- Rødlista for arter 2021 >
- Svalbard >
- Puccinellia phryganodes subsp. neoarctica
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Amerikateppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. neoarctica (Á.Löve & D.Löve) Elven
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Underarten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Amerikansk teppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. neoarctica vurderes ikke (NE) på grunn av at det er usikkert om den forekommer på Svalbard. Den er en flerårig urt med vegetativ (aseksuell) formering med skuddfragmenter som blir spredt med havstrømmer. Generasjonstida er satt til 25 år, dvs. en vurderingsperiode på 75 år. Arten P. phryganodes har én seksuell og frøproduserende underart i området rundt Bergingstredet (subsp. phryganodes) og minst tre aseksuelle underarter sirkumpolart. Hoveddelen av plantene på Svalbard hører til subsp. vilfoidea, begrenset til (endemisk for) Svalbard og Novaja Semlja, men noen få bestander på Spitsbergen og på Prins Karls Forland har morfologiske trekk som samsvarer bedre med den nordamerikanske og grønlandske underarten: subsp. neoarctica. Slike planter er foreløpig kjent fra fire lokaliteter på Svalbard, men er trolig oversett: Velkomstpynten og Biscayerhuken i Haakon VII Land, Fuglehuken på Prins Karls Forland, og Bohemanneset i Oscar II Land. Ingen tilbakegang er antydet eller forventet. Forekomstene på Svalbard ble først antydet av Sørensen (1953) i hans revisjon av arktiske Puccinellia. Planten er knyttet til strandeng og til strandberg som regelmessig får sjøsprøyt. Forekomstene på Svalbard er de eneste kjente i Eurasia, dersom identifiseringen er korrekt. Planten vil dermed være en norsk ansvarsplante, i europeisk sammenheng, men se Føreid (2012) som ikke er overbevist om at vi har denne rasen på Svalbard. Inntil videre bekreftelse av identiteten, vurderes denne planten ikke.
Forklaring på kategori
Hvorfor er underarten ikke vurdert NE?
Underarten er ikke forsøkt rødlistevurdert fordi underarten eller artsgruppen den tilhører har uavklart systematikk.
Hvilke arter vurderes?Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne underarten er endret fra NA til NE siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret taksonomisk status.
Vurderingsområde og underartens utbredelse
Gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Habitat
Underartens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Generasjonstid
Underartens generasjonstid er satt til 25 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Føreid, M.K. (2012). Migration history and migration potential of Puccinellia phryganodes. M. sc. Thesis, UNIS, Longyearbyen
- Sørensen, T.W. (1953). A Revision of the Greenland Species of Puccinllia Parl. with contributions to our knowledge of the Arctic Puccinellia Flora in general. Meddelelser om Grønland 136 (3): 1-179.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av amerikateppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. neoarctica for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31554. Nedlastet 23.12.2024
Utvikling
- 2021: NE ikke vurdert
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: VU sårbar