Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Ullvier Salix lanata vurderes ikke for rødliste (NA) fordi bare enkjønnete planter/bestander per i dag er kjent fra Svalbard, dvs. at arten ikke har en reproduserende populasjon.
Buskformet vier har vært kjent fra tre forekomster på Spitsbergen, én ved Ny-Ålesund (Oscar II Land) i 1991, én i Helvetiadalen ved Adventdalen (Nordenskiöld Land) oppdaget i 1963, og nokså nylig én funnet i sjølve Longyearbyen i 2017. De to første funnene er blitt publisert gjennom tidene som sølvvier Salix glauca, amerikansk sølvvier S. callicarpaea og tundravier S. arctica. Planten i Adventdalen ble artsbestemt til ullvier Salix lanata av G. Argus i 2002 og senere bekreftet av A. Skvortsov og R. Elven (se Engelskjøn et al. 2003), etter at planten var transplantert til Tromsø botaniske hage og blomstret. Ny-Ålesundforekomsten lå nær flystripa, ble meget sterkt reinbeitet, og forsvant i 1991/1992 (herbariematerialet viser at også dette var ullvier). Ullvier er nordlig europeisk-vestsibirsk. Adventdalforekomsten består av fire skuddgrupper innen et område på 10 x 30 m, i et sigevassområde på en terrassekant mot et elveløp som holder på å erodere vekk forekomsten (se foto www.svalbardflora.no). Bare hannplanter er kjent herfra. Forekomsten vil forsvinne innen kort tid om ikke sikringstiltak iverksettes. Kjønn og situasjon til forekomsten i Longyearbyen, er ikke kjent, men uansett er det én busk, og dermed bare ett kjønn. Arten har derfor ikke noen kjent delpopulasjon på Svalbard med begge kjønn og er dermed ikke reproduserende.
Det er litt overraskende at alle de tre funnene av buskformete vier fra Svalbard, gjelder ullvier. Både risvier S. glauca og lappvier S. lapponum ville være like sannsynlige. Ullvier mangler på Grønland, slik at tilførselen til Svalbard bør ha kommet fra Nord-Europa (inkludert nordøstlige Russland). Det er vanskelig å avgjøre mellom de to mulige hypotesene – (1) tilbakegang fra en tidligere mer sammenhengende utbredelse, eller (2) tilfeldige innspreninger – men at alle de tre forekomstene hører til samme art, og kanskje den minst sannsynlige av tre mulige, sier sitt. Skuddene fra Helvetiadalen, som ble omplantet i fytotronen i Tromsø og utviklet aks, viser mer likhet morfologisk med nordrussiske planter (Novaja Samlja, Polar Ural) enn med skandinaviske planter, mellom annet i annen dekkskjellfarge.
Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke egnet NA?
Arten er observert i reproduktivt stadium innenfor vurderingsområdet, men antas å ikke være etablert med fast reproduserende populasjon.
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 25 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Engelskjøn, T., Alsos, I.G. & Lund, L. (2003). Twenty of the most thermophilous vascular plant species in Svalbard and their conservation status. Polar Research 22: 317-339.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av ullvier Salix lanata for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29375
Utvikling
- 2021: NA ikke egnet
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: CR kritisk truet