- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Aythya ferina
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Taffeland Aythya ferina (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Taffeland (Aythya ferina) hekker ved vegetasjonsrike sjøer i jordbrukslandskapet, og har hovedutbredelsen sør og øst for Norge. Arten er observert reproduserende i Norge, men er ikke betraktet å ha "etablert reproduserende" bestand. Føden består av plantemateriale, små invertebrater, amfibier og småfisk. Arten overvintrer i Sør- og Vest-Europa, Afrika, og Sør-Asia.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være færre enn 30 individer, og den ble da vurdert som fluktuerende (Shimmings & Øien 2015).Arten har alltid vært en svært fåtallig hekkefugl i Norge. Det første hekkefunnet ble gjort i Gjølsjøen, Marker, Østfold i 1972 (Gjershaug et al. 1994).
Taffelanda hekket med noen få par, særlig på Østlandet, tidlig på 1980-tallet (Gjølsjøen og Hellesjøvann), og senere også på Jæren. Siste kjente hekkefunn i Norge er fra Ergavann, Rogaland i 2008 (Falkenberg 2014; www.artsobservasjoner.no).
Arten har også hekket i Djupvikvatnet på Sula, Møre og Romsdal i 1977 og 1978 (Gjershaug et al. 1994).
Det kan se ut til at antall observasjoner av arten i Norge har avtatt de senere år (www.artsobservasjoner.no).
I Sverige er bestanden på ca. 1000 individer, og den har vist en nedgang på ca. 55 % de siste 21 år (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 20 000-26 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og den er i kraftig nedgang (> 80 % de siste tre generasjoner, Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark var bestanden på ca. 560 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og den synes å være relativt stabil (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).
Arten er vurdert som sårbar VU både på den europeiske og globale rødlista (BirdLife International 2015a; 2017; 2020).
Konklusjon:
Taffeland (Aythya ferina) vurderes som ikke egnet NA for rødlisting, fordi den ikke har etablert hekkebestand i Norge (dvs. mer enn 20 reproduserende individer i minst 10 år).Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke egnet NA?
Arten er observert reproduserende innenfor vurderingsområdet, men antas å ikke være etablert med fast reproduserende populasjon.
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- BirdLife International (2020) Species factsheet: Aythya ferina. Downloaded from http://www.birdlife.org on 15/10/2020
- BirdLife International. (2015a). European Red List of Birds. Luxenbourg: Office for official publications of the European Communities. 70 s. https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/RL-4-020.pdf
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- Falkenberg, F. (2014). Fugler i Norge 2008-2010. Rapport fra Norsk faunakomité for fugler (NFKF). Fugleårene 2009 og 2010: 88-206.
- Gjershaug, J. O. et al. (red.). (1994). Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av taffeland Aythya ferina for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26828. Nedlastet 12.11.2024
Utvikling
- 2021: NA ikke egnet
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: NA ikke egnet