Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Torsk Gadus morhua blir i norske farvann forvaltet som fire bestander: Nordøstarktisk torsk, kysttorsk nord for 62°N, Nordsjøtorsk og kysttorsk sør for 62°N. I 2010 ble generasjonslengde for torsk (alle bestander) beregnet til 6,9 år på basis av gjennomsnittsalder i gytebestandene. Denne (avrundet til 7) er også brukt i nåværende vurdering. Generasjonslengde i jomfruelig bestand er ikke mulig å beregne med sikkerhet.

Gytebestanden for Nordøstarktisk torsk var på et historisk høyt nivå i 2013 med 2,6 millioner tonn. Den har siden avtatt til 1,5 millioner tonn i 2019 som også er et meget høyt nivå i historisk sammenheng. Totalbestanden er over langtidsgjennomsnittet fra 1946 til i dag.

Bestanden av Nordsjøtorsk er kritisk lav. Det har vært dårlig rekruttering siden 1998 og gytebestanden var under Blim fra 1997 til 2013. En reduksjon i fiskedødeligheten fra og med 2010 brakte gytebestanden over Blim i 2014. Fra og med 2017 snudde denne trenden og i 2019 var gytebestanden igjen godt under Blim samtidig som fiskedødeligheten har økt.

Bestanden av kysttorsk nord for Stad hadde betydelig nedgang på slutten av 1990-årene og har siden variert noe, uten en klar trend. En gjenoppbyggingsplan ble iverksatt i 2011 og er nå under revisjon. Fiskedødeligheten viser en svak minkende tendens.

For kysttorsk sør for Stad er bestanden redusert kraftig de siste tiårene. Reduksjonen har resultert i fiskeforbud i Oslofjorden, og forbud mot fiske med garn innenfor grunnlinja fra Vestfold til svenskegrensa. Videre er det forbud mot fiske i 14 definerte gytefelt langs Skagerrakkysten i gytetiden, samt en rekke andre regler. Havforskningsinstituttets dataserie på voksen torsk langs Skagerrakkysten viser en nedgående trend, hvor de siste årene er spesielt dårlige.

Basert på en summering av de fire bestandene blir torsk Gadus morhua i norske farvann vurdert som livskraftig (LC).

Under forutsetning av at vedtatte forvaltnings- og høstingsregler implementeres og håndheves, ventes denne situasjonen å holde seg.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • > 50 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 7 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Espeland SH, Gundersen AF, Olsen EM, Knutsen H, Gjøsæter J, Stenseth NC (2007). The Maintenance of small-scale population structure in coastal cod (Gadus morhua). ICES Journal of Marine Science 64: 920-928.
  • Hylen A (2002). Fluctuations in abundance of Northeast Arctic cod during the 20th century. ICES Marine Science Symposia 215: 543-550.
  • ICES (2010). Annex 10 Evaluation of Rebuilding plan for coastal cod. In Report of the Arctic Fisheries Working Group (AFWG), Lisbon Portugal/Bergen, Norway, 22-28 April 2010. ICES CM 2010/Acom:05
  • ICES. 2019. Arctic Fisheries Working Group (AFWG). ICES Scientific Reports. 1:30. 934 pp. http://doi.org/10.17895/ices.pub.5292
  • ICES. 2019. Cod (Gadus morhua) in Subarea 4, Division 7.d, and Subdivision 20 (North Sea, eastern English Channel, Skagerrak). In Report of the ICES Advisory Committee, 2019. ICES Advice 2019, cod.27.47d20 https://doi.org/10.17895/ices.advice.5640
  • ICES. 2020. Cod (Gadus morhua) in subareas 1 and 2 (Northeast Arctic). In Report of the ICES Advisory Committee, 2020. ICES Advice 2020, cod.27.1-2. https://doi.org/10.17895/ices.advice.5909
  • ICES. 2020. Cod (Gadus morhua) in subareas 1 and 2 (Norwegian coastal waters cod). In Report of the ICES Advisory Committee, 2020. ICES Advice 2020, cod.27.1-2coast. https://doi.org/10.17895/ices.advice.5893.
  • Jorde PE, Knutsen H, Stenseth NC (2007). Population structuring of coastal cod (Gadus morhua L.) and the geographic extent of local populations. Marine Ecology Progress Series 343: 229-237.
  • Knutsen H, Andre C, Jorde PE, Skogen MD, Thuroczy E, Stenseth NC (2004). Transport of North Sea cod larvae into the Skagerrak coastal populations. Proceedings of the Royal Society of London, Series B 271: 1337-1344.
  • Knutsen H, Olsen EM, Ciannelli L, Espeland S, Knutsen JA, Simonsen JH, Skreslet S, Stenseth NC (2007). Egg distribution, bottom topography and small-scale population structure in a coastal marine system. Marine Ecology Progess Series 333: 249-255.
  • Nedreaas K, Aglen A, Gjøsæter J, Jørstad K, Knutsen H, Smestad O, Svåsand T, Ågotnes P. (2008). Kysttorskforvaltning på Vestlandet og langs Skagerrakkysten - vurdering av status for kysttorsk på strekningen svenskegrensen-Stad med forslag om forvaltningstiltak. Fisken og Havet 5: 106 pp.
  • Nordeide JT, Johansen SD, Jørgensen TE, Karlsen BO, Moum T (2011). Population connectivity among migratory and stationary cod Gadus morhua in the Northeast Atlantic - A review of 80 years of study. Marine Ecology Progress Series 435: 269-283, doi:10.3354/meps09232.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av torsk Gadus morhua for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29760. Nedlastet 08.10.2024