Vurdering av grøftelommemose Fissidens exilis Hedw.

Beskrivelse av arten

Grøftelommemose Fissidens exilis har en nokså begrenset utbredelse i områdene med marin leire rundt Trondheimsfjorden og i det sentrale Østlandsområdet. Man kan ikke se bort i fra at den reelle utbredelsen er noe større, men det er vanskelig å peke på konkrete områder som arten kan være oversett. Arten har ganske mange nyfunn de siste 15 årene og arten er trolig vanligere enn tidligere antatt. Men arten viser seg å ha en relativt spesialisert økologi knyttet til åpen marin leire i blant annet ravineskoger og av og til i åkerkanter i Trøndelag og i sentrale Østlandsområdet. Mosen er avhengig av konstant tilgang på naken leire og har en kort (1-2-årig) livssyklus og produserer små sporer. Arten er lokalt vanlig, men ser også ut til å mangle i flere områder der den økologisk sett burde kunne vokse. En stor del av artens kjente bestander ligger i skogkledde raviner under marin grense. Arten virker bare unntaksvis å kunne kolonisere klassiske leirskredgroper, noe som er den klart vanligste formen for naken leire i artens habitat. Disse arealene er oftest for ustabile og fuktige grunnet vannsig i bruddflaten. Den trives langt bedre på rotvelter og andre forstyrrede, litt tørrere forhøyninger i terrenget der substratet raskt stabiliserer seg etter blottlegging. Forekomst av rotvelter betinger at skog for lov å bli gammel for å gå over ende. På rotveltene kan arten utnytte arealet en kort stund før andre arter tar over. Bestandsstørrelsene varierer sterkt, men de fleste forekomstene er relativt sparsomme grunnet begrenset mengde egnet substrat. Leirraviner, som er artens hovedhabitat, har vært i kraftig tilbakegang grunnet bakkeplanering, og er fortsatt i tilbakegang grunnet igjenfylling og utbygging/ras-/flomsikring. Treslagsskifte og tilplanting med gran anses også å redusere bestander av arten. Opphør av beite er også negativt på grunn av redusert areal med nylig blottlagt leire.

Vurdering

Artens korte generasjonslengde (3,3 år) gjør at populasjonsreduksjonen trolig ikke når 10 % på ti år som er terskelverdi for kriteriet C1. I tillegg er trolig delpopulasjonene for store til å komme under terkselverdi for NT på kriteriet C2a(i).

Selv om arten er en kortlivet shuttle-art er det lite som tyder på at det er ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individer jfr. C2b. Siden arten ikke ansees som fragmentert vil den heller ikke oppnå terkselverdi for NT på kriteriet B2a.

Konklusjon: