Vurdering av lappmeis Poecile cinctus (Boddaert, 1783)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Lappmeis (Poecile cinctus) har to separate hekkebestander i Norge. Hoveddelen av bestanden finnes trolig i Finnmark og indre Troms, men det er også en liten bestand i nordlige deler av Hedmark og tilgrensede områder i Sør-Trøndelag og Oppland. Arten hekker for det meste i eldre furuskog, i Sør-Norge i de mest skrinne og tørre lavfuruskogene (Bengtson & Sonerud 1991) hvor det er liten konkurranse fra andre meisearter. Føden består hovedsakelig av insekter og edderkoppdyr, men også frø. Arten er stand- og streiffugl.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 vurdert å være i størrelsesorden 4000 individer (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for lappmeis er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Vi har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om bestandsendringer for denne arten. En undersøkelse i den sørlige populasjonen tyder på betydelig bestandsnedgang her (86-93 %) for perioden 1982-2011 (Andreassen 2013), og ytterligere nedgang senere (Dale & Andreassen 2018).
I Sør-Norge er lappmeisa nå nesten utdødd. Vi har ingen rapporter om slik omfattende nedgang for hovedbestanden i Finnmark. Nedgangen i den lille bestanden i Sør-Norge har liten kvantitativ innvirkning på den samlede bestandsutviklingen i Norge. I Sverige ble bestanden estimert til 108 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012) og i Finland 100 000-200 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011).
I Sverige har det vært en nedgang på ca. 17,5 % de siste 10 år (SLU Artdatabanken 2020, se også Green et al. 2020).
For den finske bestanden, som finnes i tilknytning til vår hovedbestand i nord, var det en kraftig bestandsnedgang på 1950- til 1970-tallet (Väisänen et al. 1986), men denne bestanden har vært relativt stabil de siste 10 år (Väisänen et al. 2018).
Lappmeisa er likevel vurdert å ha vist en nedgang på 15-30 % i Finland over de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019).
Den svenske nedgangen kan sees som en parallell til nedgangen i Sør-Norge. Utviklingen i Norges hovedbestand i Finnmark er vanskelig å tolke siden informasjonen om nabobestandene i Finland er sprikende. Vi har foreløpig ikke god nok informasjon til at vi kan anta at bestanden i Finnmark er i nedgang.
Påvirkninger:
Dale og Andreassen (2016) vurderte betydningen av klimaendringer, tap av gammelskog og konkurranse med andre meisearter som potensielle årsaker til bestandsnedgangen i Sør-Norge, men fant mest støtte for at konkurranse med andre meiser, spesielt den økende bestanden av kjøttmeis, kunne være årsaken. SLU Artdatabanken (2020) nevner fragmentering av større skogsområder som negativt, men også mangel på døde trær og stubber for reirplass, samt et mildere klima.Konklusjon:
Lappmeis (Poecile cinctus) vurderes som livskraftig LC. Til tross for stor nedgang i Sør-Norge er det ikke kunnskap som tilsier at hele den norske bestanden har gått så mye ned at lappmeisa kvalifiserer for rødlisting. Det er imidlertid behov for mer detaljert informasjon om bestandsstørrelse og bestandsutvikling i Troms og Finnmark for å vurdere om den negative utviklingen lenger sør i Fennoskandia kan ha forplantet seg nordover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Andreassen, E.T. (2013). Lappmeisens (Parus cinctus) status i Sør-Norge - en studie av bestandsutviklingen de siste 30 årene og mulige årsaker til den. Masteroppgave 2013. Universitetet for Miljø- og biovitenskap.
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bengtson, R. & Sonerud, G.A. (1991). Lappmeisas forekomst i Norge. Fauna 44: 194-204.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- Dale, S. & Andreassen, E.T. (2016). Population decline of the Siberian tit Poecile cinctus in southern Norway and an assessment of possible causes. Ornis Fennica 93: 77-87.
- Dale, S. & Andreassen, E.T. (2018). Lappmeisen forsvinner fra Hedmark. Kornkråka 48: 30-33.
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Vãisänen, R. A, Jãrvinen, O. & Rauhala, P. (1986). How are extensive, human-caused habitat alternations, expressed on the scale of local bird populations in boreal forests?. Ornis Scandinavica 17: 282–292.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av lappmeis Poecile cinctus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28205. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig