Vurdering av brunnakke Mareca penelope (Linnaeus, 1758)

Utbredelse og økologi:

Brunnakke (Mareca penelope) hekker i Norge spredt i våtmarksområder over store deler av landet. Arten hekker i grunne små- og mellomstore innsjøer med rik undervannsvegetasjon i lavlandet, i våtmarker i fjellet, samt langs kysten særlig på Sør-Vestlandet (Jæren og Lista).

Tyngdepunktet for den norske hekkebestanden finnes i Nord-Norge, hvor arten er en relativt vanlig hekkefugl. Brunnakken er i enkelte andre områder derimot en svært fåtallig hekkefugl, for eksempel i Telemark, hvor arten kun er registrert hekkende på noen få lokaliteter i høyereliggende områder. Hovedføden er plantemateriale som gress, siv, planterøtter og akvatiske planter. Fugler som hekker i Norge overvintrer i Vest-Europa.

Bestand og bestandsutvikling:

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 10 000 og 30 000 individer (Shimmings & Øien 2015).

Vurderingsperioden for brunnakke er 12 år (grunnet artens generasjonslengde på 4 år (Bird et al. 2020)).

Det finnes ingen kvantitativ informasjon om pågående bestandsendringer for Norge. I Troms ble hekkebestanden ansett som stabil fram til 2004 (Strann & Bakken 2004), men vi har ingen informasjon om tilstanden etter dette. I Oppland er det antatt at arten ble noe vanligere som hekkefugl i løpet av 1970- og 1980-årene etter etablering på flere nye lokaliteter (NOF Oppland 1997).

I Rogaland gjøres det færre konkrete hekkefunn nå enn tidligere (T.A. Olsen, pers. medd.).

På Karmøy, Rogaland er arten i ferd med å utgå som hekkefugl (Kvinnesland 2016).

Brunnakken hekket frem til 1990-tallet fåtallig og spredt i vestre del av Vest-Agder, med et tyngdepunkt på Lista. Etter årtusenskiftet er ikke arten blitt funnet hekkende andre steder enn på Lista i dette fylket, og også her er bestanden sterkt redusert de siste 15-20 år (Olsen 2019; K. Olsen og NOF Lister lokallag, pers. medd.).

På bakgrunn av dette ser det ut til at arten på Sør- og Sørvestlandet har hatt en bestandsnedgang, men siden hoveddelen av bestanden hekker i nordlige deler av landet, hvor vi ikke har noen indikasjoner på nedgang, antar vi at nedgangen nasjonalt har vært på under 10 % de siste tre generasjoner. I Sverige (68 000 individer i 2012, Ottosson et al. 2012) har man sett en bestandsnedgang på ca. 40 % de siste 18 år (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).

I Finland ble bestanden estimert til 90 000-110 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og den har vist en nedgang på 30-50 % de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019).

I Danmark dokumenterte man foreløpig siste hekkefunn i 2016, noe som gjør at arten trolig er regionalt utdødd RE som hekkefugl her (Moeslund et al. 2019).

I følge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa stabile, mens vinterbestanden er fluktuerende.

Påvirkninger:

Tilbakegangen på Lista, Agder er sett i sammenheng med at koloniene med hettemåke forsvant (T.A. Olsen, pers. medd.).

BirdLife International (2020) nevner habitatødeleggelser (våtmarker) i hekke- og overvintringsområdene som følge av utbygginger, drenering, torvtaking, forurensing, gjenvoksing av beiteområder grunnet mindre slått og husdyrbeite, jakt, predasjon, botulisme og fugleinfluensa som potensielle negative påvirkningsfaktorer.

Konklusjon:

Brunnakke (Mareca penelope) vurderes som livskraftig LC. Det foreligger indikasjoner på bestandsnedgang i Norge, men omfanget er usikkert. Bestandene i våre naboland er imidlertid i nedgang. Det er derfor behov for kunnskap om både bestand og bestandsutvikling i årene framover, spesielt i kjerneområdene i Nord-Norge.