Vurdering av vendehals Jynx torquilla Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Vendehals (Jynx torquilla) hekker i Norge spredt og fåtallig over store deler av Sør-Norge, fra lavlandet og opp i fjellbjørkeskogen. Arten er svært fåtallig og har en spredt forekomst i Nord-Norge. Vendehalsen er en huleruger, og hekker også i fuglekasser. Den hekker i åpen og rik løv- og blandingsskog, gjerne i nærheten av kulturmark. Solvendt varm kulturmark, gjerne variert kulturmark med arealer som er lite gjødslet og med spredte trær, er gunstig habitat for jordmaur som er dens viktigste føde. Vendehalsen overvintrer i tropisk Afrika.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 3000 og 6000 individer (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for vendehals er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Vi har ingen kvantitativ informasjon om bestandsendringer for arten. Rapporter fra enkelte områder viser nedgang, til dels betydelig, men at dette har skjedd før år 2000. Det har for eksempel vært en betydelig bestandsnedgang i Oslo og Akershus, hvor arten har gått fra å være stedvis vanlig til at den nå er sjelden eller fåtallig (Dale et al. 2001; Bøhler 2010).
Tilsvarende gjelder rundt Borrevannet, Vestfold hvor arten var forholdsvis vanlig fram til slutten av 1980-tallet (Johansen et al. 2003).
Det foreligger også andre rapporter om nedgang på slutten av 1990-tallet (Omdal 2003; Hauge 2004).
Data fra Jomfruland fuglestasjon viser en betydelig bestandsnedgang fra 1970-tallet til slutten av 1980-tallet, men med en stabilisering og deretter en økning etter dette (Jomfruland fuglestasjon, upubl. data).
Arten var i økning i Troms fram til 2004 (Strann & Bakken 2004).
I Finnmark er det svært få observasjoner, og en fallende trend (www.artsobservasjoner.no).
Disse rapportene tyder på at man hadde en betydelig nedgang fram til årtusenskiftet, men at bestanden nasjonalt nå er relativt stabil. I Sverige ble bestanden estimert til ca. 50 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), og den har vist en betydelig nedgang i perioden 1980-2019, men vært relativt stabil de siste tre generasjoner (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 20 000-40 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011).
Her har man hatt en nedgang på 80-90 % i perioden 1979-2017 (spesielt markant i perioden 1979-1993), men noe mindre de siste tre generasjoner (15-30 %, Väisänen et al. 2018; Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark ble bestanden anslått til ca. 96 individer i 2012 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og den er tilsynelatende relativt stabil (Moeslund et al. 2019).
I Europa generelt har bestanden vist en markant nedgang (64 %) i perioden 1980-2017, men vært relativt stabil i perioden 2008-2017 (EBCC 2017).
Konklusjon:
Vendehals (Jynx torquilla) vurderes som livskraftig LC, siden det ikke er indikasjoner på betydelig bestandsnedgang. Det er behov for bedre kunnskap om både bestand og bestandsutvikling i årene framover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Antatt -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- Bøhler, T. (2010). Fuglelivet i Asker og Bærum. Norsk Ornitologisk Forening avd. Asker & Bærum 272 s.
- Dale, S., Andersen, G.S., Eie, K., Bergan, M. & Stensland, P. (2001). Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus, Oslo 362 s.
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- EBCC. (2017). Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS). https://pecbms.info/trends-and-indicators/species-trends/
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hauge, K.-O. (2004). Tilbakegang for vendehalsen også i Ryfylke. Falco 33: 127-129.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Johansen, H.A., Johannessen, K. & Lundstad, I. (2003). Fuglelivet ved Borrevannet. Borrevannets Venner 189 s.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Omdal, E. (2003). Vendehals, en art i tilbakegang?. Falco. 32: 157-158.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Strann, K.-B. & Bakken, V. (2004). HekkefuglAtlas for Troms. Norsk institutt for naturforskning, Troms 214 s + vedlegg.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av vendehals Jynx torquilla for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/2558. Nedlastet 22.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig