Vurdering av storjo Stercorarius skua (Brünnich, 1764)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LCº (nedgradert) for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCºLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Storjo (Stercorarius skua) hekker i Norge spredt og fåtallig langs kysten fra Sunnmøre og nordover. Hekkefugler i Norge og Barentshavregionen antas i stor grad å ha vandret inn fra Storbritannia (Bakken et al. 2003).Arten finnes gjerne i nærheten av fuglefjell eller mindre øyer med store kolonier av måker og terner. Reiret ligger typisk i tørr hei-vegetasjon. Storjoen er alteter, og menyen består bl.a. av fisk, åtsler, fiskeavfall og fugler. Ulike aldersgrupper har ulik trekkatferd, der voksne fugler overvintrer langs kysten av Sør-Europa, mens ungfuglene er mer pelagiske.
Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2014 anslått å være over 220 individer, og den ble da vurdert som økende (Anker-Nilssen et al. 2015; Shimmings & Øien 2015).Bestandsestimatet tilsier både rødlistekategori sårbar VU og sterkt truet EN etter kriteriet D1, men med det mest sannsynlige estimatet i kategorien sårbar VU (250-1000 reproduserende individer).
Vurderingsperioden for storjo er 45 år (grunnet artens generasjonslengde på 15 år (Bird et al. 2020)).
I Norge ble storjoen først registrert som hekkefugl i 1975, og bestanden lå lenge på < 100 individer før den på 2000-tallet har økt betraktelig. Data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl/SEAPOP viser markant økning i bestandene på de viktige hekkelokalitetene på Runde, Møre og Romsdal, Røst, Nordland og Hjelmsøya, Finnmark fra 1980-1990-tallet fram til 2019. I Storbritannia var det en markant bestandsøkning for storjoen fram til 2002, da bestanden bestod av i underkant av 10 000 par. I 2004 ble bestanden estimert til 19 200 individer. I perioden 2003-2018 har man sett en videre økning i noen områder, en stabilisering i andre områder, og en nedgang enkelte steder (JNCC 2020).
På Svalbard ble bestanden i 2014 anslått til ca. 2000 individer (Anker-Nilssen et al. 2015), og den er markant økende (Strøm et al. 2021).
Samlet for Europa er bestanden vurdert som økende (BirdLife International 2017).
Påvirkninger:
Redusert mengde av fiskeavfall fra fiskeindustrien og nedgang i fiskebestander blir pekt på som en potensiell årsak til lokal bestandsnedgang (BirdLife International 2020).Konklusjon:
Storjo (Stercorarius skua) vurderes til rødlistekategori sårbar VU, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (250-1000 reproduserende individer).Kategorien nedgraderes til livskraftig LC° siden den store bestanden i Storbritannia har økt markant i vurderingsperioden.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herNedgradering av kategori på grunn av påvirkning utenfra
Kategorien nedgraderes til livskraftig LC° siden den store bestanden i Storbritannia har økt markant i vurderingsperioden.
VU LCº
Kategori med grader er kategori etter nedgradering/oppgradering av den opprinnelige kategorien (satt etter kriteriene) for vurderingsområdet. Denne justeringen blir gjort når utdøingsrisiko i vurderingsområdet er sterkt påvirket av bestander i naboregioner.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 15 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
- Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. (2003). Norsk ringmerkingsatlas. Vol 1. Stavanger Museum, Stavanger 431 s.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- BirdLife International (2020) Species factsheet: Catharacta skua. Downloaded from http://www.birdlife.org on 14/10/2020
- JNCC (2020). Seabird Population Trends and Causes of Change: 1986-2018 Report. https://jncc.gov.uk/our-work/smp-report-1986-2018/
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Strøm, H., Stokke, B.G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T. & Solvang, R. (2021). Fugler Aves – Svalbard. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021 Artsdatabanken, Norge.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av storjo Stercorarius skua for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27680. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LCº livskraftig
- 2015: LC° livskraftig
- 2010: LC° livskraftig