Vurdering av småtyttebær Vaccinium vitis-idaea subsp. minus (G.Lodd. & W.Lodd.) Hultén
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Underarten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Småtyttebær Vaccinium vitis-idaea subsp. minus er en dvergbusk med frøreproduksjon. Fruktene (bærene) spres med fugl. Generasjonstida er satt til 25 år, dvs. en vurderingsperiode på 75 år. Planten er knyttet til heivegetasjon i fjellet og lengst nord, både på basefattig og på baserik grunn. Den er den ene av to raser angitt for arten tyttebær. Mens stortyttebær subsp. vitis-idaea er utbredt i boreale områder i Europa og Vest-Sibir, er småtyttebær antatt å være den arktisk-alpine rasen i Europa og Vest-Sibir og den eneste rasen i Øst-Asia, Nord-Amerika og Grønland. De to underartene skiller seg i hovedsak i størrelseskarakterer, men det er også blomsterdetaljer og detaljer i blad som skiller bra. Småtyttebær var inntil 2021 sikkert påvist bare to steder Norge, i Fi Vadsø: Store Ekkerøya og Komaghalsen, begge først i 1997, men det er ikke foretatt noen gjennomgang av herbariematerialet. Befaringer i 2021 påviste forekomster på Dovrefjell (i He Folldal), i Jotunheimen (i Op Vågå og Lom) og i større deler av Finnmark (fra Fi Porsanger østover).
Dette tyder på at rasen har vært oversett i store deler av fjellet i Norge, og at den er vanlig (kartlagt slik allerede av Hultén & Fries 1986).
Den vil kunne påvirkes noe av pågående klimaendringer, men den er knyttet til hei-nivået og er trolig mindre følsom enn de fleste andre fjellplantene. Én undersøkelse (Alsos et al. 2007) tyder på at det vil være vanskelig å gjenkjenne småtyttebær som en særskilt rase på molekylært grunnlag.
Småtyttebær vurderes som livskraftig (LC).
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne underarten vurdert?
Denne underarten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne underarten rødlistet?
Denne underarten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og underartens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En underart er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når underarten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at underarten har dødd ut i området. Marine underarter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Antatt -
Nordland
Antatt -
Trøndelag
Antatt -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Antatt -
Hedmark
Antatt -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Underartens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En underart er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Underartens generasjonstid er satt til 25 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Alsos IG, Eidesen PB, Ehrich D, Skrede I, Westergaard K, Jacobsen GH, Landvik JY, Taberlet P, Brochmann C (2007). Frequent long-distance plant colonization in the changing Arctic. Science 316: 1606-1609.
- Hultén, E. & Fries, M. (1986). Atlas of North European vascular plants north of the tropic of cancer. I-III. Koeltz Scientific Books, Königstein. 1-1172.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av småtyttebær Vaccinium vitis-idaea subsp. minus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27952. Nedlastet 22.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: DD datamangel