Somniosus microcephalus - Rødlista 2021

Rødlista for arter 2021 >
Norge >
Somniosus microcephalus

Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Håkjerring Somniosus microcephalus er en stor (opptil 5,5 m) bentho-pelagisk hai som finnes på begge sider av Nordatlanteren i kalde vannmasser nord til Polhavet (Mecklenburg et al. 2018).

Den holder seg stort sett nær bløtbunn mellom 200 og 600 m dyp, men kan også forekomme grunnere og ved overflaten i arktiske strøk. Vandringsmønstre er stort sett ukjent, men foretar muligens både vandring over lange distanser, daglige vertikalvandringer og viser stasjonaritet (f.eks. Fisk et al. 2012, Campana et al. 2015).

Håkjerring blir minst 272 år (Nielsen et al. 2016) som er eldst blant alle virveldyr, og generasjonstiden er veldig lang. Den er ovovivipar (egg-levefødende), men antall avkom er usikkert. Nielsen et al. (2020) estimerer at håkjerring får flere unger (200-324 per graviditet) enn tidligere antatt (10 per kull).

Dette kan argumentere for en høyere motstandsdyktighet mot fisketrykk, men disse estimatene må verifiseres med gravide hunner, det vil si at det fortsatt mangler sikre data.

Det er ikke noe egen bestand av håkjerring i norske farvann, men det har blitt rapportert om nyfødte eksemplarer fra norske fjorder og Norskehavet. Ifølge Edwards et al. (2019) er håkjerring sannsynligvis veldig følsom for fisketrykk og gjenoppbygging av bestanden foregår antakeligvis svært langsomt pga. den ekstremt lange generasjonstiden. Antagelsen om en veldig lang generasjonstid er basert på den langsomme veksten og høye alderen (Nielsen et al. 2016), hunnene blir tidligst modne etter 134 år (Nielsen et al. 2020).

Det finnes ikke lenger direktefiske etter håkjerring i Norge, men bifangstdata er tilgjengelig fra 1980. Det rapporteres om fangster fra Grønlands-, Norske- og Barentshavet rundt Svalbard (Leclerc et al. 2012; Rusyaev & Orlov 2013) og også Karahavet (Borodavkina et al. 2019).

Registeringer i grenseområdet Norskehavet-Barentshavet sør for Svalbard har vært svært få siden 2001 og det kan tyde på stor nedgang i dette området. I tillegg finnes det data fra Havforskningsinstituttets referanseflåte om bifangst av håkjerring langs hele norskekysten siden 2000. Disse tidsseriene er både svært korte (ift. generasjonstiden) og vanskelig å sammenligne med situasjonen før 1980 og 2000. Representative data for de siste 3 generasjonene eller 100 år er ikke tilgjengelige.

Rusyaev og Orlov (2013) anslo mengden av håkjerring som bifangst i Barentshavet til å være ca. 1200 individer i året, med en totalvekt på 140–150 tonn. Fra Grønland er det estimert en årlig fangst på 44 000 individer fra 1890 til 1938, uten at bestanden viste tegn til å kollapse (Nielsen, upubl.).

Akkumulering av miljøgifter er en potensiell trussel, selv om man i dag ikke vet noe om konsekvensene av dette (Corsolini et al. 2014).

Livshistorien tilsier liten evne til å motstå beskatning, selv om arten ga grunnlag for et betydelig fiske i historisk tid og jevnlig blir tatt som bifangst i dag. Håkjerring er vanskelig å vurdere, men det er ingen tvil om at bestandsstørrelsen er redusert. Selv om både omfang og alvorlighetsgrad av denne reduksjonen er svært usikre, er det ingen grunn til å tro at den kan være kritisk truet (CR) og dermed faller den utenfor kategorien datamangel (DD).

