Vurdering av hornulke Myoxocephalus quadricornis (Linnaeus, 1758)

Hornulke (Myoxocephalus quadricornis) er en av tre arter innen ulkefamilien. Den er bare påvist i to innsjøer her i landet; i Mjøsa (369,1 km2) på Østlandet og i Store Le i Østfold (14.9 km2). Den siste er en grensesjø til Sverige i Store Le-vassdraget. I våre naboland er hornulka mer vanlig, idet den er påvist i 18 innsjøer både i Finland og Sverige (Holmquist 1967). I Mjøsa ble hornulke første gang registrert i 1978, da ett eksemplar ble fanget på rundt 75 meters dyp (Sandlund 1979). På 1980-tallet ble det tatt noen flere individer i innsjøen i forbindelse med prøvefiske (Odd T. Sandlund, NINA, pers. medd.). Det foreligger nå mer kunnskap om forekomsten av hornulke i Mjøsa, basert på observasjoner med kamera montert på en miniubåt i desember 1999 (Kraabøl mfl. 2012). Det ble da gjort systematiske observasjoner av hornulke fra ca. 150 til 400 m dyp. I dette dybdeintervallet ble det registrert 103 individer fordelt på et 6975 m2 stort areal. Fisken ble observert enkeltvis liggende på skrånet eller flat mudderbunn. Noen få individer var også delvis nedgravd. Det ble funnet en økende tetthet av hornulke med økende dyp, og totalbestanden av voksne individer ble på grunnlag av disse observasjonene anslått til ca. 2 millioner. I tillegg kommer forekomsten på områder grunnere enn ca. 150 m. I Store Le ble hornulke første gang registrert på norsk side i 1998 (Andersen mfl. 1998). Den første observasjonen på svensk side av innsjøen ble imidlertid gjort i 1979. På norsk side av Store Le er det hittil bare registrert to individer; ett tatt på bunngarn på 25-30 m dyp og ett individ funnet i en lakemage. Bestanden av hornulke i denne innsjøen antas å være sterkt underestimert. Hornulka og noen få krepsdyr angis som istidsrelikter (Økland & Økland 1999). De er alle kaldtvannsformer og har i store trekk samme utbredelsesområde grunnet forekomst i såkalte israndsjøer fra siste istid. Disse artene har i dag en flekkvis utbredelse i Eurasia. Hornulkas beskjedne utbredelse har trolig innvandringshistoriske årsaker, og at den er konkurransesvak og utsatt for predasjon. Arten kan også være sårbar pga. lav fekunditet (produserer få egg) og at yngelen har et pelagisk levesett. Dette kan være årsaken til at den kun finnes på relativt dypt vann med svak konkurranse fra andre fiskearter. Middel- og maksimal dyp i Store Le er henholdsvis 50 og 102 m, og i Mjøsa 153 og 449 m. På Norsk Rødliste 2006 ble hornulke satt til sårbar (VU) ut fra D2-kriteriet om forekomst i få lokaliteter. I 2008 bestemte IUCN at dette kriteriet kun skal gjelde arter som lever i lokaliteter der det kan påvises én eller flere trusselfaktorer. Pr. 2010 var det fremdeles mangelfull kunnskap om hornulka sin status og forekomst, og på Norsk Rødliste 2010 ble den derfor satt som DD art.

Det er ikke kjent at hornulka er utsatt for alvorlige trusselfaktorer, og mulige bestandsendringer er heller ikke kjent. Det er antatt at hornulka lever i et habitat og har et levesett som gjør at den er beskyttet mot de fleste trusler (Kraabøl mfl. 2012). For hornulka i Mjøsa kan dette være en ukontrollert eutrofiering med påfølgende sedimentering og oksygenmangel i dypere områder, eller store lekkasjer av miljøgifter fra eldre avfallsdeponier i dypere områder. Dette kan på sikt tenkes å påvirke hornulkas rekruttering og næringsgrunnlag. Både Mjøsa og Store Le har tidligere vært utsatt for eutrofiering som følge av store tilførsler av næringssalter fra husholdninger og landbruk. Disse utslippene er imidlertid nå sterkt redusert, og representerer trolig ikke lenger noen trussel. Ellers er altså hornulka sårbar for predasjon, men i de dypere lag av Mjøsa har den få predatorer. Ved et prøvefiske på 70-100 m dyp ble det bare fanget et lite antall lake, sik og krøkle (Sandlund mfl. 1985). På dypere områder vil trolig forekomsten av andre fiskearter være enda lavere. Av disse artene er bare lake som anses for å være en predator av betydning for hornulka. Ut fra ny kunnskap om hornulkas sannsynlige bestandsstørrelse i Mjøsa, og trolig også i Store le, og det faktum at ingen spesielle trusselfaktorer kan identifiseres, blir den tatt ut av Norsk Rødliste 2015.