått
    - circle Endrede frøblandinger
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt) done
    - arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel done
      - circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) done
        
        Omfang
        Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
        
        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
        
        Tidsrom
        Pågående
      - circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
      - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger) done
        
        Omfang
        Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
        
        Alvorlighetsgrad
        Ubetydelig/ingen nedgang
        
        Tidsrom
        Pågående
      - circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
      - circle Gjødsling
      - circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
      - circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
      - circle Andre faktorer
    - arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
      - circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
      - circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
      - circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
      - circle Andre faktorer
    - circle Skogbrannslukking
  - arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
    - circle Tråkk
    - circle Beite
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift done
    - circle Slått
    - circle Beite done
      
      Omfang
      Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      
      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Tråkk og motorferdsel
    - circle Lyngbrenning
    - circle Plukkhogst
    - circle Tynning
    - circle Vedhogst
    - circle Styving
    - circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
  - arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
    - circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
    - circle Industri/næringsutbygging
    - circle Boligbebyggelse/boligutbygging
    - circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
    - circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
    - circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
    - circle Kraftledninger
    - circle Vindkraftutbygging
    - circle Rassikring
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
    - circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Opphørt tråkk og motorferdsel
    - circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
    - circle Endret bygningstruktur
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
    - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
    - circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
    - circle Forbedret hygiene innendørs
    - circle Branner
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø done
  - circle Ferskvannsakvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
  - circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
  - circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
  - circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging done
    
    Omfang
    Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
  - circle Marin akvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
  - circle Åpning av innløp til poller
  - circle Bunntråling
  - circle Taretråling/tangskjering
  - circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Forurensing
- arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
  - circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right I vann
  - circle Næringssalter og organiske næringstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Oljeutslipp
  - circle Sur nedbør
  - circle Kalking
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
  - circle Bakkenært ozon
  - circle NOx-forbindelser
  - circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
  - circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
  - circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Høsting
- circle Regulert jakt, fangst eller fiske
- circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
- circle Flora-/faunakriminalitet
- circle Sanking/høsting
- circle Indirekte via høsting av artens næring
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet done
- arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner done
  - circle Ledninger, master, byggninger
  - circle Vindmøller done
    
    Omfang
    Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Kjøretøy
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Bifangst
  - arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
    - circle Kroking
    - circle Garnfangst
    - circle Tråling
    - circle Dynamitt
    - circle Forgiftning
  - arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
    - circle Feller, snarer, nett
    - circle Skyting
    - circle Forgiftning
arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Påvirker habitatet
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter done
- circle Konkurrenter done
  
  Omfang
  Ukjent
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Predatorer
- circle Byttedyr/næringskilde
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Mutualisme
- circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer done

Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)

Alvorlighetsgrad
Ukjent

Tidsrom
Pågående
- arrow_drop_down arrow_right Regionale
  - circle Endringer i nedbørsmengde
  - circle Temperaturendring
- arrow_drop_down arrow_right Lokale
  - circle Endringer i lokale lysforhold
  - circle Endringer i lokale temperaturforhold
  - circle Endrede lokale fuktighetsforhold
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
- circle Tørke
- circle Stormer
- circle Oversvømmelser
- circle Ekstreme temperaturer
- circle Branner
- circle Vulkaner
- circle Ras/skred
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse done
- circle Rekreasjon/turisme
- circle Forskning
- circle Krig/sivil uro
- circle Transport
- circle Branner
- circle Innsamling
- circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- circle Andre done
  
  Omfang
  Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  
  Tidsrom
  Pågående
circle Andre
circle Ukjent
circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

Region Forekomst
Grønlandshavet
Ingen
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen
Barentshavet sør
Ingen
Norskehavet
Ingen
Nordsjøen
Ingen
Jan Mayen
Ingen
Finnmark
Ingen
Troms
Kjent
Nordland
Kjent
Trøndelag
Kjent
Møre og Romsdal
Kjent
Sogn og Fjordane
Kjent
Hordaland
Kjent
Rogaland
Kjent
Vest-Agder
Kjent
Aust-Agder
Kjent
Telemark
Kjent
Vestfold
Kjent
Buskerud
Kjent
Oppland
Kjent
Hedmark
Kjent
Oslo og Akershus
Kjent
Østfold
Kjent

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
1 - 5 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 6,6 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