Håkjerring Somniosus microcephalus vurderes som nær truet (NT) med A1(a) som gjeldende kriterium på grunn av at observasjoner/fangster er kraftig redusert sammenlignet med historiske data.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

A1(a)
Gå til ordliste

Artens kriterier Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse done
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
- arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt done
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
  
  Generasjonstiden er på 150 år som gir en vurderingsperiode på 100 år
  - CR kritisk truet ≥ 90 %
  - EN sterkt truet ≥ 70 %
  - VU sårbar ≥ 50 %
  - NT nær truet ≥ 25 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Estimert verdi: 55 %.
  Verdien antas å ligge mellom 20 % og 70 %.
  Mest trolig er den 45 %.
  
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner done
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 150 år som gir en vurderingsperiode på 100 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon
  Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
  
  Generasjonstiden er på 150 år som gir en vurderingsperiode på 100 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon
  Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 150 år som gir en vurderingsperiode på 100 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
- arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde
  Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
  - CR kritisk truet < 100 km²
  - EN sterkt truet < 5000 km²
  - VU sårbar < 20 000 km²
  - NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal
  Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
  - CR kritisk truet < 10 km²
  - EN sterkt truet < 500 km²
  - VU sårbar < 2000 km²
  - NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
  - arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
    
    circle i - Kraftig fragmentert populasjon
    
    circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
    
    arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
    
    CR kritisk truet = 1 antall
    
    EN sterkt truet ≤ 5 antall
    
    VU sårbar ≤ 10 antall
    
    NT nær truet ≤ 20 antall
  - arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
    
    circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
  - arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet
  
  B-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
- arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang
  Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
  
  Generasjonstiden er på 150 år som gir en vurderingsperiode på 100 år
  
  Alternativ for < individ
  - 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
  - 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
  - 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
  - 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
  Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
- arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
  - circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
    Alternativ for < individ
    
    50 ≤ 50 individ
    
    250 ≤ 250 individ
    
    1000 ≤ 1000 individ
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
    Alternativ for < individ
    
    90 > 90 %
    
    95 > 95 %
    
    100 100 %
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
    Alternativ for < individ
    
    JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet
  
  C-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
- arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
  - CR kritisk truet < 50 individ
  - EN sterkt truet < 250 individ
  - VU sårbar < 1000 individ
  - NT nær truet < 2000 individ
- arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
  Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
  - VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
  - NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra DD til NT siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.

Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat
- arrow_drop_down arrow_right Landbruk
  - arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
    - circle Oppdyrking
    - circle Drenering (grøfting)
    - circle Slått
    - circle Torvbryting
    - circle Slått
    - circle Endrede frøblandinger
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt)
    - arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel
      - circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
      - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
      - circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
      - circle Gjødsling
      - circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
      - circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
      - circle Andre faktorer
    - arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
      - circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
      - circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
      - circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
      - circle Andre faktorer
    - circle Skogbrannslukking
  - arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
    - circle Tråkk
    - circle Beite
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift
    - circle Slått
    - circle Beite
    - circle Tråkk og motorferdsel
    - circle Lyngbrenning
    - circle Plukkhogst
    - circle Tynning
    - circle Vedhogst
    - circle Styving
    - circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
  - arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
    - circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
    - circle Industri/næringsutbygging
    - circle Boligbebyggelse/boligutbygging
    - circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
    - circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
    - circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
    - circle Kraftledninger
    - circle Vindkraftutbygging
    - circle Rassikring
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
    - circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Opphørt tråkk og motorferdsel
    - circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
    - circle Endret bygningstruktur
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
    - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
    - circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
    - circle Forbedret hygiene innendørs
    - circle Branner
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
  - circle Ferskvannsakvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
  - circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
  - circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
  - circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
  - circle Marin akvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
  - circle Åpning av innløp til poller
  - circle Bunntråling
  - circle Taretråling/tangskjering
  - circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Forurensing done
- arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
  - circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right I vann done
  - circle Næringssalter og organiske næringstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.) done
    
    Omfang
    En ubetydelig del av populasjonen påvirkes
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Organiske gifter (PAH mm.) done
    
    Omfang
    Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Radioaktivitet
  - circle Oljeutslipp done
    
    Omfang
    En ubetydelig del av populasjonen påvirkes
    
    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang
    
    Tidsrom
    Opphørt (kan inntreffe igjen)
  - circle Sur nedbør
  - circle Kalking
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
  - circle Bakkenært ozon
  - circle NOx-forbindelser
  - circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
  - circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
  - circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Høsting done
- circle Regulert jakt, fangst eller fiske done
  
  Omfang
  Ukjent
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Opphørt (kan inntreffe igjen)
- circle Uregulert jakt, fangst eller fiske done
  
  Omfang
  Ukjent
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Flora-/faunakriminalitet
- circle Sanking/høsting
- circle Indirekte via høsting av artens næring
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet done
- arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
  - circle Ledninger, master, byggninger
  - circle Vindmøller
  - circle Kjøretøy
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Bifangst done
  - arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert done
    - circle Kroking
    - circle Garnfangst done
      
      Omfang
      Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      
      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Tråling done
      
      Omfang
      Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      
      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Dynamitt
    - circle Forgiftning
  - arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
    - circle Feller, snarer, nett
    - circle Skyting
    - circle Forgiftning
arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Påvirker habitatet
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Byttedyr/næringskilde
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Mutualisme
- circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer done
- arrow_drop_down arrow_right Regionale done
  - circle Endringer i nedbørsmengde
  - circle Temperaturendring done
    
    Omfang
    Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
- arrow_drop_down arrow_right Lokale
  - circle Endringer i lokale lysforhold
  - circle Endringer i lokale temperaturforhold
  - circle Endrede lokale fuktighetsforhold
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
- circle Tørke
- circle Stormer
- circle Oversvømmelser
- circle Ekstreme temperaturer
- circle Branner
- circle Vulkaner
- circle Ras/skred
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse
- circle Rekreasjon/turisme
- circle Forskning
- circle Krig/sivil uro
- circle Transport
- circle Branner
- circle Innsamling
- circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- circle Andre
circle Andre
circle Ukjent
circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

Region Forekomst
Grønlandshavet
Ingen
Barentshavet nord og Polhavet
Antatt
Barentshavet sør
Kjent
Norskehavet
Kjent
Nordsjøen
Kjent
Jan Mayen
Ingen
Finnmark
Kjent
Troms
Kjent
Nordland
Kjent
Trøndelag
Kjent
Møre og Romsdal
Kjent
Sogn og Fjordane
Kjent
Hordaland
Kjent
Rogaland
Kjent
Vest-Agder
Kjent
Aust-Agder
Kjent
Telemark
Kjent
Vestfold
Kjent
Buskerud
Kjent
Oppland
Ingen
Hedmark
Ingen
Oslo og Akershus
Kjent
Østfold
Kjent

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 150 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

BORODAVKINA, M.V. & CHERNOVA, N.V. & CHEKMENEVA, N.A. (2019) About New Findings of the Greenland Shark Somniosus microcephalus in the Kara Sea. Journal of Ichthyology, 59 (4): 623–627 DOI: 10.1134/S0032945219030020
Campana SE, Fisk AT, Peter Klimley A (2015). Movements of Arctic and northwest Atlantic Greenland sharks (Somniosus microcephalus) monitored with archival satellite pop-up tags suggest long-range migrations. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography 115: 109–115. http://dx.doi.org/10.1016/j.dsr2.2013.11.001
Corsolini S, Ancora S, Bianchi N, Mariotti G, Leonzio C, Christiansen JS. (2014). Organotropism of persistent organic pollutants and heavy metals in the Greenland shark Somniosus microcephalus in NE Greenland. Marine Pollution Bulletin 87: 381-387.
EDWARDS, J.E. & HILTZ, E. & BROELL, F. & BUSHNELL, P.G. & CAMPANA, S.E. & CHRISTIANSEN, J.S. & DEVINE, B.M. & GALLANT, J.J. & HEDGES, K.J. & MACNEIL, M.A. & MCMEANS, B.C. & NIELSEN, J. & PRÆBEL, K. & SKOMAL, G.B. & STEFFENSEN, J.F. & WALTER, R.P. & WATANABE, Y.Y. & VANDER-ZWAAG, D.L. & HUSSEY, N.E. (2019) Advancing Research for the Management of Long-Lived Species: A Case Study on the Greenland Shark. Frontiers in Marine Science, 6: 87 10.3389/fmars.2019.00087
Fisk AT, Lydersen C, Kovacs KM (2012). Archival pop-off tag tracking of Greenland sharks Somniosus microcephalus in the High Arctic waters of Svalbard, Norway. Marine Ecology Progress Series 468: 255–265. 10.3354/meps09962
IUCN (2019) WORKING GROUP ON ELASMOBRANCH FISHES (WGEF) VOLUME 1 | ISSUE 25
LECLERC, L.-M. & LYDERSEN, C. & HAUG, T. & BACHMANN, L. & FISK, A.T. & KOVACS, K.M. (2012) A missing piece in the Arctic food web puzzle? Stomach contents of Greenland sharks sampled in Svalbard, Norway. Polar Biology, 35 (8): 1197–1208 DOI: 10.1007/s00300-012-1166-7
MacNeil, M.A., McMeans, B.C., Hussey, N.E., Vecsei, P., Svavarsson, J., Kovacs, K.M., Lydersen, C., Treble, M.A., Skomal, G.B., Ramsey, M. & Fisk, A.T. (2012). Biology of the Greenland shark Somniosus microcephalus. Journal of Fish Biology 80(5): 991-1018.
Mecklenburg CW, Lynghammar A, Johannesen E, Byrkjedal I, Christiansen JS, Dolgov AV, Karamushko OV, Mecklenburg TA, Møller PR, Steinke D, Wienerroither RM (2018). Marine Fishes of the Arctic Region, Volume I and II. Conservation of Arctic Flora and Fauna, Akureyri, Iceland. 739 p.
Nielsen, J. (2014). Age estimation and feeding ecology of Greenland shark Somniosus microcephalus in Greenland waters. Masteroppgave, Universitetet i København
NIELSEN, J. & HEDEHOLM, R.B. & HEINEMEIER, J. & BUSHNELL, P.G. & CHRISTIANSEN, J.S. & OLSEN, J. & RAMSEY, C.B. & BRILL, R.W. & SIMON, M. & STEFFENSEN, K.F. & STEFFENSEN, J.F. (2016) Eye lens radiocarbon reveals centuries of longevity in the Greenland shark (Somniosus microcephalus). Science, 353 (6300): 702–704 DOI: 10.1126/science.aaf1703
NIELSEN, J. & HEDEHOLM, R.B. & LYNGHAMMAR, A. & MCCLUSKY, L.M. & BERLAND, B. & STEFFENSEN, J.F. & CHRISTIANSEN, J.S. (2020) Assessing the reproductive biology of the Greenland shark (Somniosus microcephalus). PLoS ONE, 15 (10): e0238986 10.1371/journal.pone.0238986
Rusyaev, S.M. & Orlov, A.M. (2013). Bycatches of the Greenland shark Somniosus microcephalus (Squaliformes, Chondrichthyes) in the Barents Sea and the adjacent waters under bottom trawling data. Journal of Ichthyology 53(1): 111-115.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av håkjerring Somniosus microcephalus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31034. Nedlastet 04.11.2024

Til artssiden

Utvikling

2021: NT nær truet
2015: DD datamangel
2010: NT nær truet

Videre lesning

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Om Rødlista keyboard_arrow_right

Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right

Vurdering av håkjerring Somniosus microcephalus (Bloch & Schneider, 1801)