Underarten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Amerikansk teppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. neoarctica vurderes ikke (NE) på grunn av at det er usikkert om den forekommer på Svalbard. Den er en flerårig urt med vegetativ (aseksuell) formering med skuddfragmenter som blir spredt med havstrømmer. Generasjonstida er satt til 25 år, dvs. en vurderingsperiode på 75 år. Arten P. phryganodes har én seksuell og frøproduserende underart i området rundt Bergingstredet (subsp. phryganodes) og minst tre aseksuelle underarter sirkumpolart. Hoveddelen av plantene på Svalbard hører til subsp. vilfoidea, begrenset til (endemisk for) Svalbard og Novaja Semlja, men noen få bestander på Spitsbergen og på Prins Karls Forland har morfologiske trekk som samsvarer bedre med den nordamerikanske og grønlandske underarten: subsp. neoarctica. Slike planter er foreløpig kjent fra fire lokaliteter på Svalbard, men er trolig oversett: Velkomstpynten og Biscayerhuken i Haakon VII Land, Fuglehuken på Prins Karls Forland, og Bohemanneset i Oscar II Land. Ingen tilbakegang er antydet eller forventet. Forekomstene på Svalbard ble først antydet av Sørensen (1953) i hans revisjon av arktiske Puccinellia. Planten er knyttet til strandeng og til strandberg som regelmessig får sjøsprøyt. Forekomstene på Svalbard er de eneste kjente i Eurasia, dersom identifiseringen er korrekt. Planten vil dermed være en norsk ansvarsplante, i europeisk sammenheng, men se Føreid (2012) som ikke er overbevist om at vi har denne rasen på Svalbard. Inntil videre bekreftelse av identiteten, vurderes denne planten ikke.

Forklaring på kategori

Hvorfor er underarten ikke vurdert NE?

Underarten er ikke forsøkt rødlistevurdert fordi underarten eller artsgruppen den tilhører har uavklart systematikk.

Hvilke arter vurderes?

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne underarten er endret fra NA til NE siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret taksonomisk status.

Vurderingsområde og underartens utbredelse

Gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.

Habitat

Underartens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Underartens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Generasjonstid

Underartens generasjonstid er satt til 25 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Føreid, M.K. (2012). Migration history and migration potential of Puccinellia phryganodes. M. sc. Thesis, UNIS, Longyearbyen
  • Sørensen, T.W. (1953). A Revision of the Greenland Species of Puccinllia Parl. with contributions to our knowledge of the Arctic Puccinellia Flora in general. Meddelelser om Grønland 136 (3): 1-179.

Sitering

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av amerikateppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. neoarctica for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31554. Nedlastet 23.12.2024