Vurdering av bjørkemus Sicista betulina (Pallas, 1779)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten:
Bjørkemus (Sicista betulina) er utbredt i Nordvest-, Mellom- og Øst-Europa og store deler av Sibir (Meinig mfl. 2016). Bestandene på den Skandinaviske halvøya og i Danmark er isolerte fra andre europeiske bestander (Syvertsen 2003, Meinig mfl. 2016, ArtDatabanken 2020). I Norge finnes arten i tre geografisk adskilte områder i henholdsvis Trøndelag-Møre og Romsdal og Nordland, fjellet i Sør-Norge og ravinelandskapet sør for Gardermoen. Bjørkemus finnes i ulike habitater, men synes å foretrekke biotoper med tett vegetasjon på bakkenivå og høy fuktighet (Pucek 1982). Arten overlever vinterhalvåret ved å gå i dvale, men kan også sommerstid benytte seg av dvale når nattetemperaturen blir for lav (van der Kooij 1998 med referanser). Bjørkemus er overveiende nattaktiv (van der Kooij og Møller 2017, 2018).Det har lenge vært vanskelig å påvise arten ettersom den i liten grad lar seg fange i konvensjonelle feller (van der Kooij 1998 med referanser). Evaluering av tidligere og utvikling av nye registreringsmetoder har imidlertid gitt et godt verktøy for å undersøke artens forekomst (van der Kooij og Møller 2015, van der Kooij mfl. 2016). For en generell oversikt over forekomsten i et område er både opprop i media (arten er lett gjenkjennelig) og analyse av gulpeboller gode verktøy (Heggland og Sonerud 1998, van der Kooij 1998, Grøndahl mfl. 2012, 2016, Grøndahl og van der Kooij 2016, Georg Bangjord, pers. medd.). For påvisning, bestandsestimat, habitatvalg, atferd og konkurranseforhold med andre arter er bruk av viltkamera og bøttefeller de mest effektive metodene (Møller mfl. 2011, van der Kooij og Møller 2015, 2017, 2018).
I Sverige finnes arten i tre geografisk adskilte områder; et lite nord i Jämtland, et mer sammenhengende område i sørlige Dalarna, vestre Västmanland, Närke, sørlige Värmland, og et i Falbygden i Västergötland (ArtDatabaken 2020). Søk etter arten i Norrbotten, nær nærmeste forekomst i Finland, resulterte ikke i funn av arten (van der Kooij og Møller 2019). Sverige virker å ha en robust bestand av bjørkemus (ArtDatabaken 2020). Bestandsestimatet som rapporteres til EU (Westling mfl. 2019) er trolig for høyt ettersom det i liten grad tar hensyn til uegnet habitat innenfor utbredelsesarealet til arten. Det er ingen tegn på populasjonsendring (men dette er dårlig undersøkt) og arten er kategorisert som LC.
Vurdering:
Norske populasjoner i Trøndelag og Nordland kan være i kontakt med svenske populasjoner i Jämtland, mens populasjoner i fjellet i Sør-Norge og i ravinelandskapet sør for Gardermoen er sannsynlig isolert fra andre Skandinaviske populasjoner. I Norge har arten blitt funnet i åker og åkerkanter, på slåtteenger og myrer, og i krattvegetasjon, fjellbjørkeskog og i vierkratt på fjellet (van der Kooij 1998, Syvertsen 2003, 2015, Bolme 2012). I Trøndelag er arten sjelden. I gulpebolleundersøkelser der mer enn 100 000 byttedyr ble analysert ble kun 200 bjørkemus (0,2 %) funnet (Georg Bangjord, pers. medd.). I Møre og Romsdal ser det ut til at arten stedvis fortsatt har en god forekomst (Bolme 2012, Georg Bangjord, pers. medd.). Arten blir også funnet i gulpeboller i sørboreal, mellomboreal og nordboreal sone i Sør-Norge (Sonerud 1990, Grøndahl mfl. 2012, 2016, Grøndahl og van der Kooij 2016), men det er langt mellom rike funn av arten i gulpeboller (Heggland og Sonerud 1998, Finn Audun Grøndahl, pers. medd.). På 2000-tallet ble arten påvist på nytt ved Gardermoen på samme lokalitet ved Gardermoen der Løset og Spikkeland (1984) oppdaget den ved hjelp av fellefangst og bruk av viltkamera (van der Kooij, upubl.). Forsøk med viltkameraer og analyse av gulpeboller viser imidlertid at arten slettes ikke finnes overalt i ravinelandskapet på Romerike. Trolig er mange raviner for små og for isolerte.Sammenlignet med situasjonen i Sverige er det langt mellom egnete habitater i Sør-Norge. Landbruksarealene innenfor bjørkemusas utbredelse er mer intensivt dyrket i Norge. Bolme (2012) mener at bjørkemusa har skiftet habitat i løpet av de siste 30-40 år. Styrket av ulike vitnesbyrd ser han paralleller med danske undersøkelser der habitatet dyrka mark er mye mindre preferert på 2000-tallet enn det var før 1970: "Dette skyldes trolig dagens fravær av nek, høysåter og hesjer som gjemmested og næringskilder. Dagens intensive dyrkingsform med et absolutt minimum av ugress og insektforekomster. I tillegg vil dagens størrelse på arealene bli for store i forhold til artens behov for kantsoner og gjemmeplasser". Han mener videre at fjerning av randsonene mellom ”fortidens” mindre intensivt dyrka marker trolig er en reduserende faktor for arten og utdyper at disse randsonene fungerte som hi og overvintringsområder, næringskilde, skjulested mot predatorer og som spredningskorridorer. Intensivering av arealbruk og driftsformer i landbruket, for eksempel pløying og åkermark, er negativt for bjørkemusa (Møller mfl. 2011).
Det er uvisst hvordan klimaendringer vil påvirke forekomst av bjørkemus. Det kan tenkes at reduksjon av en beskyttende snødekke i subalpine områder vil begrense tilgang til frostfrie dvalesteder i vinterhalvåret (se en lignende problemstilling for overvintrende nordflaggermus i indre Troms (Frafjord 2013).Bjørkemusa har et lite forekomstareal i Norge. Hvis man legger til grunn et minimum forekomstareal lik kjent (historisk) forekomstareal (hentet fra Artskart; 264 km2) og et maksimum forekomstareal på tre ganger kjent (historisk) forekomstareal, gir dette et beregnet forekomstareal på 422 km2. Dette forekomstarealet er under terskelverdien for EN etter B2 kriteriet (≤500 km2). Det har videre vært en negativ utvikling i forekomstareal siden slutten av 1990-tallet; forekomstareal i de seks 5-års periodene fra 1990 til 2020 har vært: 36, 64, 56, 48, 32 og 32 km2. Denne nedadgående trenden finner man ikke igjen hos fjellmarkmus og gråsidemus som lever i tilsvarende geografiske områder, og som er langt mindre synlige. Det er derfor lite trolig at trenden skyldes en nedadgående trend i registreringsaktivitet.
En nedgradering til LC i fase 2 kunne vært begrunnet med potensiale for tilførsel av individer til nordlige populasjoner i Trøndelag og Nordland fra Sverige (Jämtland), men populasjonsstørrelsen i Jämtland er liten, og populasjonen er geografisk begrenset og isolert fra de andre områdene i Sverige.
Det er stor usikkerhet knyttet til denne vurderingen, og det er behov for mer kunnskap om bestandsstatus, -trender og artens økologi for å forstå betydningen av ulike påvirkningsfaktorer.
Konklusjon:
Bjørkemus (Sicista betulina) klassifiseres som nær truet (NT) etter B-kriteriet fordi forekomstarealet er < 500 km2 og underkriterium (b) pågående nedgang av (ii) forekomstareal er tilfredsstilt.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
B2b(ii)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 422 km².
Verdien antas å ligge mellom 264 km² og 792 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
NT Kombinasjon av B1/B2 og underkriteriene gir til sammen kategori nær truet NT
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra LC til NT siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Ny tolkning av tidligere data.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
-
Oppdyrking
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Drenering (grøfting)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Slått
- Torvbryting
-
Slått
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
-
Andre
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående
-
Oppdyrking
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
-
Slått
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Slått
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
-
Endringer i nedbørsmengde
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Temperaturendring
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående
-
Endringer i nedbørsmengde
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 1,5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken 2020. https://artfakta.se/artbestamning/taxon/sicista-betulina-100130
- Bolme G (2012). Utbredelse av arten bjørkemus (Sicista betulina) i Nordvest-Europa med særskilt fokus på forekomsten i Surnadal og Rindal kommune. Bachelorgradsoppgave i Utmarksforvaltning. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi. 48 s.
