Gråstrupedykker Podiceps grisegena (Boddaert, 1783)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Gråstrupedykker (Podiceps grisegena) hekker i relativt små og grunne ferskvann med flytevegetasjon. Arten er observert reproduserende i Norge, men er ikke betraktet å ha "etablert reproduserende" bestand. Hovedutbredelsen er sør og øst for Norge. Føden består av fisk, krepsdyr og insekter. Gråstrupedykkeren overvintrer i Nordsjøen (også langs kysten av Norge), Østersjøen og omkringliggende havområder.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være i intervallet 2 til 6 individer, og den ble da vurdert som økende (Shimmings & Øien 2015).Det finnes flere sannsynlige, men udokumenterte hekkefunn i Troms siden 1970-tallet (Strann & Bakken 2004).
Det første dokumenterte hekkefunnet i Norge ble imidlertid gjort i Sagelvvatnet, Troms, i 1998 (Solbakken et al. 2003), og ett par har hekket her flere ganger siden (K.-B. Strann, pers. medd.).
Hekking er også konstatert ved Steinkjer, Nord-Trøndelag, i 2011 (Falkenberg et al. 2015) og på Jæren i 2016 (Winnem et al. 2018).
Det foreligger dessuten noen få hekkeindikasjoner fra andre deler av landet, men ingen sikre hekkefunn (Gjershaug et al. 1994).
I Sverige er bestanden estimert til ca. 2600 individer, og den synes å være relativt stabil (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland vurderte man bestanden til 12 000-16 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), men her har man sett en nedgang på 15-30 % de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark ble bestanden vurdert til 2800 par i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og den har vært stabil på lang sikt, men med en nedgang på kort sikt (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).
I følge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa økende, mens tilstanden for vinterbestanden regnes som ukjent.
Konklusjon:
Gråstrupedykker (Podiceps grisegena) vurderes som ikke egnet NA for rødlisting, fordi den foreløpig ikke har etablert hekkebestand i Norge (dvs. mer enn 20 reproduserende individer i minst 10 år).Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke egnet NA?
Arten er observert reproduserende innenfor vurderingsområdet, men antas å ikke være etablert med fast reproduserende populasjon.
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Kjent -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 6 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- Falkenberg, F., Reinsborg, T., Myklebust, M., Holtskog, T., Magnussen, J.H., Heggøy, O. & Aarvak, T. (2015). Fugler i Norge 2011 og 2012. Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF). Fugleåret 2011 og 2012 90-202.
- Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk ornitologisk forening, Klæbu.
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Solbakken, K. Aa., Gullberg, A. & Mjøs, A. T. (2003). Sjeldne fugler i Norge i 2001. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 26: 4-47.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av gråstrupedykker Podiceps grisegena for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28067. Nedlastet 23.11.2024
Utvikling
- 2021: NA ikke egnet
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: NA ikke egnet