Vurdering av snøkrabbe Chionoecetes opilio (Fabricius, 1788)

Chionoecetes opilio - Snøkrabbe - er en art med naturlig (opprinnelig) utbredelse i store deler av det nordlige Stillehavet (Japanhavet, Okhotskhavet, Beauforthavet og Beringhavet). Det er også store bestander av arten i det nordlige Atlanterhavet langs østkysten av Canada og vestkysten av Grønland. Nå finner vi også C. opilio i store deler av Barentshavet og Karahavet.

Spredningen til våre (norske) nordlige farvann har vært diskutert siden de første funnene av snøkrabbe på Gåsbanken sørøst i Berantshavet i 1996, det første funnet i disse områdene. Hovedhypotesene for denne spredningen har vært enten a) innvandring fra øst eller b) innføring ved hjelp av ballastvann. Et teoretisk alternativ c) menneske-styrt utsetting (Russland) er avvist både fra russiske forskere og vitenskapelige unersøkelser. Det at mange lenge mente at hypotese b) innføring ved ballastvann var den mest sannsynlige er årsaken til at Chionoecetes opilio har vært på listen over fremmede arter (der den har vært vurdert som svært høy risiko (SE) - med teksten "Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt" så sent som i 2018. (Fremmedartlista 2018). Genetiske studier av snøkrabber fangstet i Barentshavet viser nå at det er ingen tydelige grunner til at arten har blitt innført med ballastvann (data fra Havforskningsinstituttet, under publisering). Vi må derfor regne det som det mest korrekte scenariet at den selv har vandret til Barentshavet og så videre til Karahavet.

Som naturlig er for arter med god spredningsbiologi som kommer til et "ubrukt" habitat uten naturlige konkurrenter har populasjonen av Snøkrabber i Barentshavet hatt en tilnærmet eksponensiell vekst fra de første funnene til nå. Dens nærmeste potensielle konkurrent (Hyas-krabber: H coarctatus og H. araneus) er mindre av størrelse og har ikke i utgangspunktet (før Snøkrabben) noen store populasjoner i Barentshavet. Både juvenile of voksne snøkrabber er observert i mageprøver fra torsk, hyse og steinbit, så den har gått inn som en "del" av det fungerende økosystemet i Barentshavet.

Det nordlige Barentshavet har alle fysiske karakteristika til å være et "ledig" habitat for Chionoecetes opilio, og den herskende teorien for spredningsvei inn er fra nordsiden av Novaja Zemlja, svært sannsynlig ved at en "temeratur-korridor" har vært/blitt åpen. Snøkrabber har et snevert temperaturintervall de trives i, og en pågående temperaturøkning i Barentshavet vil nok være en mulig begrensende faktor for dens fremtidige populasjonstilstand i området. Dagens utbredelse - som i prinsippet følger polarfronten støtter opp om dette.

Det er i dag et regulert fiske på Snøkrabbe i norske farvann - der mesteparten er sentret i området rundt Sentralbanken. Kvotene settes under forutsetningen av fiskeriet av snøkrabbe skal være "Bærekraftig og langsiktig", og har økt sakte med stødig de siste tre årene.

Det er ingenting som skulle tilsi at Chionoecetes opilio (snøkrabbe) oppfyller noen krav til rødlisting, og arten vurderes derfor som livskraftig (LC) i norske farvann.