Ahlén I og Ahlén J (2015). Gotlands fladdermusfauna 2014, arternas status och förändringar. Länsstyrelsen i Gotlands län, Visby, report 2015: 9. 19 s + vedlegg..
Ahlén I, Baagøe H og Bach L (2009). Behavior of scandinavian bats during migration and foraging at sea. Journal of Mammalogy 90 (6): 1318-1323.
Bangjord G og Tilseth E (2020). Flaggermus i Trøndelag 2020. Tiltak, overvåking og kartlegging. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 36 s.
Blomberg A, Vasko, V, Meierhofer MB, Johnson JS, Eeva T, Lilley TM (2020). Winter activity of boreal bats. https://doi.org/10.1101/2020.10.19.345124
Boshamer JPC og Bekker JP (2008). Nathusius’ pipistrelles (Pipistrellus nathusii) and other species of bats on offshore platforms in the Dutch sector of the North Sea. Lutra 51 (1): 17–36.
Coroiu I (2016). Eptesicus nilssonii. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T7910A22116204.
De Bruyn L, Gyselings R, Kirkpatrick L, Rachwald A, Apoznanski G og Kokurewicz T (2021). Temperature driven hibernation site use in the Western barbastelle Barbastella barbastellus (Schreber,1774). Scientific reports 11: 1464. https://doi.org/10.1038/s41598-020-80720-4
Dietz, C., Helversen, O. von and Nill, D. (2009). Bats of Britain, Europe & Nortwest Africa. A & C Black Publishers Ltd., London. 400 pp.
Frafjord K (2001). Flaggermus nord for polarsirkelen. Fauna 54 (4): 124–131.
Frafjord K (2007). Mulige overvintringsplasser for nordflaggermus Eptesicus nilssonii i Nord-Norge. Fauna 60 (3-4): 246 - 254.
Frafjord K (2013). Climate change reduces the world's northernmost bat population. S. 75 - 87 i: Geyer GA (red.) (2013). Bats. Phylogeny and Evolutionary Insights, Conservation Strategies and Role in Disease Transmission. Nova Biomedical.
Gerell R og Rydell J (2001). Eptesicus nilssonii (Keyserling et Blasius, 1839) – Nordfledermaus. S. 561–581 i: Krapp F (red.). Handbuch der Säugetiere Europas. Band 4/I: Chiroptera I. AULA-Verlag, Wiebelsheim.
Haupt M, Menzler S og Schmidt S (2006). Flexibility of Habitat Use in Eptesicus nilssonii: Does the Species Profit from Anthropogenically Altered Habitats?. Journal of Mammalogy 87 (2): 351–361.
Haysom K, Dekker J, Russ J, van der Meij T og van Strien A. 2013.European bat population trends. A prototype biodiversity indicator. EEA Technical report. No 19/2013. European Environment Agency, 2013. 40 s + Vedlegg. https://www.eea.europa.eu/publications/european-bat-population-trends-2013
Isaksen, K. (red.), Klann, M., van der Kooij, J., Michaelsen, T.C., Olsen, K.M., Starholm, T., Sunding, C.F., Sunding, M.F. & Syvertsen, P.O. (2009). Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 13.: 124 s. (PDF-dokument).
López-Baucells A og Burgin CJ (2019). Northern Serotine Eptesicus nilssonii S. 851-852 i : Wilson DE og Mittermeier RA (Red.). Handbook of the Mammals of the World. Volume 9. Bats. Lynx Edicions, Barcelona.
Meinig H, Boye P, Dähne M, Hutterer R og Lang J (2020): Rote Liste und Gesamtartenliste der Säugetiere (Mammalia) Deutschlands. Naturschutz und Biologische Vielfalt 170 (2). 73 s.
Michaelsen TC og Grimstad KJ (2008). Rock scree – a new habitat for bats. Nyctalus 13 (2–3): 122–126.
Michaelsen TC, Olsen O og Grimstad KJ (2013). Roosts used by bats in late autumn and winter at northern latitudes in Norway. Folia Zoologica 62: 297–304. https://doi.org/10.25225/fozo.v62.i4.a7.2013
Olsen O og Michaelsen TC (2007). Forflytning av nordflaggermus Eptesicus nilssonii til holmer ytterst på kysten på sensommeren/tidlig høst. Fauna 60 (3-4): 255-257.
Petersen A, Jensen JK, Bloch PJB og Ingimarsson F (2014). A Review of the Occurrence of Bats (Chiroptera) on Islands in the North East Atlantic and on North Sea Installations. Acta Chiropterologica 16 (1): 169-195.
Rydell J (1991). Seasonal use of illuminated areas by foraging northern bats Eptesicus nilssoni. Holarctic Ecology 14 (3): 203–207.
Rydell J (1992). Exploitation of insects around street-lamps by bats in Sweden. Functional Ecology 6 (6): 744–750.
Rydell J, Eklöf J, Fransson H og Lind S (2018). Longterm increase in hibernating bats in Swedish mines – effect of global warming?. Acta Chiropterologica 20: 421–426. doi:10.3161/ 15081109ACC2018.20.2.012
Rydell J, Elfström M, Eklöf J og Sánchez-Navarro S (2020). Dramatic decline of northern bat Eptesicus nilssonii in Sweden over 30 years. Royal Society open science 7: 191754. http://dx.doi.org/10.1098/rsos.191754
Schneider M og Fritzén NR (2020). Flador och deras insektproduktion – betydelsen för lokala och migrerande fladdermöss i Kvarken. Delrapport inom Interreg Botnia Atlantica projekt Kvarken Flada. 72 s.
van der Kooij J (1999). Nordflaggermus Eptesicus nilssonii funnet i steinrøys. Fauna 52(4): 208-211.

Sitering

Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av nordflaggermus Eptesicus nilssonii for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31779. Nedlastet 21.11.2024

Til artssiden

Utvikling

2021: VU sårbar
2015: LC livskraftig
2010: LC livskraftig

Videre lesning

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Om Rødlista keyboard_arrow_right

Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right

Vurdering av nordflaggermus Eptesicus nilssonii (Keyserling and Blasius, 1839)