Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Chionoecetes opilio - Snøkrabbe - er en art med naturlig (opprinnelig) utbredelse i store deler av det nordlige Stillehavet (Japanhavet, Okhotskhavet, Beauforthavet og Beringhavet). Det er også store bestander av arten i det nordlige Atlanterhavet langs østkysten av Canada og vestkysten av Grønland. Nå finner vi også C. opilio i store deler av Barentshavet og Karahavet.

Spredningen til våre (norske) nordlige farvann har vært diskutert siden de første funnene av snøkrabbe på Gåsbanken sørøst i Berantshavet i 1996, det første funnet i disse områdene. Hovedhypotesene for denne spredningen har vært enten a) innvandring fra øst eller b) innføring ved hjelp av ballastvann. Et teoretisk alternativ c) menneske-styrt utsetting (Russland) er avvist både fra russiske forskere og vitenskapelige unersøkelser. Det at mange lenge mente at hypotese b) innføring ved ballastvann var den mest sannsynlige er årsaken til at Chionoecetes opilio har vært på listen over fremmede arter (der den har vært vurdert som svært høy risiko (SE) - med teksten "Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt" så sent som i 2018. (Fremmedartlista 2018). Genetiske studier av snøkrabber fangstet i Barentshavet viser nå at det er ingen tydelige grunner til at arten har blitt innført med ballastvann (data fra Havforskningsinstituttet, under publisering). Vi må derfor regne det som det mest korrekte scenariet at den selv har vandret til Barentshavet og så videre til Karahavet.

Som naturlig er for arter med god spredningsbiologi som kommer til et "ubrukt" habitat uten naturlige konkurrenter har populasjonen av Snøkrabber i Barentshavet hatt en tilnærmet eksponensiell vekst fra de første funnene til nå. Dens nærmeste potensielle konkurrent (Hyas-krabber: H coarctatus og H. araneus) er mindre av størrelse og har ikke i utgangspunktet (før Snøkrabben) noen store populasjoner i Barentshavet. Både juvenile of voksne snøkrabber er observert i mageprøver fra torsk, hyse og steinbit, så den har gått inn som en "del" av det fungerende økosystemet i Barentshavet.

Det nordlige Barentshavet har alle fysiske karakteristika til å være et "ledig" habitat for Chionoecetes opilio, og den herskende teorien for spredningsvei inn er fra nordsiden av Novaja Zemlja, svært sannsynlig ved at en "temeratur-korridor" har vært/blitt åpen. Snøkrabber har et snevert temperaturintervall de trives i, og en pågående temperaturøkning i Barentshavet vil nok være en mulig begrensende faktor for dens fremtidige populasjonstilstand i området. Dagens utbredelse - som i prinsippet følger polarfronten støtter opp om dette.

Det er i dag et regulert fiske på Snøkrabbe i norske farvann - der mesteparten er sentret i området rundt Sentralbanken. Kvotene settes under forutsetningen av fiskeriet av snøkrabbe skal være "Bærekraftig og langsiktig", og har økt sakte med stødig de siste tre årene.

Det er ingenting som skulle tilsi at Chionoecetes opilio (snøkrabbe) oppfyller noen krav til rødlisting, og arten vurderes derfor som livskraftig (LC) i norske farvann.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra NA til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Kjent
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Ingen
  • Møre og Romsdal

    Ingen
  • Sogn og Fjordane

    Ingen
  • Hordaland

    Ingen
  • Rogaland

    Ingen
  • Vest-Agder

    Ingen
  • Aust-Agder

    Ingen
  • Telemark

    Ingen
  • Vestfold

    Ingen
  • Buskerud

    Ingen
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Ingen
  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 13 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Hjelset, AM (2014). Report from the workshop: Workshop on king- and snow crabs in the Barents Sea Tromsø, 11-12 March 2014. Rapport fra Havforskningen 18-2014
  • Sundet JH (2014). Snøkrabbe. Fisken og Havet Særnummer 1-2014, Havforskningsrapporten: side 191.
  • Sunnanå, K., Fossheim, M., Olseng, C.D (2010). Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2010. Fisken og Havet 1b- 2010
  • Webside Havforskningsinstituttet: Tema: Snøkrabbe https://www.hi.no/hi/temasider/arter/snokrabbe

Sitering

Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24.11.2021). Krepsdyr: Vurdering av snøkrabbe Chionoecetes opilio for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25755