Vurdering av hybridskogjamne Diphasiastrum ×issleri (Rouy) Holub
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Jamne-hybridarten Diphasiastrum ×issleri vurderes, på tynt grunnlag, som livskraftig (LC).
Den er kjent fra 10 norske forekomster, men kan være massivt oversett (3 av de 10 forekomstene er påvist ved revisjon i herbariet i 2014), dvs. at mørketallet kan være stort. Foreldreartene, skogjamne D. complanatum og fjelljamne D. alpinum er begge hyppige og møtes ofte, og hybriden er vanskelig å skille fra foreldrene uten en mer teknisk undersøkelse (mikroskopering av sporer).
Funnene fordeler seg over store deler av landet: He Åmot, Op Lunner, Bu Hemsedal, MR Sykkylven, ST Midtre Gauldal (2 forekomster), No Vefsn, Tr Tromsø (2 forekomster) og Fi Kautokeino. Utbredelsesområdet er, nokså vilkårlig, satt til 200 000 km2; ikke én eneste forekomst fanges opp av Artskart. Alle funnene er gjort (eller materialet identifisert) tilfeldig, men det er ingen opplysninger som støtter noen tilbakegang. De tre europeiske artene av Diphasiastrum hybridiserer med hverandre og danner alle de tre mulige hybridene: D. ×zeilleri fra skogjamne D. complanatum og grannjamne D. tristachyum, D. ×issleri fra fjelljamne D. alpinum og skogjamne, og D. ×oellgaardii fra fjelljamne og grannjamne. Hybridene er delvis sporefertile og synes formere og spre seg uavhengig av de opprinnelige foreldrene (se f.eks. Jermy 1989), uten tilbakekrysning med disse (se Stoor et al. 1996).
Alle tre hybridene er funnet i Norge, uten noen klar sammenheng med utbredelsen til foreldrene. På De britiske øyer er f.eks. D. ×issleri funnet mange steder helt nord til Skottland, enda den ene av foreldrene, skogjamne, aldri er funnet i Storbritannia. Disse hybridartene vurderes derfor som uavhengige arter (hybridarter).
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 25 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Jermy, A.C. (1989). The history of Diphasiastrum issleri (Lycopodiaceae) in Britain and a review of its taxonomic status. Fern Gaz. 13: 257-265.
- Stoor, A.M., Boudrie, M., Jerôme, C., Horn, K. & Bennert, H.W. (1996). Diphasiastrum oellgaardii (Lycopodiaceae, Pteridophyta), a new lycopod species from Central Europe and Framce. Feddes Repert. 107, 3-4: 149-157.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av hybridskogjamne Diphasiastrum ×issleri for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30131. Nedlastet 26.11.2024
