- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Chionoecetes opilio
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av snøkrabbe Chionoecetes opilio (Fabricius, 1788)
Utført av ekspertkomité for Krepsdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Chionoecetes opilio - Snøkrabbe - er en art med naturlig (opprinnelig) utbredelse i store deler av det nordlige Stillehavet (Japanhavet, Okhotskhavet, Beauforthavet og Beringhavet). Det er også store bestander av arten i det nordlige Atlanterhavet langs østkysten av Canada og vestkysten av Grønland. Nå finner vi også C. opilio i store deler av Barentshavet og Karahavet.
Spredningen til våre (norske) nordlige farvann har vært diskutert siden de første funnene av snøkrabbe på Gåsbanken sørøst i Berantshavet i 1996, det første funnet i disse områdene. Hovedhypotesene for denne spredningen har vært enten a) innvandring fra øst eller b) innføring ved hjelp av ballastvann. Et teoretisk alternativ c) menneske-styrt utsetting (Russland) er avvist både fra russiske forskere og vitenskapelige unersøkelser. Det at mange lenge mente at hypotese b) innføring ved ballastvann var den mest sannsynlige er årsaken til at Chionoecetes opilio har vært på listen over fremmede arter (der den har vært vurdert som svært høy risiko (SE) - med teksten "Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt" så sent som i 2018. (Fremmedartlista 2018). Genetiske studier av snøkrabber fangstet i Barentshavet viser nå at det er ingen tydelige grunner til at arten har blitt innført med ballastvann (data fra Havforskningsinstituttet, under publisering). Vi må derfor regne det som det mest korrekte scenariet at den selv har vandret til Barentshavet og så videre til Karahavet.
Som naturlig er for arter med god spredningsbiologi som kommer til et "ubrukt" habitat uten naturlige konkurrenter har populasjonen av Snøkrabber i Barentshavet hatt en tilnærmet eksponensiell vekst fra de første funnene til nå. Dens nærmeste potensielle konkurrent (Hyas-krabber: H coarctatus og H. araneus) er mindre av størrelse og har ikke i utgangspunktet (før Snøkrabben) noen store populasjoner i Barentshavet. Både juvenile of voksne snøkrabber er observert i mageprøver fra torsk, hyse og steinbit, så den har gått inn som en "del" av det fungerende økosystemet i Barentshavet.
Det nordlige Barentshavet har alle fysiske karakteristika til å være et "ledig" habitat for Chionoecetes opilio, og den herskende teorien for spredningsvei inn er fra nordsiden av Novaja Zemlja, svært sannsynlig ved at en "temeratur-korridor" har vært/blitt åpen. Snøkrabber har et snevert temperaturintervall de trives i, og en pågående temperaturøkning i Barentshavet vil nok være en mulig begrensende faktor for dens fremtidige populasjonstilstand i området. Dagens utbredelse - som i prinsippet følger polarfronten støtter opp om dette.
Det er i dag et regulert fiske på Snøkrabbe i norske farvann - der mesteparten er sentret i området rundt Sentralbanken. Kvotene settes under forutsetningen av fiskeriet av snøkrabbe skal være "Bærekraftig og langsiktig", og har økt sakte med stødig de siste tre årene.
Det er ingenting som skulle tilsi at Chionoecetes opilio (snøkrabbe) oppfyller noen krav til rødlisting, og arten vurderes derfor som livskraftig (LC) i norske farvann.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herÅrsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NA til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 13 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
- Hjelset, AM (2014). Report from the workshop: Workshop on king- and snow crabs in the Barents Sea Tromsø, 11-12 March 2014. Rapport fra Havforskningen 18-2014
- Sundet JH (2014). Snøkrabbe. Fisken og Havet Særnummer 1-2014, Havforskningsrapporten: side 191.
- Sunnanå, K., Fossheim, M., Olseng, C.D (2010). Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2010. Fisken og Havet 1b- 2010
- Webside Havforskningsinstituttet: Tema: Snøkrabbe https://www.hi.no/hi/temasider/arter/snokrabbe
Sitering
Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24.11.2021). Krepsdyr: Vurdering av snøkrabbe Chionoecetes opilio for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25755. Nedlastet 24.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: NA ikke egnet