Vurdering av lappspove Limosa lapponica (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Lappspove (Limosa lapponica) hekker i Norge nesten utelukkende i Finnmark, særlig i Varanger og på Finnmarksvidda, men med noen få hekkepar registrert så langt sør som i Femundsmarka, Hedmark (Bengtson 2007).Arten er i hekketiden særlig knyttet til palsmyrer omkranset av åpen bjørkeskog, der den gjerne finnes sammen med småspove. Føden består i hekkesesongen hovedsakelig av invertebrater som insekter og edderkoppdyr, samt noe plantemateriale. Fugler som hekker i Norge overvintrer trolig hovedsakelig i Vadehavet og på De britiske øyer.
Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 3500 og 5000 individer (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for lappspove er 24 år (grunnet artens generasjonslengde på 8 år (Bird et al. 2020)).
Vi har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om pågående endringer i hekkebestand for denne arten. Det rapporteres om at bestanden er ganske variabel fra år til år (K.-B. Strann, pers. medd.), men vi kjenner ikke til lokale rapporter om bestandsendringer. I Sverige er den lille bestanden (ca. 800 individer) økende (SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 4000-6000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og den har vist en nedgang på 15-30 % de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019).
I følge BirdLife International (2017) er tilstanden til hekkebestanden generelt i Europa ukjent, mens vinterbestanden regnes som økende.
Konklusjon:
Lappspove (Limosa lapponica) vurderes som livskraftig LC, fordi det ikke foreligger noen indikasjoner på bestandsnedgang. Det er likevel viktig å understreke mangelen på gode bestandsdata for arten. Pågående klimaendringer og smelting av permafrost i palsmyrer (Hofgaard & Myklebost 2019) kan tenkes å påvirke arten negativt. Flere studier av populasjonsvariasjon hos lappspoven er derfor ønskelig.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 8 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bengtson, R. (2007). Lappspoven som hekkefugl i Femundsmarka, Hedmark. Vår Fuglefauna 30: 72-75.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Hofgaard, A. & Myklebost, H.E. (2019). Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark. Endringer fra 2008 til 2018. NINA Rapport 1665
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av lappspove Limosa lapponica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28191. Nedlastet 21.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig