- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Atriplex calotheca
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av flikmelde Atriplex calotheca (Rafn) Fr.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LCº (nedgradert) for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCºLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Flikmelde Atriplex calotheca (tidligere A. prostrata subsp. calotheca eller A. hastata) er ettårig og har frøreproduksjon. Fruktene spres med havstrømmer. Vurderingsperioden er 10 år. Arten vokser på havstrand, i tangvoller, men er også funnet mange steder på ballastplasser på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Vi mistenker at flere av de norske forekomstene på havstrand kan ha bakgrunn i gammel ballast, men neppe alle. Arten er nært beslektet med tangmelde A. prostrata, hybrider forekommer (Gustafsson 1976), og identifisering er ofte vanskelig. Sikkert identifiserte planter er de siste 40 årene (siden 1980) funnet svært spredte steder rundt Oslofjorden fra Østfold inn til Oslo og sør til Vf Sandefjord, og i økende omfang i Rogaland. Arten har store fluktuasjoner og kan variere fra ingenting på et sted ett år til god bestand neste, eller den kan ha flyttet tyngdepunkt til ei ny strand (med større og mer stabile tangvoller).
Vi regner med at det skjer hyppig rekruttering til den norske bestanden fra bestander langs kysten av Vest-Sverige og fra Danmark. Det er fullt mulig at delbestanden ved Oslofjorden er en felles bestand med den i Bohuslän, mens delbestanden i Rogaland er felles med den i Danmark, eller i hvert fall i en ‘source’- (Danmark) og ‘sink’- (Rogaland) situasjon. Den totale utbredelsen omfatter strendene i Østersjøen, Kattegat og Skagerrak. For videre omtale av arten, se Gustafsson (1976, 2001) og Elven (1984).
Flikmelde vurderes i utgangspunktet som nær truet (NT).
Ut fra B-kriteriet vurderes den slik på grunn av et noe begrenset forekomstareal og store fluktuasjoner i antall lokaliteter og individer mellom år. Vurderingen nedgraderes til livskraftig (LC°) på grunn av stor sannsynlighet for hyppig nyrekruttering fra større og mer vitale forekomster på strendene i Vest-Sverige og Danmark. Dette er en endring fra sterk truet (EN) i forrige rødlistevurdering på grunn av at arten har hyppig rekrutteringen til landet.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herNedgradering av kategori på grunn av påvirkning utenfra
Det er stor sannsynlighet for at den norske bestanden hyppig får rekruttering fra de større og mer livskraftige bestandene langs den svenske vestkysten og fra Danmark.
NT arrow_right_alt LCº
Kategori med grader er kategori etter nedgradering/oppgradering av den opprinnelige kategorien (satt etter kriteriene) for vurderingsområdet. Denne justeringen blir gjort når utdøingsrisiko i vurderingsområdet er sterkt påvirket av bestander i naboregioner.
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra EN til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 1 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Elven, R. (1984). Tangmelde-slekta (Atriplex L.) i Norge. Blyttia. 42: 15-31.
- Gustafsson, M. (1976). Evolutionary trends in the Atriplex prostrata group of Scandinavia. Taxonomy and morphological variation. Opera Bot. 39
- Gustafsson, M. (2001). Atriplex L. [p.p.] In: Jonsell, B. (red.). Flora Nordica. 2. Chenopodiaceae to Fumariaceae 32-47.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av flikmelde Atriplex calotheca for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30440. Nedlastet 21.12.2024
Utvikling
- 2021: LCº livskraftig
- 2015: EN sterkt truet
- 2010: EN sterkt truet