Vurdering av hengegras Arctophila fulva (Trin.) Andersson
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Hengegras Arctophila fulva er et flerårig gras med krypende jordstengel og klondannelse. Arten har frøreproduksjon, og fruktene spres trolig bare med vatn og fugl. Den klonale veksten er helt lokal og fører i beste fall til en spredning nedstrøms med biter av jordstengelen (en 'source-sink'-situasjon som neppe er effektiv reproduksjon).
Generasjonstida er satt til 25 år, dvs. en vurderingsperiode på 75 år. Arten vokser i grunt ferskvatn og på vasskanter på finmateriale. Hengegras er kjent fra to delområder i Norge: på Finnmarksvidda og i Jotunheimen.
I Finnmark er den kjent fra Fi Kautokeino der den vokser i Gåruvuoppi, ei evje i Kautokeinoelva ved Kautokeino kirkested, og uspesifisert ved sørenden av sjøen Ladnatjavri. Arnesen (2015) rapporterer at hele vassdraget fra Galanitu nedstrøms til Virdneguoika ble undersøkt i 2013 uten nye funn. Den eneste sikkert lokaliserte forekomsten ved Gåruvuoppi er kontinuerlig utsatt for kloakk og andre utslipp fra bebyggelsen i Kautokeino og har tidvis siden den ble funnet i 1980 (Elven & Johansen 1981) vært nesten utryddet (se Elven 1983).
Forekomsten ble befart i 1984 og funnet å være skrøpelig (Høiland 1986).
Den ble gjenbefart i 1996 og hadde da tatt seg opp, med mange fertile strå (Anonym 1996).
Arten hadde en noe større utbredelse i Gåruvuoppi i 2004, men ved undersøkelser av Arnesen i 2013 (Arnesen 2015) ble det bare funnet to små kloner innerst i Gåruvuoppi. Befaring i 2021 (R. Elven) ble hindret av høy vannstand, men én klon ble avstands-observert. Det er uvisst om koloniene er resultat av frøformering eller av vegetativ spredning ved opprevne jordstengler, mest sannsynlig det siste.
I Jotunheimen oppdager R. Elven i 2012 hengegras i flomsonen langs elva Finna i Jotunheimen i Op Lom (Elven & Fremstad 2012).
Tusenvis av skudd ble funnet langs ca. 3 km av Finna, men bare 10 blomstrende skudd ble funnet. Bestanden er kraftig beitet av storfe og sau, og dette forklarer nok at så få blomsterstander ble observert, men løsrevne skudd av hengegras rotslår lett slik at den vegetative formeringen trolig til en viss grad blir fremmet av tråkk og beiting. B.H. Larsen og G. Høitomt kartla hengegras i detalj ved Finna i 2019 og 2020 og det siteres her fra innsynskommentaren (ved B.H. Larsen): "Kartleggingen resulterte i 64 forekomster (= minst 20 meter mellom planter) ... mellom Sterringen og Odden sæter øst for Breidstulen. Arten ble påvist 2,3 km lenger opp langs Finna enn i 2012. Det ble ikke gjort nye funn lenger ned etter Finna. Forekomstene varierte fra noen få planter til store og tette bestander som dekket et areal på nærmere 700 m2 og inneholdt flere 10.000 skudd. Samlet elvestrekning med funn av hengegras var 5,8 km, og totalt forekomstareal var i overkant av 3,4 daa. Skjerming mot beite [i et forsøksfelt] nedenfor Bøiesætren på Breidstulen var svært vellykket. Her var det anslagsvis 20 ganger flere skudd med blomsterstand enn i de bestandene som ble beitet." Den intense beitingen i Finndalen (fellesbeite for bygdene) er trolig ikke av ny dato iflg B.H. Larsen, som sier at gårder i Lom og Skjåk har setret her minst fra 1600-tallet og med mer intensiv beiting på 1800-talet og i første halvdel av 1900-tallet enn i dag. Finna-forekomsten er ca. 820 km vekk fra de nærmeste andre kjente lokalitetene for arten, dvs. innerst i Bottenvika i Finland og Sverige, og ca. 1020 km fra lokalitetene i Kautokeino. Finna-forekomsten er derfor sterkt isolert og den sørligste i Europa (Hultén & Fries 1986).
Arten omtales og diskuteres med kart hos Elven et al. (2013).
Hengegras er en i hovedsak arktisk sirkumpolær art, men den er meget sjelden på fastlandet i Nord-Europa vest for Kvitsjøen. Den er kjent fra fire vidt atskilte populasjoner/grupper: én ved Ponoj på østsiden av Kolahalvøya, én i Kautokeino, en tidligere stor gruppe langs Torniojoki langs grensa mellom Sverige og Finland og langs kysten innerst i Bottenvika (nå sterkt redusert), og nå fra 2012 i Lom i Jotunheimen.
Plantene i Jotunheimen og i Finnmark hører trolig til to ulike raser, men det er (såvidt vi vet) ikke publisert noen tilfredsstillende oppdeling i raser for hengegras. Blomsterstanden hos plantene langs Finna ligner mer på planter fra Svalbard enn fra Finnmark. Det kan derfor være fuglespredning fra Svalbard som er bakgrunnen for bestanden langs Finna (Elven & Fremstad 2012).
Plantene i Finnmark ligner på plantene på Kolahalvøya og på Bjørnøya. Plantene ved Bottenvika og Torniojoki er ulik begge disse andre typene og er beskrevet som en var. pendula. De seks innbyrdes sterkt isolerte forekomstgruppene på Svalbard, Bjørnøya, i Finnmark, på Kolahalvøya, i Nord-Sverige og Nord-Finland, og i Jotunheimen synes derfor å høre til tre ulike raser som skiller seg morfologisk, og som kan ha ulike geografiske opphav. Hører materialet fra fastlands-Norge til to raser, som vi tror, er Finnmarks-planten kritisk truet (CR) mens Jotunheimen-planten trolig er sterkt truet (EN).
Rasen i Nord-Sverige og Nord-Finland er i sterk tilbakegang.
Hengegras vurderes som sterkt truet (EN) ut fra B-kriteriet, på grunn av et ørlite forekomstareal (kjent 20 km2) i en kraftig fragmentert utbredelse og med pågående tilbakegang. Dette er en nedgradering fra kritisk truet (CR) i forrige rødlistevurdering på grunn av at vi har oppjustert antall reproduksjonsdyktige individer meget sterkt under D-kriteriet, på grunn av nye undersøkelser i Jotunheimen.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
B2a(i)b(iii,v)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 25 år som gir en vurderingsperiode på 75 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 25 år som gir en vurderingsperiode på 75 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 25 år som gir en vurderingsperiode på 75 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 25 år som gir en vurderingsperiode på 75 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 32 km².
Verdien antas å ligge mellom 20 km² og 60 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
EN Kombinasjon av B1/B2 og underkriteriene gir til sammen kategori sterkt truet EN
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 37 000 individ.
Verdien antas å ligge mellom 10 000 individ og 100 000 individ.
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 25 år som gir en vurderingsperiode på 75 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 37 000 individ.
Verdien antas å ligge mellom 10 000 individ og 100 000 individ.
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra CR til EN siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
-
Beite
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
-
Næringssalter og organiske næringstoffer
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Næringssalter og organiske næringstoffer
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 25 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Anonym. (1996). Hovedfagsekskursjonen (BB304) til Finnmark og Nord-Troms 1996. Universitetet i Bergen, Botanisk inst.
- Arnesen, G. (2015). Hengegras i Alta-Kautokeino - status per 2013. Ecofact rapport 447: 8 s.
- Elven, R. (1983). Slutten for hengegraset i Kautokeino?. Polarflokken. 7: 110-111.
- Elven, R. & Fremstad, E. (2012). Hengegras Arctophila fulva funnet i Sør-Norge. Blyttia 70: 237--243.
- Elven, R. & Johansen, V. (1981). Hengegras - Arctophila fulva - ny for Norge. Blyttia. 39: 27-31.
- Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen, O. (2013). Distribution maps of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Academika Publishing, Trondheim
- Hultén, E. & Fries, M. (1986). Atlas of North European vascular plants north of the tropic of cancer. I-III. Koeltz Scientific Books, Königstein. 1-1172.
- Høiland, K. (1986). Utsatte plante-arter i Nord-Norge. Spesiell del. Økoforsk Rapp. 1986-1: 1-33.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av hengegras Arctophila fulva for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3164. Nedlastet 02.11.2024
Utvikling
- 2021: EN sterkt truet
- 2015: CR kritisk truet
- 2010: CR kritisk truet