Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten:

Begerfingersopp Artomyces pyxidatus finnes i lauv- og blandingsskog, helst på litt fuktige steder (men iblant også i tørr skog), der den er nedbryter (saprotrof) på godt morken ved av osp (meget sjelden andre treslag).

Sørøstlig art i Norge, med klart tyngdepunkt til lavlandsområdene (sørboreal og boreonemoral sone) i Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Arten er langt sjeldnere lenger øst og nord på Østlandet. Den finnes også spredt og sjelden i indre fjordstrøk på Vestlandet fra Hardanger til Nordmøre. Lenger nord er arten bare funnet i Lierne. Vurderingsperiode er 30 år (sjablong for 3 generasjoner for vedsopper på artens foretrukne substrattyper).

Vurdering:

Død ved av osp er ifølge Landsskogtakseringens data i generell økning nasjonalt. Arten er imidlertid hovedsakelig knyttet til grovere ospelæger i noe fuktig, sluttet gammelskog (ikke på flater, yngre suksesjoner etc.), og mest i skog med høy tetthet av slike læger, og denne type læger synes å være i svak nedgang nasjonalt. Osp ble mange steder tidligere aktivt fjernet ifbm. skogbruk, noe som har påvirket arten negativt. Denne praksisen er i stor grad opphørt, gammel levende og død osp blir i dag ofte gjensatt som livsløpstrær eller i nøkkelbiotoper (noe som er positivt for arter knyttet til gammel osp).

Imidlertid fjernes fortsatt noe gammel osp ifbm. flatehogst, rydding av hogstflater, vedhogst, etc. Mangel på skogbrann og etterfølgende seine lauvsuksesjoner av osp utgjør særlig på deler av Østlandet en langsiktig negativ påvirkningsfaktor. Høye elg- og hjortebestander påvirker rekruttering av osp og framtidig tilgang på grove ospelæger negativt i hele artens utbredelsesområde.

Begerfingersopp har ganske god sprednings- og etableringsevne, og klarer å utnytte også spredtliggende ospelæger av mindre dimensjoner. Arten antas å ha stabil (eller lokalt/midlertidig økende) populasjon i osperike deler av Telemark-Agder, stabil eller muligens svak nedgang på Nordvestlandet, mens det antas svak nedgang på midtre-indre Østlandet.

Samlet sett vurderes arten å være i svak nedgang, men nedgang antas lavere enn terskelnivå etter A- og C1-kriteriene, og total populajonsstørrelse og delpopulasjonsstørrrelser større enn maksimalnivå etter C2-kriteriet, arten tilfredsstiller derfor ikke rødlisting.

Konklusjon:

Begerfingersopp Artomyces pyxidatus klassifiseres som Livskraftig (LC).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm

Sitering

Brandrud TE, Bendiksen E, Blaalid R, Hofton TH, Jordal JB, Nordén J, Nordén B og Wollan AK (24.11.2021). Sopper: Vurdering av begerfingersopp Artomyces pyxidatus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26356. Nedlastet 02.11.2024