Vurdering av fjellrype Lagopus muta (Montin, 1781)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Fjellrype (Lagopus muta) har i hovedsak tilhold høyt til fjells, men finnes helt ned til sjøen i nordligere deler av Norge. Føden består hovedsakelig av plantemateriale. Fjellrypa er en standfugl som finnes over hele landet der det er egnet habitat.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden varierer mye, men ble i 2015 anslått å være i intervallet 200 000-400 000 individer, og den ble da vurdert som i nedgang (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for fjellrype er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammet «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser markante bestandsvariasjoner mellom år, men en tydelig økning i bestanden i perioden 2010-2019. Fjellrypa har, som lirypa, naturlige sykliske variasjoner i kyllingproduksjon og hekkebestand, gjerne med 3-4 år mellom bestandstopper. Produksjonstopper kan utebli og resultere i perioder med lave rypebestander. Slike situasjoner har man erfart gjentatte ganger i løpet av en 140-årsperiode (Pedersen & Karlsen 2007; Hjeljord 2015).
Store variasjoner i høstbestander og perioder med kraftig bestandsnedgang ser derfor ut til å være et naturlig fenomen for rype. I Sverige ble bestanden estimert til 76 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), og også her er det store variasjoner i bestanden mellom år, men den ansees å være økende (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland er bestanden, som ble estimert til 6000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), stabil (Hyvärinen et al. 2019).
På den europeiske rødlista er arten vurdert som nær truet NT basert på negative bestandstrender (BirdLife International 2015a; 2017).
Påvirkninger:
Bestander av hønsefugl, som fjellrypa, kan påvirkes av høsting (Sandercock et al. 2011).Endringer i forvaltningsregimer, som for eksempel dag- og/eller sesongkvoter og restriksjoner i kortsalg, kan være virkemidler som reduserer risikoen for overbeskatning. Klimaendringer kan også påvirke bestander av fugl som hekker i fjellet, slik som fjellrypa (Lehikoinen et al. 2018; Nilsen et al. 2020).
En økning i bestander av mesopredatorer (for eksempel rødrev) kan virke negativt på bakkehekkende fugl som hønsefugl, spesielt dersom smågnagerbestandene er lave (Breisjøberget et al. 2018).
Konklusjon:
Fjellrype (Lagopus muta) vurderes som livskraftig LC, på bakgrunn av overvåkingsdata. Årsaken til endring av kategori fra Rødlista 2015, hvor arten ble vurdert som nær truet NT, er stabilisering av bestanden.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herÅrsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NT til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Reell populasjonsendring.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Artfakta från Artdatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- BirdLife International. (2015a). European Red List of Birds. Luxenbourg: Office for official publications of the European Communities. 70 s. https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/RL-4-020.pdf
- Breisjøberget, J. I., Odden, M., Wegge, P., Zimmermann, B. & Andreassen, H. (2018). The alternative prey hypothesis revisited: Still valid for willow ptarmigan population dynamics. Plos One 13 (6): e0197289 https://doi.org/10.1371/journal.pone.0197289
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hjeljord, O. (2015). Ryper før og nå. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). INA fagrapport 30: 28 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Lehikoinen, A., Brotons, L., Calladine, J., Campedelli, T., Escandell, V., Flousek, J., Grueneberg, C., Haas, F., Harris, S., Herrando, S., Husby, M., Jiguet, F., Kålås, J.A., Lindström, Å., Lorrillière, R., Molina, B., Pladevall, C., Calvi, G., Sattler, T., Schmid, H., Sirkiä, P.M., Teufelbauer, N. & Trautmann, S. (2018). Declining population trends of European mountain birds. Global Change Biology DOI: 10.1111/gcb.14522.
- Nilsen, E. B., Moa, P. F., Brøseth, H., Pedersen, H. C. & Hagen, B. R. (2020). Survival and Migration of Rock Ptarmigan in Central Scandinavia. Frontiers in Ecology and Evolution 8: 34 10.3389/fevo.2020.00034
- Pedersen, H. C. & Karlsen, D. H. (2007). Alt om rypa. Tun Forlag, Oslo.
- Sandercock, B. K., Nilsen, E. B., Brøseth, H. & Pedersen, H. C. (2011). Is hunting mortality additive or compensatory to natural mortality? Effects of experimental harvest on the survival and cause-specific mortality of willow ptarmigan. Journal of Animal Ecology 80: 244–258.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av fjellrype Lagopus muta for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31754
