Vurdering av fjellerke Eremophila alpestris (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Fjellerke (Eremophila alpestris) hekker i Norge i høyfjellet fra Hardangervidda til Dovrefjell, samt i Finnmark. Arten er i hekketiden knyttet til vegetasjonsfattige fjellplatåer i mellomalpin sone. Føden består av frø (vinter) og insekter (sommer).Hekkebestanden i Skandinavia overvintrer langs kysten av Nordvest-Europa, og Vadehavet er spesielt viktig i så henseende (Dierschke 2001).
Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 2000 og 3000 individer, og den ble da vurdert som stabil (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for fjellerke er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Vi mangler data om bestandsendringer, men flere meldinger tyder på stabil bestand eller vekst i bestanden i årene fram til 2015 (Byrkjedal & Kålås 2012; I. Byrkjedal, pers. medd.; K.-B. Strann, pers. medd.; G. Högsted, pers. medd.), og fram til 2020 (S. Stueflotten, pers. medd.), etter at det kom meldinger om bestandsnedgang for store deler av landet på 1990-tallet. Antall observasjoner i hekketiden («mulig», «sannsynlig» eller «sikker reproduksjon») basert på registreringer i www.artsobservasjoner.no, har vært relativt stabil i perioden 2010-2017 (41-51, men 73 i 2014), men har vært markant høyere i 2018 og 2019 (93 og 97).
Slike data er imidlertid sensitive for variasjon i antall observatører i relevante hekkebiotoper samt dobbelttellinger, og må behandles med forsiktighet. Fra Sverige rapporteres det om relativt stabil bestand (ca. 460 individer) på kort sikt etter en markant nedgang på lengre sikt (SLU Artdatabanken 2020).
I Finland har man en liten bestand (0-20 individer i 2011, Väisänen et al. 2011), og den er i nedgang (Hyvärinen et al. 2019).
I følge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa samlet sett stabil.
Påvirkninger:
En mulig trussel kan være redusert fødetilgang i overvintringsområdene (SLU Artdatabanken 2020).Konklusjon:
Fjellerke (Eremophila alpestris) vurderes som livskraftig LC, fordi det ikke foreligger noen indikasjoner på bestandsnedgang. Det er imidlertid behov for kunnskap om bestandsutviklingen i årene framover. Gitt små bestander i våre naboland og bestandsnedgang i Finland bør man følge nøye med på utviklingen også i Norge.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Antatt -
Nordland
Antatt -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Antatt -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020, SLU, Uppsala.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Byrkjedal, I. & Kålås, J.A. (2012). Censuses of breeding birds in a South Norwegian arctic-alpine habitat three decades apart show population declines in the most common species. Ornis Norvegica 35: 43-47.
- Dierschke, J. (2001). Herkunft, Zugwege und Populationsgröße in Europa überwinternder Ohrenlerchen (Eremophila alpestris), Schneeammern (Plectrophenax nivalis) und Berghänflinge (Carduelis flavirostris). Vogelwarte 41: 31-43.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av fjellerke Eremophila alpestris for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27806. Nedlastet 29.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig