- Rødlista for arter 2021 >
- Svalbard >
- Salix lanata
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Ullvier Salix lanata L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Ullvier Salix lanata vurderes ikke for rødliste (NA) fordi bare enkjønnete planter/bestander per i dag er kjent fra Svalbard, dvs. at arten ikke har en reproduserende populasjon.
Buskformet vier har vært kjent fra tre forekomster på Spitsbergen, én ved Ny-Ålesund (Oscar II Land) i 1991, én i Helvetiadalen ved Adventdalen (Nordenskiöld Land) oppdaget i 1963, og nokså nylig én funnet i sjølve Longyearbyen i 2017. De to første funnene er blitt publisert gjennom tidene som sølvvier Salix glauca, amerikansk sølvvier S. callicarpaea og tundravier S. arctica. Planten i Adventdalen ble artsbestemt til ullvier Salix lanata av G. Argus i 2002 og senere bekreftet av A. Skvortsov og R. Elven (se Engelskjøn et al. 2003), etter at planten var transplantert til Tromsø botaniske hage og blomstret. Ny-Ålesundforekomsten lå nær flystripa, ble meget sterkt reinbeitet, og forsvant i 1991/1992 (herbariematerialet viser at også dette var ullvier). Ullvier er nordlig europeisk-vestsibirsk. Adventdalforekomsten består av fire skuddgrupper innen et område på 10 x 30 m, i et sigevassområde på en terrassekant mot et elveløp som holder på å erodere vekk forekomsten (se foto www.svalbardflora.no). Bare hannplanter er kjent herfra. Forekomsten vil forsvinne innen kort tid om ikke sikringstiltak iverksettes. Kjønn og situasjon til forekomsten i Longyearbyen, er ikke kjent, men uansett er det én busk, og dermed bare ett kjønn. Arten har derfor ikke noen kjent delpopulasjon på Svalbard med begge kjønn og er dermed ikke reproduserende.
Det er litt overraskende at alle de tre funnene av buskformete vier fra Svalbard, gjelder ullvier. Både risvier S. glauca og lappvier S. lapponum ville være like sannsynlige. Ullvier mangler på Grønland, slik at tilførselen til Svalbard bør ha kommet fra Nord-Europa (inkludert nordøstlige Russland). Det er vanskelig å avgjøre mellom de to mulige hypotesene – (1) tilbakegang fra en tidligere mer sammenhengende utbredelse, eller (2) tilfeldige innspreninger – men at alle de tre forekomstene hører til samme art, og kanskje den minst sannsynlige av tre mulige, sier sitt. Skuddene fra Helvetiadalen, som ble omplantet i fytotronen i Tromsø og utviklet aks, viser mer likhet morfologisk med nordrussiske planter (Novaja Samlja, Polar Ural) enn med skandinaviske planter, mellom annet i annen dekkskjellfarge.
Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke egnet NA?
Arten er observert i reproduktivt stadium innenfor vurderingsområdet, men antas å ikke være etablert med fast reproduserende populasjon.
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 25 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Engelskjøn, T., Alsos, I.G. & Lund, L. (2003). Twenty of the most thermophilous vascular plant species in Svalbard and their conservation status. Polar Research 22: 317-339.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av ullvier Salix lanata for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29375. Nedlastet 22.12.2024
Utvikling
- 2021: NA ikke egnet
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: CR kritisk truet