Oncorhynchus mykiss - Rødlista 2021

Rødlista for arter 2021 >
Norge >
Oncorhynchus mykiss

Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Ekspertenes oppsummering

Regnbueørret Oncorhynchus mykiss ble innført som rogn fra Danmark i 1902 (Huitfeldt-Kaas 1918).

Tidlig på 1900-tallet ble regnbueørret satt ut i en rekke innsjøer og elver. Hensikten var å å skape bedre fiskemuligheter for allmennheten (Hindar mfl. 1996).

Regnbueørret har også vært benyttet til matfiskoppdrett. Dette var sterkt øknende på 1980/1990-tallet, både i saltvann og ferskvann. Arten har sjelden etablert reproduserende bestander her i landet (Hindar mfl. 1996).

I innlandsvassdrag finnes det pr. 2020 trolig kun et par reproduserende bestander av regnbueørret (Hesthagen & Sandlund 2016a,b).

I seinere år er det imidlertid flere steder påvist regnbueørret som stammer fra ulovlige utsettinger. I flere vassdraget langs kysten blir det fanget regnbueørret som har rømt fra nærliggende sjøbaserte oppdrettsanlegg. Dette er spesielt aktuelt i Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag. Det er påvist reproduksjon hos regnbueørret i anadrome vassdrag (Sægrov mfl. 1996).

Dette er ikke kjent i seinere år, men med omfattende rømninger er sjansen for etablering stadig til stede. Regnbueørretens rolle som vektor for Gyrodactylus salaris er en trussel og derfor fortsatt svært aktuell.

Forklaring på kategori

Hvorfor er arten ikke egnet NA?

Arten er fremmed og vurdert som selvstendig reproduserende etter år 1800, eller arten er fremmed og antas å kunne reprodusere selvstendig innen 50 år (dørstokkart).

Hvilke arter vurderes?

Vurderingsområde og artens utbredelse

Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

Region Forekomst
Grønlandshavet
Ingen
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen
Barentshavet sør
Ingen
Norskehavet
Ingen
Nordsjøen
Ingen
Jan Mayen
Ingen
Finnmark
Antatt Utdødd
Troms
Antatt
Nordland
Kjent
Trøndelag
Kjent
Møre og Romsdal
Kjent
Sogn og Fjordane
Kjent
Hordaland
Kjent
Rogaland
Kjent
Vest-Agder
Antatt Utdødd
Aust-Agder
Antatt Utdødd
Telemark
Antatt Utdødd
Vestfold
Antatt Utdødd
Buskerud
Antatt Utdødd
Oppland
Antatt Utdødd
Hedmark
Antatt Utdødd
Oslo og Akershus
Antatt Utdødd
Østfold
Antatt Utdødd

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Referanser

Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016.). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302 49 s.
Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016b). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
Hindar, K., Fleming, I.A., Jonsson, N., Breistein, J., Sægrov, H., Karlsbakk, E., Gammelsæter, M. & Dønnum, B. O. (1996). Regnbueørret i Norge: forekomst, reproduksjon og etablering. NINA Oppdragsmelding 454.32 s.
Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvandsfiskenes utbredelse og innvandring i Norge med et tillæg om Krebsen. Centraltrykkeriet. Kristiania
Sægrov, H., Hindar, K. & Urdal, K. (1996.). Natural reproduction of anadromous rainbow trout in Norway. Journal of Fish Biology 48:: 292-294.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av regnbueørret Oncorhynchus mykiss for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27488

Til artssiden

Utvikling

2021: NA ikke egnet
2015: NA ikke egnet
2010: NA ikke egnet

Videre lesning

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Om Rødlista keyboard_arrow_right

Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right

Regnbueørret Oncorhynchus mykiss (Walbaum, 1792)