- Frafjord K (2013). Climate change reduces the world's northernmost bat population. S. 75 - 87 i: Geyer GA (red.) (2013). Bats. Phylogeny and Evolutionary Insights, Conservation Strategies and Role in Disease Transmission. Nova Biomedical.
- Grøndahl FA og van der Kooij J (2016). Rapportering for bruk av viltfondsmidler. Kartlegging av smågnager- og spissmusarter i Oppland 2014 og 2015. Randsfjordmuseene AS. 8 s.
- Grøndahl FA, van der Kooij J og Øigarden T (2012). Kartlegging av smågnager- og spissmusarter i Oppland 2007-2011. Randsfjordmuseene. 15 s.
- Grøndahl FA, van der Kooij J og Øigarden T (2016). Analyse av gulpeboller (bobalar) fra Strix aluco (Kattuggla) og Falco tinnunculus (Tornfalk) for påvisning av Sicista betulina (buskmus) i Falköping kommune 2015. Randsfjordmuseene. 13 s.
- Heggland A og Sonerud GA (1998). Nye funn av bjørkemus i Hedmark. Kartlegging av bjørkemusas utbredelse ved analyse av byttedyr fra reir av perleugle. Fauna 51 (2): 50-56.
- Løset F og Spikkeland OK (1984). Bjørkemus i Norge. Fauna 37 (3): 89-93.
- Meinig, H., Zagorodnyuk, I., Henttonen, H., Zima, J. & Coroiu, I. 2016. Sicista betulina. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T20184A115156920. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T20184A22203739.en
- Møller, JD, Asbirk S, Baagøe HJ, Håkansson B og Jensen TS (2011). Projekt Birkemus. Naturhistorisk Museum Århus 2011. http://svana.dk/media/205586/projekt_birkemus.pdf
- Pucek Z (1982). Sicista betulina (Pallas, 1778) – Waldbirkenmaus. S. 516-538 i: Niethammer J og Krapp F (red.). Handbuch der Säugetiere Europas. Akademische Verlagsgesellschaft, Wiesbaden.
- Sonerud G (1990). Bjørkemus påvist om byttedyr hos perleugle. Fauna 43 (4): 184-185.
- Syvertsen PO (2015). Bjørkemus – Ranas ukjente pelskledte sjarmør. Rana historielag. Årbok for Rana 2015. S. 194-199.
- Syvertsen, P.O. (2003). Bjørkemus Sicista betulina påvist i Nordland. Fauna. 56 (3): 115-119.
- van der Kooij (1998). Bjørkemus Sicista betulina Pallas, 1779. S. 70-73 i: Isaksen K, Syvertsen PO, van der Kooij J og Rinden H (red.). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
- van der Kooij J og Møller JD (2015). Bjørkemus Sicista betulina i Falköping, Sverige: Test av ulike påvisingsmetoder. Naturformidling van der Kooij. 69 s.
- van der Kooij J og Møller JD (2017). Bjørkemus Sicista betulina i Bergslagen, Sverige: videreutvikling av påvisingsmetoder. Naturformidling van der Kooij. 79 s. + vedlegg.
- van der Kooij J og Møller JD (2018). 2018. Bjørkemus Sicista betulina i Frostviken, Sverige: videreutvikling av påvisingsmetoder. Naturformidling van der Kooij. 95 s. + vedlegg.
- van der Kooij J og Møller JD (2019). Leting etter bjørkemus Sicista betulina i Norrbotten, Sverige. Naturformidling van der Kooij. 69 s. + vedlegg.
- van der Kooij J, Bína P, Dahl JM, Grahn J, Sattarvandi A, Abrahamsson Å, Schulz B og Schuz J (2016). Buskmus – nya inventeringsmetoder. Fauna och Flora 111 (2): 32-39.
- Westling A, Toräng P, Jacobson A, Haldin M og Naeslund M (red.)(2019). Sveriges arter och naturtyper i EU:s art- och habitatdirektiv. Resultat från rapportering 2019 till EU av Bevarandestatus 2013–2018. 102 s.
Sitering
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av bjørkemus Sicista betulina for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/2998
