Vurdering av småsøte Comastoma tenellum (Rottb.) Toyok.

Småsøte Comastoma tenellum er en ett- eller toårig urt med frøspredning. Vurderingsperioden er 10 år. Frøene spres i hovedsak over noen få centimer. Småsøte er knyttet til gras- og urtedominert vegetasjon i fjellet og seterregionen, både til naturlige enger og grasheier og til beitemark og setervoller, og dessuten som hyppig på tørre veikanter. Arten har hatt en stor utbredelse i fjellkjeda (Gjærevoll 1990), men er blitt merkbart sjeldnere i mange seterområder de siste 50 år. Arten har fortsatt stabile populasjoner i kalkområder i fjellet, der den ikke er avhengig av beite. I Sør-Norge inngår den i flere naturtyper i de nordboreale og lågalpine sonene; i Nord-Norge går den enkelte steder ned til havnivå. Arten er begunstiget av beite og er uvanlig følsom for gjengroing etter opphør av beite. Det er trolig i nordboreal sone arten har gått sterkest tilbake. Den ser ut til å ha forsvunnet eller ha gått sterkt tilbake fra mange kommuner, særlig de som ligger i randsonene av utbredelsesområdet. Det er trolig at tilbakegangen langt på vei er avsluttet, og at de gjenværende forekomstene er relativt stabile. Kjent forekomstareal er 832 km2 (basert på funn de siste 20 årene) og vi antar at forekomstarealet er et sted mellom 800 og 1500 km2, noe som gir et beregnet areal på 1010 km2. Globalt er småsøte vidt utbredt i Eurasia, Nord-Amerika og Grønland, men overalt som relativt sjelden og med mange, adskilte delområder. Arten har trolig hatt bedre forhold umiddelbart etter siste istid og er nå noe relikt i de fleste av sine områder, både i Skandinavia og globalt. I Skandinavia er den svakt bisentrisk med et gap mellom Rørosområdet og søndre Nordland.

Småsøte Comastoma tenellum vurderes som livskraftig (LC).

Dette er en nedgradering fra nær truet (NT) i forrige vurderingsrunde, fordi det ikke er grunnlag for å vurdere tilbakegangen i populasjonsstørrelse, verken de siste eller de neste ti årene, som 15% eller mer. Småsøte har under B-kriteriet et noe begrenset forekomstareal (ca. 1000 km2) i kombinasjon med pågående nedgang i forekomstareal, kvalitet og areal av artens habitat og antall reproduksjonsdyktige individ, med dette er ikke utslagsgivende etter IUCNs kriterier fordi forekomstarealet fortsatt er over 500 km2.