Vurdering av gråspett Picus canus J. F. Gmelin, 1788
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Gråspett (Picus canus) hekker i Norge i hovedsak langs kysten nord til Steigen, Nordland, men den største delen av bestanden finnes på Vestlandet. Arten er i ferd med å øke utbredelsen nordover (e.g. Stenersen 2014), og ble i 2019 funnet hekkende i Troms (www.artsobservasjoner.no).Gråspetten hekker i bar- og blandingsskog (spesielt furuskog på Vestlandet) med innslag av storvokst osp og bjørk som reirtre. Den kan hekke på hogstflater dersom det er etterlatt store trær. Arten ernærer seg om sommeren stort sett av maur og ved-levende insekter. Gråspetten er i hovedsak standfugl. Den kan om vinteren søke inn til fuglebrett, eller opptre i skjærgården på leiting etter krepsdyr og insekter i fjæra.
Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 3000 og 6000 individer (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for gråspett er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Vi har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om pågående endringer i hekkebestand for denne arten. Gråspetten ser ut til å være følsom for kalde vintrer og hekkebestanden synes å variere med vinterklimaet. En undersøkelse på Vestlandet, som sammenlignet forekomst av spettearter mellom 1994/95 og 2013/14, indikerte en nedgang for gråspett i disse områdene (Sætersdal et al. 2019).
Denne studien omfattet ganske få hekketerritorier, og nedgangen kan være en midlertidig effekt av kalde vintrer på Vestlandet rundt 2010. I lavereliggende deler av Øst-Norge er det færre observasjoner av gråspett enn tidligere, for eksempel i Akershus (S. Dale, pers. medd.).
Samlet sett gir ikke dette grunn til å anta betydelig bestandsnedgang på nasjonalt nivå. I Sverige er bestanden estimert til ca. 2200 individer og har vært økende på lang sikt, men relativt stabil over de siste tre generasjoner (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 6000-8000 individer i 2011, og den er økende (Väisänen et al. 2011; 2018; Hyvärinen et al. 2019).
Samlet for Europa (EBCC 2017) har det vært en betydelig bestandsøkning både på lang (1982-2017) og kort (2008-2017) sikt.
Konklusjon:
Gråspett (Picus canus) vurderes som livskraftig LC, fordi det ikke er indikasjoner på betydelig bestandsnedgang. Det er behov for bedre kunnskap om både bestand og bestandsutvikling i årene framover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Antatt -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Antatt -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- EBCC. (2017). Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS). https://pecbms.info/trends-and-indicators/species-trends/
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Stenersen, J. (2014). Gråspett i Lofoten. Havørna 25: 16-17.
- Sætersdal, M., Gjerde, I. & Heegaard, E. (2019). Woodpeckers in Western Norway: the White-backed Woodpecker is still the most common species. Ornis Norvegica 42: 28-35.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av gråspett Picus canus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28802. Nedlastet 23.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig