Vurdering av polarhumle Bombus (Alpinobombus) pyrrhopygus Friese, 1902
Utført av ekspertkomité for Vepser
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Økologi:
Polarhumle (B. pyrrhopygus) er en høyfjellsart, men kan om våren og forsommeren forekomme under tregrensen. Utpå sommeren trekker den oppover i høyden og er mest vanlig på kalkrike fjellheier i mellomalpin sone der den gjerne besøker mjeltarter (Astragalus spp.). Den går normalt noe høyere til fjells enn alpehumle. Hanner er oftest å finne på fjelltoppene. Dronninger er i Norge registrert fra 15. mai til 15. august, arbeidere fra 28. juni til 23. august og hanner fra 13. august til 7. september. Bolet plasseres i et gammelt smågnagerbol under bakken.Utbredelse:
Nyere genetiske undersøkelser viser at polarhumler i Nord-Amerika og Palearktis tilhører forskjellige arter (Williams et al. 2015, Williams et al. 2019). Arten som finnes i Fennoskandia, Kola og nordlige Sibir kalles B. pyrrhopygus, mens den som finnes i arktiske Nord-Amerika og på Grønland kalles nå B. polaris. I Norge er polarhumle funnet fra nordlige del av Hardangervidda til nordlige del av Dovrefjell og spredt nord for polarsirkelen (Løken 1973). I Sverige er arten utbredt i den nordlige delen av landet, men klimaendringer forventes å reduserer artens utbredelse i fremtiden og den regnes derfor som nær truet (NT) (Artdatanken 2020).Påvirkninger
: På grunn av artens tilpasning til høyfjeldet forventes det at klimaendringer vil reduserer dens leveområder i areal, samt kvalitet betraktelig.Vurdering:
For å modellerer nåværende og fremtidig areal med egnete klimatiske forhold for B. pyrrhopygus fulgte vi protokollen fra Rasmont et al. (2015) og brukte binomiale glm´er til å modellere sannsynligheten for forekomsten av humler som en funksjon av årlig gjennomsnittstemperatur, variasjon i temperatur over året (i.e. ‘annual seasonality’), årlig sum av nedbør, og variasjon i nedbør over året. Vi gjorde noen få tilpasninger i vores modeller: (1) vi brukte 2x2km ruter istedenfor 50x50km ruter; (2) vi tok utgangspunkt i norske funn av humler og ikke alle Europeiske; (3) vi brukte den nyeste versjonen av klimavariabler fra WorldClim (Fick & Hijmans 2017) som er basert på CMIP6 modellene for å beregne nåværende klimatiske forhold (1970-2000) samt framtidige (2021-2040). For fremtidige klimatiske forhold brukte vi ssp245 scenariet som tilsvarer et intermediært scenario, som var basert på BCC-CSM2-MR modellen. De valgte BIOCLIM variablene var: BIO1, BIO4, BIO12, og BIO15 som samsvarer med variablene nevnt ovenfor. Vi brukte rasterkart med BIOCLIM variablene med en romlig oppløsning på 2.5 minutter for periodene 1970-2000, og 2021-2040. For å prosjisere BIOCLIMkartene til 2x2km ruter aggregerte vi et raster kart med proj4string: «+proj=laea +lat_0=52 +lon_0=10 +x_0=4321000 +y_0=3210000 +ellps=GRS80 +towgs84=0,0,0,0,0,0,0 +units=m +no_defs» med en oppløsning på 100x100m til 2x2km. Alle analyser ble foretatt i R (R Core Team 2020).Den 22.02.2021 lastet vi ned alle 50568 tilgjengelige forekomster av humler (Bombus (Latreille, 1802)) fra www.artskart.no fra 1970 eller senere, og med en koordinatpresisjon på minst 1000m. Etter å ha fjernet alle forekomster som ikke var bestemt til art hadde vi et samlet utvalg på 46253 observasjoner. Som i Rasmont et al. (2015) brukte vi lokaliteter med forekomster av andre humlearter, men hvor B. pyrrhopygus ikke var blitt funnet, som ‘fravær’ i våres modeller, mens lokaliteter med forekomster av B. pyrrhopygus ble brukt som ‘tilstede’ i våres modeller. Vi filtrerte observasjonene for å sikre at vi ikke hadde mere enn 1 observasjon per 2x2km rute. Fantes det en eller flere observasjoner av fokusarten og av andre humler valgte vi bare en observasjon av fokusarten til videre analyser. Filtreringen ble gjort for å unngå pseudoreplikasjon. Filtreringen resulterte i 61 forekomster av B. pyrrhopygus og 4511 forekomster av andre arter.
Vi oppdelte datasettet på forekomster/fravær av fokusarten ved å tilfeldigt trekke 70% av ruter med forekomster, og 70% av ruter med fravær av fokusarten og brukte dette treningsdatasettet til å tilpasse vores modell. Vi brukte da de resterende 30% av dataene til å validere vår modell. Vi tilpasset to binomiale GLM´er til forekomst/fravær av fokusarten med BIO1, BIO4, BIO12, og BIO15 som forklaringsvariabler men hvor BIO1 (gjennomsnitlig temperatur) var inkludert som en lineær variabel, eller som en kvadratisk variabel ved bruk av poly(x,2) funksjonen i R. Vi sammenlignet de to modellene ved bruk av BIC og valgte modellen med den laveste BIC verdien. BIC var lavest for modellen med BIO1 som en lineær variabel (BIC 345 vs. 350). Vi brukte R pakken DHARMa (Hartig 2019) plots til å evaluere residualene fra modellene. Vi predikerte sannsynligheten for forekomst i rutene fra valideringsdataene og brukte pROC pakken i R (Robin et al. 2011) til å beregne AUC verdien utfra faktisk forekomst/fravær imot den predikerte sansynlighet for forekomst. Modellen for B. pyrrhopygus hadde en AUC verdien 0.95.
Vi lagde to prediksjonskart (Fig. 1, vedlagt) som viste sandsynligheten for forekomst av arten innen 2x2km ruter under hhv nåværende og fremtidige klimatiske forhold. For begge perioder estimerte vi antall 2x2km ruter hvor arten kunne forventes å finnes, gitt de klimatiske forhold, ved å multiplisere antallet ruter med en gitt sannsynlighet for forekomst med sannsynligheten for forekomst. Hvis det f.eks. fantes 100 ruter med en predikert sannsynlighet for forekomst på 10%, ble det estimerte antall ruter innen den sannsynlighetskategorien dermed 10 ruter. Vi beregnet da det totale antallet ruter hvor arten kunne forventes ved å summere over antallet ruter per sannsynlighetskategori for begge tidsperioder.
For B. pyrrhopygus var det estimerte antall 2x2km ruter hvor arten kunne finnes under nåværende klimatiske forhold på 4877 ruter, mens det under de forventede klimaforhold i perioden 2021-2040 var på 1720 ruter. Med en antatt lineær reduksjon i antall ruter per år, vil det tilsvarer et tap på 1052 ruter (eller 22% areal) de neste 10 årene.Arten har endret rødlistekategori fra LC i 2015 til NT i 2021 som resultat av klimamodellering av datagrunnlaget.
Konklusjon
: På bakgrunn av (A3) "Framtidig reduksjon i populasjonsstørrelse de neste10 år/3 generasjoner som følge av (c) en forventet reduksjon i forekomstareal på mellom 15 og 30% og en medfølgende reduksjon i habitatkvalitet", vurderes B. pyrrhopygus som nær truet (NT).Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A3(c)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 18 %.
Verdien antas å ligge mellom 0 % og 22 %.
Mest trolig er den 15 %.Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 188 423 km².
Verdien antas å ligge mellom 188 423 km² og 188 423 km².
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 1668 km².
Verdien antas å ligge mellom 240 km² og 5000 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra LC til NT siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Ny tolkning av tidligere data.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
-
Endringer i nedbørsmengde
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående -
Temperaturendring
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående
-
Endringer i nedbørsmengde
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 25 - 50 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 1 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Fick, S.E. and R.J. Hijmans, 2017. WorldClim 2: new 1km spatial resolution climate surfaces for global land areas. International Journal of Climatology 37 (12): 4302-4315
- Florian Hartig (2019). DHARMa: Residual Diagnostics for Hierarchical (Multi-Level / Mixed) Regression Models. R package version 0.2.2. https://CRAN.R-project.org/package=DHARMa
- Løken, A. (1973). Studies on Scandinavian bumble bees (Hymenoptera, Apidae). Norsk ent. Tidsskr 20: 1-218.
- R Core Team (2020). R: A language and environment for statistical computing. R Foundation for Statistical Computing, Vienna, Austria. URL https://www.R-project.org/.
- Rasmont, P., Franzén, M., Lecocq, T., Harpke, A., Roberts, S. P., Biesmeijer, J. C., . . . Fitzpatrick, Ú. (2015). Climatic risk and distribution atlas of European bumblebees (Vol. 10): Pensoft Publishers.
- Williams P H, Berezin M V, Cannings S G, Cederberg B, Ødegaard F, Rasmussen C, Richardson L L, Rykken J, Sheffield C S, Thanoosing C, Byvaltsev A M (2019). The arctic and alpine bumblebees of the subgenus Alpinobombus revised from integrative assessment of species’ gene coalescents and morphology (Hymenoptera, Apidae, Bombus). Zootaxa.4625.1.1-68.
- Williams, P.H., A.M. Byvaltsev, B. Cederberg, M.V. Berezin, F .Ødegaard; C. Rasmussen, L. L. Richardson, J. Huang; C. S. Sheffield & S. T. Williams. 2015 Genes Suggest Ancestral Colour Polymorphisms Are Shared across Morphologically Cryptic Species in Arctic Bumblebees. PLOS ONE 10 (12): 1-26: e0144544
- Xavier Robin, Natacha Turck, Alexandre Hainard, Natalia Tiberti, Frédérique Lisacek, Jean-Charles Sanchez & Markus Müller (2011). pROC: an open-source package for R and S+ to analyze and compare ROC curves. BMC Bioinformatics, 12, p. 77. DOI: 10.1186/1471-2105-12-77
Sitering
Ødegaard F, Lønnve OJ, Staverløkk A og Sydenham MAK (24.11.2021). Vepser: Vurdering av polarhumle Bombus (Alpinobombus) pyrrhopygus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27755
Utvikling
- 2021: NT nær truet
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig