Vurdering av hvitkinngås Branta leucopsis (Bechstein, 1803)

Utbredelse og økologi:

Hvitkinngås (Branta leucopsis) hekker på øyer og holmer i ferskvann og saltvann. Arten er registrert som hekkende i ferskvann i Østfold (Femsjøen og Isesjøen), Hedmark og Oppland (i Randsfjorden, Mjøsa og Næra).

I Agder, Vestfold og Telemark har den foreløpig ikke etablert seg som hekkefugl i ferskvann. Hvitkinngåsa hekker gjerne i mindre kolonier.

På Fastlands-Norge hekket hvitkinngås for første gang mot slutten av 1970-tallet som et resultat av at den var satt ut som parkfugl i Oslofjordområdet. Etter hvert har vi også fått naturlig etablering av hekkefugl fra bestanden som etablerte seg på Gotland i Sverige på begynnelsen på 1970-tallet, og som senere har spredt seg til store deler av Sverige (Ottosson et al. 2012).

Arten har spredt seg til andre områder, spesielt på Sør- og Østlandet men også lenger nord i landet. Etableringer helt nord i landet kan ha naturlig opphav fra fugler i de nordlige hekkeområdene (Svalbard, Øst-Grønland og Vest-Sibir).

Føden består hovedsakelig av plantemateriale som gress, siv og akvatiske planter. Arten overvintrer i Nordvest-Europa.

Bestand og bestandsutvikling:

Hekkebestanden i Norge ble i 2015 vurdert å være i intervallet 1200-1400 individer, og den ble da vurdert som økende (Shimmings & Øien 2015).

Bestandsestimatet tilsier rødlistekategori nær truet NT etter kriteriet D1 (1000-2000 reproduserende individer).

Vurderingsperioden for hvitkinngås er 30 år (grunnet artens generasjonslengde på 10 år (Bird et al. 2020)).

Helt siden arten først opptrådte i Norge på 1970-tallet har det vært en gradvis vekst i bestanden. I tillegg til Oslofjordområdet (Østfold til Telemark) hekker det nå hvitkinngås i Hedmark og Oppland (Oppland så tidlig som i 2002), samt vestover i Agder, Rogaland og så langt nord som til Sør-Trøndelag. De siste årene er det også dokumentert hekking i Finnmark (på Hornøya, www.artsobservasjoner.no).

Arten har også hekket i Nordland i 2018 (www.artsobservasjoner.no).

På Svalbard ble hekkebestanden estimert til 24 000-31 000 individer i 2015, og den har vært vurdert som økende helt fram til 2019 (Shimmings & Øien 2015; Strøm et al. 2021).

I Sverige er bestanden estimert til ca. 5800 individer, og har økt kraftig de siste 30 år, men vist en betydelig nedgang de siste 12 år (SLU Artdatabanken 2020).

I Finland ble bestanden vurdert til 6000-7000 individer i 2011, og den er økende (Väisänen et al. 2011; Hyvärinen et al. 2019).

I Danmark er arten nyetablert og bestanden øker kraftig (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).

I følge BirdLife International (2017) er både hekke- og vinterbestanden i Europa økende.

Påvirkninger:

Arten kan påvirkes av predasjon på hekkelokaliteter, samt forstyrrelser i trekk- og overvintringsområdene (BirdLife International 2020).

Konklusjon:

Hvitkinngås (Branta leucopsis) vurderes til rødlistekategori nær truet NT, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (1000-2000 reproduserende individer).

Arten nedgraderes til livskraftig LC° grunnet solide og økende bestander i flere av våre naboland. Dette gir mulighet for reetablering dersom arten i perioder skulle forsvinne fra Norge.