Arten er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse og liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten:

Storflaggermus (Nyctalus noctula) har en palearktisk utbredelse, men med hovedutbredelse i vest (Burgin 2019). Arten opptrer først og fremst i områder med mosaikk av gammel løvskog (for kolonier og dagleie) og åpne, insektrike jakthabitater over innsjøer, dammer, enger og sumper. Insektjakten foregår med stor hastighet i luftrommet over vegetasjon eller vannspeil, som regel i en høyde av flere titalls meter, men jakthøyder på 100 m og høyere er ikke uvanlig (Gebhard og Bogdanowicz 2004, O’Mara mfl. 2019). Storflaggermus kan også jakte rundt gatelys, men unngår nærhet til vegetasjon. Dietten omfatter små til middels store flygende insekter. Jaktområdene ligger som regel et par kilometer fra ynglekolonien, men kan også ligge flere titalls kilometer derfra (maksimum 26 km)(Boonman mfl. 1997, Dietz mfl. 2009).

Ynglekolonier er i hovedsak lokalisert i spettehull og andre større hulrom i løvtrær. Hulrommene befinner seg ofte i 4-12 m høyde, men også adskillig høyere (Dietz mfl. 2009). Arten tar også fugle- og flaggermuskasser i bruk, men mindre spontant enn flere andre arter. Videre ser det ut til at det er geografiske forskjeller i hvorvidt kasser blir brukt til dagleie, til yngling, til haremdannelse eller en kombinasjon av disse funksjonene (Gebhard og Bogdanowicz 2004). Storflaggermus blir også funnet ynglende i bygninger, særlig i boligblokker (Isaksen mfl. 2009 med referanser). Ynglekoloniene består som regel av 20-60 (Dietz mfl. 2009), men unntaksvis også av mer enn 100 hunndyr (Boonman mfl. 1997). Også hanngrupper kan samles på sommeren. Tre- og kasselevende kolonier bytter ofte tilholdssted og krever dermed et rikt spekter av hulltrær i næromgivelsene.

Storflaggermus er en trekkende art i store deler av utbredelsesområdet. Ringmerkingsstudier har vist at dyrene trekker i en sørvestlig til sørøstlig retning mot overvintringsområder etter ynglingen (Steffens mfl. 2004, Hutterer mfl. 2005). Avstanden mellom yngle- og overvintringsområdet er som regel kortere enn 1 000 km, med maksimum på 1 600 km (Gebhard og Bogdanowicz 2004). Enkeltindivider kan flytte seg over store avstander i løpet av én natt (gjennomsnittlig 270 km og maksimal 600 km)(Hutterer mfl. 2005). Voksne hanner oppvarter hunnene på vei til eller i overvintringsområdene. De er da territorielle og sitter i hullåpninger hvor de synger for å lokke til seg hunner. Hver hann kan pare seg med fra noen få til opptil 20 hunner (Dietz mfl. 2009). Hunnene besøker hannene tilsynelatende bare én gang og parrer seg gjerne med flere hanner. Etter dvalen følger ikke hannene hunnene tilbake til yngleområdene. Andre populasjoner (som de i Storbritannia) tilbringer formodentlig hele deres livsløp i det samme området. Dyr fra samme koloni kan også ha ulik trekkatferd (Gebhard og Bogdanowicz 2004). Nyere ringmerkingsfunn viser en større variabilitet i trekkretning, kortere trekkavstander og opphør av trekk i kjente bestander. Dette tyder på at trekkatferden, samt yngle- og overvintringsbiologien – i det minste i noen deler av Europa – er i forandring. Klimaendringene blir utpekt som mulig årsak (Steffens m.fl. 2004).

For vinterdvalen søker storflaggermus seg til trehull med tykke vegger, og sprekker i bygninger og klippevegger. Store isolerte flaggermuskasser blir også benyttet (Harrje og Kugelschafter 2003). Vinterkolonier består gjerne av et par hundre dyr. Utenfor Kiel i Nord-Tyskland overvintrer opp til 5 000 storflaggermus i en høyreist bro (Dietz mfl. 2009).

Et langvarig ringmerkingsprogram i Øst-Tyskland ga en høystalder for hanndyr på 7 og for hunndyr på 10 år, mens gjennomsnittlig levealder lå rundt 2.5 år (Steffens mfl. 2005). Aldersrekord for arten er 12 år (Gebhard og Bogdanowicz 2004). En del hunndyr forplanter seg allerede i sitt første leveår (Dietz mfl. 2009). Paring finner sted på seinsommeren og utover høsten og vinterstid (Gebhard og Bogdanowicz 2004), og drektige hunner føder 1-2 (sjelden 3) unger (gjennomsnitt 1,5) neste sommer (Steffens mfl. 2004, Dietz mfl. 2009).

Funnene i Norge begrenser seg vesentlig til boreonemoral og sørboreal sone (ArtsDatabanken 2021). Det første dokumenterte funnet av storflaggermus i Norge er fra Finnøy i Rogaland 28. september 1987. Det dreide seg om et dyr av ukjent kjønn som ble funnet bak en bordkledning under byggearbeid på en videregående skole (Gjerde og Helgø 1995).

Storflaggermusas lavfrekvente og langsomme rytme med skifte mellom to toneleier – når lyttet til på en ultralyddetektor – er relativt lett å identifisere, men det finnes forvekslingsrisiko – for eksempel med skimmelflaggermus – særlig ved kortvarige observasjoner. Opptak bør derfor kreves ved funn, ikke minst i helt nye områder. Fra 1992 av har arten nettopp gjennom lydregistreringer blitt påvist i de fleste fylker nord til og med Trøndelag, men konkrete funn synes å mangle fra Agder (Isaksen mfl. 1998, Michaelsen mfl. 2004, 2007, Isaksen mfl. 2009, Tilseth og Bangjord 2018, NZFs Prosjekt Pattedyratlas upubl.). Det mangler foreløpig bildedokumentasjon av jaktende eller hvilende storflaggermus fra Norge (ArtsDatabanken 2021). Dette til forskjell fra Sverige, der det finnes rikelig med slike belegg (SLU Artdatabanken 2021).

Mangfoldige forsøk på å lokalisere oppholdssted eller forsøk på å fange dyr i mistnett har hittil ikke vært vellykket. Det har heller ikke lyktes i å få tilslag av storflaggermus i etablerte flaggermuskassefelt i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Rogaland, Agder, Vestfold, Oslo eller Akershus (Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe upubl., Tore Christian Michaelsen pers. medd.). Første forsøk med å sette opp kasser for arten i Sør-Trøndelag har så langt heller ikke resultert i funn av arten (Tilseth og Bangjord 2018, Bangjord og Tilseth 2020).

Artens regelmessige tilstedeværelse i yngleperioden, ikke minst på Østlandet, samt kunnskap om dens biologi fra vårt naboland Sverige, gjør det nærliggende å tro at den yngler i Norge. Fravær av sikre funn i perioden oktober-april, fravær av spillende hanndyr, samt beliggenheten til funnene som blir gjort ved begynnelsen og ved slutten av vekstsesongen (kjente fugletrekklokaliteter langs kysten av Sør-Norge) tyder på at arten ikke – eller kun i begrenset omfang – overvintrer i Norge (ArtsDatabanken 2021). Ovennevnte forandringer i trekkatferd vil også kunne påvirke bestanden og dens økologi i Norge.

I Sverige forekommer storflaggermus i nemoral og boreonemoral sone (område som strekker seg sør for linjen Uddevalla-Karlstad-Örebro-Uppsala), men enkelte funn foreligger også i sørboreal sone langs østkysten helt nord til Umeå. Arten er tidligere funnet overvintrende i både Sverige og Danmark (Isaksen mfl. 2009 med referanser). En rekke observasjoner av dyr i aktivitet i vinterhalvåret (oktober-april) tyder på at arten også i løpet av det siste tiåret overvintrer i Sverige (SLU Artdatabanken 2021). Samtidig blir det observert – til dels store mengder – storflaggermus som forlater sørkysten av Sverige i en sørlig retning (Ahlén mfl. 2009, Isaksen mfl. 2009 med referanser). Videre viser gjenfunn av svenske storflaggermus i Tyskland (ved Kiel og Dresden) at arten i hvert fall delvis overvintrer på kontinentet (Gebhard og Bogdanowicz 2004, Hutterer mfl. 2005). Utførlige genetiske undersøkelser av storflaggermus i Europa tyder på at dyrene som overvintrer i Nord-Tyskland i hvert fall delvis har sitt opphav i Skandinavia (Hutterer mfl. 2005). Bestandssituasjonen i Danmark, Tyskland og Nederland er uviss eller i beste fall uendret (Baagøe og Elmeros 2019, Meinig mfl. 2020, van Norren 2020). Lange gode tidsserier for bestandsovervåkning er mangelvare. Nyere data fra Nord-Tyskland (Schleswig-Holstein) viser en bestandsnedgang i ynglekoloniene (Deustche Wildtier Stiftung 2021). Foreløpige resultater fra analyser av transekttellinger fra Sør-Sverige der observasjoner fra perioden 1997-2002 blir sammenlignet med observasjoner fra 2020, viser en sterk nedgang for storflaggermus (Apoznański og Rydell 2021). Forfatterne ser dødelighet ved vindkraftanlegg som en sannsynlig årsak til nedgangen.

Storflaggermusas behov for tilgang på spettehull eller andre større hull i løvtrær gjør den potensielt følsom overfor hogst som ikke sparer slike trær, eller også spesifikke uttak av eldre løvtrær i hager og parker. Utenom bøk og eik, som bare finnes lokalt, har osp gode varmeisolerende egenskaper som gjør den spesielt egnet for kolonier av trelevende flaggermus (Michaelsen 2016). Storflaggermus er både på grunn av dens foretrukne jakthøyde og dens trekkatferd spesielt utsatt for kollisjoner med vindturbiner (bl.a. Rydell mfl. 2010, Voigt mfl. 2012, Lehnert mfl. 2014, Meinig mfl. 2020).

Vurdering:

Ynglekolonier og øvrige dagtilholdssteder er ikke kjent fra Norge, men det må anses som sannsynlig at storflaggermus reproduserer hos oss, det vide geografiske forekomstområdet og den hyppige opptredenen i yngletiden tatt i betraktning. Ut fra dette anslås bestandsstørrelsen skjønnsmessig til 250-1000 reproduserende individer. Dette gir en vurdering som VU (sårbar).

Det er gjort funn i nye områder på Vestlandet og i Trøndelag siden forrige rødlistevurdering i 2015, men det er uvisst om disse gjelder dyr på næringsvandring eller lokale ynglebestander. Funnene i Trøndelag viser hittil et uregelmessig mønster som ikke faller innenfor en antatt yngletid i juni-juli. Registreringene i Artskart viser en økning i forekomstareal siden arten ble oppdaget, men det er uvisst om dette skyldes en reell økning i forekomstareal eller en generell økning i registreringsaktivitet.

I en pågående langtidsstudie (kombinert biltransekt (på 113 km) med punkttakseringer (12 punkter)) fra Vestfold med oppstart i 2005 (utført av Magne Flåten; pers. medd.) forekommer storflaggermus i relativt lavt antall. Likevel viser dataserien en signifikant nedgang i observasjoner av storflaggermus på nesten 90%. Foreløpige data fra en pågående punkttakseringstudie (14 punkter) ved Østensjøvannet i Oslo med oppstart i 2004 (utført av Kjell Isaksen; pers medd.) viser også en nedgang for storflaggermus. Det er uvisst hva som kan være årsaken til denne nedgangen. Gjengroing i dammer og senkning av vannstanden ved noen av punkttakseringene kan være faktorer som spiller en rolle (Magne Flåten og Kjell Isaksen, pers. medd.). Begge undersøkelsene er utført i områder der arten vanligvis påtreffes regelmessig og dermed til en viss grad er representative for artens forekomst på Østlandet. En grundigere analyse av datasettet, der forklarende variabler blir undersøkt, er påtenkt.

Dataene fra Vestfold viser en nedgang på 90% i løpet av 16 år, noe som tilsvarer en årlig nedgang på 5.6%. Med utgangspunkt i en generasjonslengde på 4.2 år (Csorba og Hutson 2016) gir dette en nedgang på ca. 70% på tre generasjoner. Ettersom nedgangen ved Østensjøvannet er svakere setter vi 70% som maksimum. Som minimum reduksjon setter vi noe mer enn halvparten av øvre grense (40%), noe som gir en beregnet reduksjon i populasjonsstørrelse på 60%. Dette er over grenseverdien (50%) for EN (truet).

I vurderingen har vi lagt større vekt på trender i dataserier fra områder der arten forekommer regelmessig, enn på en tilsynelatende økning i forekomstareal som kan skyldes økt registreringsaktivitet. Videreføring og utvidelse av akustisk overvåking av denne arten er svært ønskelig, i tillegg til lokalisering av ynglekolonier og identifisering av viktige jaktområder og trekkveier.

Konklusjon:

Estimatet på antall reproduserende hunndyr og den observerte nedgangen klassifiserer storflaggermus (Nyctalus noctula) som truet EN etter kriteriene A2(b) og C1.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

A2(b); C1
Gå til ordliste

  • Artens kriterier Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse done

    Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).

    • arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.

      Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 12,599999 år

      • CR kritisk truet ≥ 90 %
      • EN sterkt truet ≥ 70 %
      • VU sårbar ≥ 50 %
      • NT nær truet ≥ 25 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid done

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 12,599999 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 60 %.
      Verdien antas å ligge mellom 40 % og 75 %.
      Mest trolig er den 50 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten done
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon

      Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.

      Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 12,599999 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon

      Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 12,599999 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde

      Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.

      • CR kritisk truet < 100 km²
      • EN sterkt truet < 5000 km²
      • VU sårbar < 20 000 km²
      • NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

      Verdien antas å ligge mellom 50 000 km² og 150 000 km².
      Mest trolig er den 100000 - 150000 km².

    • arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal

      Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.

      • CR kritisk truet < 10 km²
      • EN sterkt truet < 500 km²
      • VU sårbar < 2000 km²
      • NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

      Estimert verdi: 920 km².
      Verdien antas å ligge mellom 200 km² og 5000 km².
      Mest trolig er den 1000 - 2500 km².

    • arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
      • arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
        • circle i - Kraftig fragmentert populasjon
        • circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
        • arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
          • CR kritisk truet = 1 antall
          • EN sterkt truet ≤ 5 antall
          • VU sårbar ≤ 10 antall
          • NT nær truet ≤ 20 antall

      • arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
        • circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
      • arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet

      B-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang done

    Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.

    • CR kritisk truet < 250 individ
    • EN sterkt truet < 2500 individ
    • VU sårbar < 10 000 individ
    • NT nær truet < 20 000 individ

    Estimert verdi: 475 individ.
    Verdien antas å ligge mellom 250 individ og 1000 individ.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang done

      Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.

      Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 8,4 år

      Alternativ for < 2500 individ

      • NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
      • VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
      • EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
      • EN sterkt truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon

      Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      Estimert verdi: 60 %.
      Verdien antas å ligge mellom 40 % og 75 %.
      Mest trolig er den 50 %.

    • arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
      • circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon

        Alternativ for < 2500 individ

        • EN sterkt truet ≤ 50 individ
        • EN sterkt truet ≤ 250 individ
        • VU sårbar ≤ 1000 individ

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon

        Alternativ for < 2500 individ

        • LC livskraftig > 90 %
        • EN sterkt truet > 95 %
        • EN sterkt truet 100 %

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ

        Alternativ for < 2500 individ

        • EN sterkt truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet

      EN Kombinasjon av populasjonsstørrelsen og underkriteriene gir til sammen kategori sterkt truet EN

  • arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
    • arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
      • CR kritisk truet < 50 individ
      • EN sterkt truet < 250 individ
      • VU sårbar < 1000 individ
      • NT nær truet < 2000 individ

      Estimert verdi: 475 individ.
      Verdien antas å ligge mellom 250 individ og 1000 individ.

    • arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel

      Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)

      • VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
      • NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra VU til EN siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.


  • Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
    • arrow_drop_down arrow_right Landbruk done
      • arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
        • circle Oppdyrking
        • circle Drenering (grøfting)
        • circle Slått
        • circle Torvbryting
        • circle Slått
        • circle Endrede frøblandinger
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt) done
        • arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel done
          • circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
          • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
          • circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
          • circle Gjødsling
          • circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
          • circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
          • circle Andre faktorer done
            Omfang
            Ukjent
            Alvorlighetsgrad
            Ukjent
            Tidsrom
            Pågående
        • arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte done
          • circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag) done
            Omfang
            Ukjent
            Alvorlighetsgrad
            Ukjent
            Tidsrom
            Pågående
          • circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
          • circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
          • circle Andre faktorer
        • circle Skogbrannslukking
      • arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
        • circle Tråkk
        • circle Beite
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift done
        • circle Slått
        • circle Beite done
          Omfang
          Ukjent
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Pågående
        • circle Tråkk og motorferdsel
        • circle Lyngbrenning
        • circle Plukkhogst
        • circle Tynning
        • circle Vedhogst
        • circle Styving
        • circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) done
      • arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
        • circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
        • circle Industri/næringsutbygging
        • circle Boligbebyggelse/boligutbygging
        • circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
        • circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
        • circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
        • circle Kraftledninger
        • circle Vindkraftutbygging
        • circle Rassikring
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
        • circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Opphørt tråkk og motorferdsel
        • circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
        • circle Endret bygningstruktur
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat done
        • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
        • circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade) done
          Omfang
          Ukjent
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Pågående
        • circle Forbedret hygiene innendørs
        • circle Branner
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
      • circle Ferskvannsakvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
      • circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
      • circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
      • circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
      • circle Marin akvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
      • circle Åpning av innløp til poller
      • circle Bunntråling
      • circle Taretråling/tangskjering
      • circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Forurensing
    • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
      • circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right I vann
      • circle Næringssalter og organiske næringstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Oljeutslipp
      • circle Sur nedbør
      • circle Kalking
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
      • circle Bakkenært ozon
      • circle NOx-forbindelser
      • circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
      • circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
      • circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Høsting
    • circle Regulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Flora-/faunakriminalitet
    • circle Sanking/høsting
    • circle Indirekte via høsting av artens næring
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet done
    • arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner done
      • circle Ledninger, master, byggninger
      • circle Vindmøller done
        Omfang
        Ukjent
        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
        Tidsrom
        Pågående
      • circle Kjøretøy
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Bifangst
      • arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
        • circle Kroking
        • circle Garnfangst
        • circle Tråling
        • circle Dynamitt
        • circle Forgiftning
      • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
        • circle Feller, snarer, nett
        • circle Skyting
        • circle Forgiftning
  • arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Påvirker habitatet
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Byttedyr/næringskilde
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Mutualisme
    • circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer
    • arrow_drop_down arrow_right Regionale
      • circle Endringer i nedbørsmengde
      • circle Temperaturendring
    • arrow_drop_down arrow_right Lokale
      • circle Endringer i lokale lysforhold
      • circle Endringer i lokale temperaturforhold
      • circle Endrede lokale fuktighetsforhold
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
    • circle Tørke
    • circle Stormer
    • circle Oversvømmelser
    • circle Ekstreme temperaturer
    • circle Branner
    • circle Vulkaner
    • circle Ras/skred
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse done
    • circle Rekreasjon/turisme
    • circle Forskning
    • circle Krig/sivil uro
    • circle Transport
    • circle Branner
    • circle Innsamling
    • circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.) done
      Omfang
      Ukjent
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      Tidsrom
      Pågående
    • circle Andre
  • circle Andre
  • circle Ukjent
  • circle Påvirkning utenfor Norge done
    Omfang
    Ukjent
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    Tidsrom
    Pågående

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Ingen
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Antatt
  • Aust-Agder

    Antatt
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Kjent
  • Hedmark

    Kjent
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 4,2 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Ahlén I, Baagøe H og Bach L (2009). Behavior of scandinavian bats during migration and foraging at sea. Journal of Mammalogy 90 (6): 1318-1323.
  • Apoznański G og Rydell J 2021. Is the northern bat population melting away as a result of climate change? Foredrag ved 15th European Bat Research Symposium-virtual conference. Finland. 4.-7. mai 2021.
  • ArtsDatabanken (2021). Artsobservasjoner, storflaggermus. Hentet 19.01.2021 fra https://www.artsobservasjoner.no/search/map/taxon/47990
  • Bangjord G og Tilseth E (2020). Flaggermus i Trøndelag 2020. Tiltak, overvåking og kartlegging. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 36 s.
  • Boonman AM, Bongers W og Twisk P (1997). Rosse vleermuis Nyctalus noctula (Schreber, 1774). S. 172–182 i: Limpens H, Mostert K og Bongers W (Red.). Atlas van de Nederlandse vleermuizen. Onderzoek naar verspreiding en ecologie. KNNV Uitgeverij, Utrecht.
  • Burgin CJ (2019). Common Noctule Nyctalus noctula S. 766-767 i : Wilson DE og Mittermeier RA (Red.). Handbook of the Mammals of the World. Volume 9. Bats. Lynx Edicions, Barcelona.
  • Baagøe HJ og Elmeros M (2019). Brunflagermus. Den Danske Rødliste. Lastet ned 05.03.2021 fra https://bios.au.dk/forskningraadgivning/temasider/redlistframe/soeg-en-art/#23904
  • Csorba G og Hutson AM (2016). Nyctalus noctula. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T14920A22015682. Nedlastet 05.032021 fra https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T14920A22015682.en
  • Deustche Wildtier Stiftung 2021 (2021). Großer Abendsegler – Gefährdeter Flugakrobat Rückgang einer ehemals häufigen Fledermausart. Hentet 05.03.2021 fra https://www.deutschewildtierstiftung.de/naturschutz/grosser-abendsegler
  • Dietz, C., Helversen, O. von and Nill, D. (2009). Bats of Britain, Europe & Nortwest Africa. A & C Black Publishers Ltd., London. 400 pp.
  • Gebhard J og Bogdanowicz W (2004). Nyctalus noctula (Schreber, 1774) – Großer Abendsegler. S. 607–694 i: Krapp F. (Red.). Handbuch der Säugetiere Europas. Band 4/II: Chiroptera II. AULA-Verlag, Wiebelsheim.
  • Gjerde L og Helgø H (1995). First record of Nyctalus noctula (Schreber, 1774) in Norway. Fennoscandian Bats 3: 2–4.
  • Harrje C og Kugelschafter K (2003). Quartiernutzung im Abendseglerrevier ”Rixdorfer Tannen” bei Plön. Ergebnisse der mehrjährigen Aufzeichnung einer ChiroTEC-Lichtschranke. Nyctalus (N.F.) 8 (5): 436-443.
  • Hutterer, R., Ivanova, T., Meyer-Cords, C. & Rodrigues, L. (2005). Bat migrations in Europe. A review of banding data and literature. Naturschutz und Biologische Vielfalt, Heft 28. 162 s.
  • Isaksen, K. (red.), Klann, M., van der Kooij, J., Michaelsen, T.C., Olsen, K.M., Starholm, T., Sunding, C.F., Sunding, M.F. & Syvertsen, P.O. (2009). Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 13.: 124 s. (PDF-dokument).
  • Isaksen, K. (red.), Klann, M., van der Kooij, J., Michaelsen, T.C., Olsen, K.M., Starholm, T., Sunding, C.F., Sunding, M.F. & Syvertsen, P.O. (2009). Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 13.: 124 s. (PDF-dokument).
  • Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.). (1998). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
  • Lehnert LS, Kramer-Schadt S, Schönborn S, Lindecke O, Niermann I, Voigt CC (2014). Wind Farm Facilities in Germany Kill Noctule Bats from Near and Far. PLoS ONE 9 (8): e103106. doi:10.1371/journal.pone.0103106
  • Meinig H, Boye P, Dähne M, Hutterer R og Lang J (2020): Rote Liste und Gesamtartenliste der Säugetiere (Mammalia) Deutschlands. Naturschutz und Biologische Vielfalt 170 (2). 73 s.
  • Michaelsen, T.C. (2007). Storflaggermus Nyctalus noctula påvist i Sogn og Fjordane. Fauna 60 (3-4): 292-293.
  • Michaelsen, T.C. (2016). Aspen Populus tremula is a key habitat for tree-dwelling bats in boreonemoral and south boreal woodlands in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 31(5): 477-483. https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/02827581.2015.1133844
  • Michaelsen, T.C., Grimstad, K.J. & Anonby, J.E. (2004). Noen interessante funn av dagoppholdssteder for flaggermus. Fauna. 57 (2): 54-61.
  • O’Mara MT, Wikelski M, Kranstauber B og Dechmann DKN (2019). Common noctules exploit low levels of the aerosphere. Royal Society Open science 6: 181942. https://royalsocietypublishing.org/doi/pdf/10.1098/rsos.181942
  • Rydell J, Bach L, Dubourg-Savage MJ, Green M, Rodrigues L og Hedenström A. (2010). Bat mortality at wind turbines in northwestern Europe. Acta Chiropterologica 12 (2): 261–274. doi: 10.3161/150811010X537846
  • SLU Artdatabanken (2021). Artportalen, större brunfladdermus. Hentet 19.01.2021 fra https://artportalen.se/search/map/taxon/100092
  • Steffens R, Zöphel U og Brockmann D (2004). 40 Jahre Fledermausmarkierungszentrale Dresden – methodische Hinweise und Ergebnisübersicht. – Sächsisches Landesamt für Umwelt und Geologie, Dresden. 126 s.
  • Tilseth E og Bangjord G (2018). Oppfølging av Storflaggermus Nyctalus noctula i Trøndelag 2018. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 36 s.
  • Voigt CC, Popa-Lisseanu A, Niermann I, Kramer-Schadt S (2012). The catchment area of wind farms for European bats: A plea for international regulations. Biological Conservation 153: 80-86. http://dx.doi.org/10.1016/j.biocon.2012.04.027

Sitering

Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av storflaggermus Nyctalus noctula for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28742. Nedlastet 25.12.2024