Vurdering av sivsanger Acrocephalus schoenobaenus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Sivsanger (Acrocephalus schoenbaenus) hekker i Norge nokså vanlig i Nord-Norge, samt i kyststrøk i Sør-Norge. Arten er mer sparsomt forekommende i indre deler av Sør-Norge. Sivsangeren er i mange områder knyttet til vegetasjonsrike innsjøer i lavlandet, hvor den ofte hekker i buskområder eller utkanten av takrørskogen. I Midt- og Nord-Norge påtreffes den gjerne i urterike høgstaude-enger (som gjengroende kulturmark), mens den i Nord-Norge også hekker i tette vierkratt i tilknytning til blant annet våtmark. Føden består hovedsakelig av insekter og edderkoppdyr. Sivsangeren overvintrer i Afrika sør for Sahara.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 20 000 og 60 000 individer (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for sivsanger er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Vi har ingen kvantitativ informasjon om bestandsendringer for arten. Hekkebestanden har enkelte steder vist nedgang på lengre sikt. På 1970- og 1980-tallet var arten mer tallrik i våtmarkene på Sør- og Østlandet enn i dag (for eksempel Børsesjø og Presterødkilen, se også Dale et al. 2001).
Konkurranse med myrsanger er nevnt som en mulig medvirkende årsak til nedgangen. Sivsanger-bestanden ved Slevdalsvannet på Lista, Agder er vurdert som relativt stabil i perioden 1994-1996 sammenlignet med 2014-2019, justert for gjennomførte forvaltningstiltak (Olsen 2020).
Standardisert fangst ved fuglestasjonene (Jomfruland og Lista) viser ingen signifikant negativ trend i antall ringmerkede sivsangere i perioden 1990-2018 (López et al. 2019).
I Sverige ble bestanden estimert til 200 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), og den viste en betydelig nedgang i perioden 1976-1985, men har siden vært relativt stabil (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 400 000-800 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011).
Her har man hatt en nedgang på ca. 66 % i perioden 1983-2017, men noe mindre de tre siste generasjoner (15-30 %, Väisänen et al. 2018; Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark ble bestanden anslått til ca. 4000 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og den er tilsynelatende relativt stabil (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).
I Europa generelt har bestanden vært fluktuerende men relativt stabil i perioden 1980-2017 og 2008-2017 (BirdLife International 2017; EBCC 2017).
Konklusjon:
Sivsanger (Acrocephalus schoenbaenus) vurderes som livskraftig LC, fordi det ikke er indikasjoner på betydelig bestandsnedgang. Det er behov for bedre kunnskap om både bestand og bestandsutvikling i årene framover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Dale, S., Andersen, G.S., Eie, K., Bergan, M. & Stensland, P. (2001). Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus, Oslo 362 s.
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- EBCC. (2017). Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS). https://pecbms.info/trends-and-indicators/species-trends/
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- López, A., Røer, J.E., Nordsteien, O. & Heggøy, O. (2019). Overvåking av trekkfugler i Sør-Norge 2018. Resultater fra standardisert ringmerking og trekktellinger ved Jomfruland og Lista. NOF Rapport 2019-1: 24 s.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Olsen, K.S. (2020). Hekkende fugl i Slevdalsvann Naturreservat – Status per 2019, med tilstandsvurdering. NOF Lister Rapport 1-2020: 66 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av sivsanger Acrocephalus schoenobaenus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28441. Nedlastet 22.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig