Vurdering av buskskvett Saxicola rubetra (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Buskskvett (Saxicola rubetra) hekker ganske vanlig i det meste av Sør-Norge fra ytterste kyst til opp i bjørkebeltet i fjellet. Arten forekommer mer spredt og fåtallig i Nord-Norge. Buskskvetten synes å foretrekke fuktige enger og myrområder med busker og høy urtevegetasjon. Den forekommer også vanlig på hogstflater og ved vei- og grøftekanter. Føden består av invertebrater. Arten overvintrer i tropisk Afrika.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 160 000 og 300 000 individer, og den ble da vurdert som i nedgang (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for buskskvett er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammet «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser en relativt stabil bestand i perioden 2010-2019 (se også Husby et al. 2020).
Takseringer i jordbrukslandskap gjennom overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) har vist en halvering av bestanden i perioden 2000-2017, men med noe utflating i slutten av perioden (Pedersen & Kristoffersen 2019; Pedersen 2020).
Takseringer fra sju myrområder i Sørøst-Norge i 1976-1977 og 2015 viste nedgang i to bestander, én stabil bestand, og fire økende bestander (Dale & Hardeng 2016).
Trekktellingsdata (vår og høst) fra Lista og Jomfruland fuglestasjoner viser ingen klar trend i observasjoner i perioden 2010-2019 (Røer 2020).
En begrensning med hensyn til slike data er imidlertid at det ikke er mulig å fastslå hvor stor andel av disse individene som dreier seg om fugler som hekker i Norge. I Sverige ble bestanden estimert til 500 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), i Finland 500 000-700 000 i 2011 (Väisänen et al. 2011), og i Danmark 5400 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020).
Det er registrert en klar bestandsnedgang over de tre siste generasjoner både i Sverige (ca. 15 %, Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020), Finland (30-50 %, Väisänen et al. 2018; Hyvärinen et al. 2019), og samlet for Europa (88 % versus 29 % i periodene 1980-2017 og 2008-2017, EBCC 2017).
I Danmark har man etter vedvarende nedgang i bestanden sett tegn til en stabilisering i perioden 2009-2018 (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).
Påvirkninger:
Arten påvirkes av habitatendringer i kulturlandskapet som følge av endrede driftsformer i landbruket. Mer ensartede avlingsformer, redusert forekomst av åkerholmer og kantsoner, samt gjengroing (for eksempel opphør av beite) nevnes som årsaker til nedgang i bestandene (Pedersen & Kristoffersen 2019; SLU Artdatabanken 2020).Konklusjon:
Buskskvett (Saxicola rubetra) vurderes som livskraftig LC, på bakgrunn av overvåkingsdata. Gitt bestandsnedgangen i våre naboland bør man følge nøye med på utviklingen også i Norge.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020, SLU, Uppsala.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- Dale, S. & Hardeng, G. (2016). Changes in the breeding bird communities on mires and in surrounding forests in southeastern Norway during a 40-year period (1976-2015). Ornis Norvegica 39: 11-24.
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- EBCC. (2017). Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS). https://pecbms.info/trends-and-indicators/species-trends/
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Husby, M., Hoset, K.S. & Butler, S. (2020). Non-random sampling along rural–urban gradients may reduce reliability of multi-species farmland bird indicators and their trends. Ibis doi: 10.1111/ibi.12896
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Pedersen, C. (2020). Fugler i jordbrukslandskapet: Bestandsutvikling og utbredelse. Perioden 2000-2017. NIBIO Rapport 6: 40: 39 s.
- Pedersen, C. & Kristoffersen, H.P. (2019). Bestandsutvikling for buskskvett i det norske jordbrukslandskapet. NIBIO POP 5: 13: 4 s.
- Røer, J. E. (2020). Trender i overvåkingsmaterialet ved NOFs fuglestasjoner på Lista og Jomfruland 1990-2019. Notat til rødlistebehandlingen av norske fuglebestander 2020. NOF-notat 2020-6: 8 s + vedlegg.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av buskskvett Saxicola rubetra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28814. Nedlastet 08.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig