Vurdering av fjellvåk Buteo lagopus (Pontoppidan, 1763)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Fjellvåk (Buteo lagopus) hekker i Norge særlig i fjellet og høyereliggende skogsområder over hele landet. I Nord-Norge forekommer arten gjerne også i lavlandet og ute ved kysten. Reiret plasseres på en berghylle, eller i et tre, og arten er en smågnagerspesialist som jakter i åpent landskap. Fugler som hekker i Norge overvintrer i Øst-Europa, men noen tilbringer vinteren i Sør-Sverige.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være i intervallet 4000-10 000 individer, men varierer markant med smågnagerbestanden (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for fjellvåk er 21 år (grunnet artens generasjonslengde på 7 år (Bird et al. 2020)).
Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammet «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser betydelig variasjon mellom år i perioden 2007-2019, men ingen spesifikk trend. Datamaterialet er for øvrig sparsomt. Det var bestandstopper i 2011, 2014/15 og 2018. Mellom 2014 og 2015 var det en forskyvning av bestanden fra sør til nord i Norge, noe som samsvarer med smågnagerforekomstene (Kålås et al. 2019).
Furuseth & Furuseth (2015) sammenlignet hekkeresultater fra 2014 med data fra 1992 og 1994 i tre utvalgte kommuner i Buskerud. Alle tre årene var sammenlignbare smågnagerår. Resultatene viste at 50,1 % av hekkeplassene fra 1992 og 38,7 % av hekkeplassene fra 1994 ble benyttet i 2014. For de siste tre generasjoner indikerer trekktellinger fra Falsterbo i Sverige et relativt stabilt antall individer, men med en topp i perioden 2009-2012 (Kjellén 2020).
I Sverige er bestanden på ca. 6000 individer, viser store svingninger mellom år, men har vist en nedgang på mer enn 5 % de siste tre generasjoner (SLU Artdatabanken 2020; se også Green et al. 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 1000-8000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og også her er det store svingninger i bestanden mellom år. Generelt har man imidlertid sett en nedgang på 50-80 % over de siste tre generasjoner (Väisäinen et al. 2018; Hyvärinen et al. 2019).
I følge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa samlet sett fluktuerende.
Konklusjon
: Fjellvåk (Buteo lagopus) vurderes som livskraftig LC, fordi det ikke foreligger noen entydige indikasjoner på betydelig bestandsnedgang. Bestandene i våre naboland er imidlertid i nedgang. Det er derfor behov for kunnskap om både bestand og bestandsutvikling i årene framover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 7 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Furuseth, L.E. & Furuseth, P. (2015). Fjellvåk - hekkeresultater fra 2014 sammenstilt med data fra 1992 og 1994 i tre utvalgte kommuner i Buskerud. Naturvernforbundet i Buskerud 11 s.
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Kjellén, N. 2020. Sträckfågelräkning vid Falsterbo. www.falsterbofagelstation.se
- Kålås, J.A., Husby, M. & Vang, R. (2019). Endringer for våre fuglebestander. Vår Fuglefauna 42: 18-23.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av fjellvåk Buteo lagopus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28697. Nedlastet 22.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig