- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Aplidium proliferum
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av Aplidium proliferum (H. Milne-Edwards, 1841)
Utført av ekspertkomité for Sekkdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Arten forekommer ifølge Brattegard & Holthe (1997) på sørvestkysten av Norge. Brattegard (2018) og Moen & Svensen (2020) oppgir at arten er registrert fra Rogaland til Sogn.
Millar (1966) har ikke registrert funn ved norskekysten, men presenterer registreringer fra både Nordsjøen og østkysten av Skottland. I samme referanse diskuteres om Aplidium proliferum og Aplidium nordmanni er to forskjellige arter. Millar konkluderer ikke, men presenterer merknader fra flere referanser (Berrill 1950) og Kott (1952) knyttet til om det er to forskjellige arter. Kott (op.cit.) mener det er en art, og den skal da hete Aplidium proliferum.
I WORMS (2020) er Aplidium nordmanni akseptert som egen art, og begge navn - dvs. både Aplidium proliferum og Aplidium nordmanni har 'Status accepted'.
I en artikkel av M. Milne Edwards (1841) er det figurer av begge artene (Aplidium proliferum & Aplidium nordmanni), men det er vanskelig å se distinkte forskjeller mellom artene med bakgrunn i figurene. (Milne Edwards bruker slektsnavnet Amaroucium.) Millar (1970) skriver: 'It is not certain that this species should be recognized as distinct from forms of one species, A. proliferum; Berrill (1950) retains both species but Kott (1952) considers them forms of one species, A. proliferum. If the distinction is maintained, it depends on the stalked club-shaped lobes of the colony of A. proliferum in contrast to the flat-topped sessile colonies of A. nordmanni.'
Moen & Svensen (2020) presenterer begge arter i sin bok med beskrivelser og bilder av begge artene.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herÅrsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NA til LC siden Rødlista 2010. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Antatt -
Møre og Romsdal
Antatt -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
Referanser
- Berrill, N.J. (1950). The Tunicata, with an account of the British species. Ray Society, London 133
- Brattegard, T & Holthe, T (eds.). (1997). Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. DN-rapport 1997-1.
- Edwards M. Milne (1841). Observations sur les Ascidies composees des cotes de la Manche. Memoires de l'Academie des Sciences de I'Institut de France 18: 217-326.
- Kott, Patricia (1952). Observations on compund ascidians of the Plymouth area, with descriptions of two new species. J.Mar.Biol. Ass. UkK 31(1): 65-83.
- Millar R.H. (1970). British Ascidians. Tunicata: Ascidiacea. Keys and Notes for the Identification of the Species. Synopses of the British Fauna 13: 1-92.
- Moen FE & E Svensen 2020 Dyreliv i Havet 7. utgave
- WoRMS Editorial Board (2020). World Register of Marine Species. www.marinespecies.org
Sitering
Tandberg AHS og Gulliksen B (24.11.2021). Sekkdyr: Vurdering av Aplidium proliferum for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29838. Nedlastet 26.12.2024