Vurdering av skolest Coryphaenoides rupestris Gunnerus, 1765
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
For skolest Coryphaenoides rupestris gir ICES separate råd i tre områder: 1) Den midtatlantiske rygg, 2) ved Færøyene, vest av De britiske øyer og Biscaya, og 3) i Skagerrak-nordøstlige Nordsjøen, der den hovedsakelig er utbredt i norsk økonomisk sone på dyp større enn 300 m. I tillegg finnes det skolest nordover til og med Vestfjorden i dype sokkelområder og i de dype fjordene, men basert på tilgjengelig areal (dypere enn 300 m) antas at den potensielle bestanden i Skagerrak er betydelig større. Genetikkstudier (Knutsen et al. 2012) viser liten eller ingen utveksling mellom skolest i norske farvann og områdene vest for De britiske øyer og Den midtatlantiske rygg. Det er i tillegg vist ulik genetisk identitet for skolest i Skagerrak og Midt-Norge. Det er lite tilgjengelig tidsseriedata på skolest fra norske farvann generelt, men fiskeriuavhengige data for Skagerrak (1985-2020) viser en økende trend i fangst/time fram til 2004 for deretter å falle til et nivå lavere enn sen på 1980-tallet der det var lite direkte fiskeri (Bergstad et al. 2013, ICES 2020).
Bestanden synes kun å ha hatt én stor årsklasse i hele perioden 1985-2019, nemlig i 1990/91. Denne førte trolig til økt tallrikhet og beskatningsgrunnlag 10-12 år senere. Tallrikheten er nå redusert og bedret rekruttering er nødvendig for å sikre økning.
Ekspansjonen i fisket i Skagerrak i årene 2004-2005 førte til landinger som lå 4-6 ganger høyere enn i 2001 og tidligere år, og beskatningen var ikke bærekraftig. ICES uttalte at innsatsen i fisket må reduseres til nivået før denne ekspansjonen. Det direkte fisket ble stoppet i 2006, og etter dette har det kun vært bifangst i Skagerrak. Bifangsten er nå begrenset pga. utbredt bruk av skillerist i reketrålfisket. Dagens regulering er i samsvar med siste råd fra ICES (ICES 2019).
Lav vekst og sen kjønnsmodning gjør skolest sårbar for overfiske og nye aldersdata fra Skagerrak indikerer en bestand der andelen av gammel fisk (fisk eldre enn 20 år) er meget lav sammenlignet med tall fra midten av 1980-tallet (Bergstad 1990).
Så lenge det direkte fisket er stoppet i Skagerrak, og det ikke foregår fiske i fjordene og sokkeldypene, er det på tross av lav tallrikhet i Skagerrak ikke funnet grunn til å endre klassifiseringen. Skolest vurderes derfor fortsatt som livskraftig (LC).
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 17,5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Bergstad OA (1990). Distribution, population structure, growth and reproduction of the roundnose grenadier Coryphaenoides rupestris (Pisces: Macrouridae) in the deep waters of the Skagerrak. Marine Biology 107: 25-39.
- Bergstad OA, Øverbø Hansen H, Jørgensen T (2013). Intermittent recruitment and exploitation pulse underlying temporal variability in a demersal deep-water fish population. ICES Journal of Marine Science doi:10.1093/icesjms/fst202
- ICES. 2019. Roundnose grenadier (Coryphaenoides rupestris) in subareas 1, 2, 4, 8, and 9, Division 14.a, and in subdivisions 14.b.2 and 5.a.2 (Northeast Atlantic and Arctic Ocean). In Report of the ICES Advisory Committee, 2019. ICES Advice 2019, rng.27.1245a8914ab https://doi.org/10.17895/ices.advice.4818
- ICES. 2020. Roundnose grenadier (Coryphaenoides rupestris) in Division 3.a (Skagerrak and Kattegat). In Report of the ICES Advisory Committee, 2020. ICES Advice 2020, rng.27.3a. https://doi.org/10.17895/ices.advice.5801
- Knutsen H, Jorde PE, Bergstad OA, Skogen M (2012). Population genetic structure in a deepwater fish Coryphaenoides rupestris: patterns and processes. Marine Ecology Progress Series 460: 233-246.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av skolest Coryphaenoides rupestris for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29880. Nedlastet 20.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig