Vurdering av grannlommemose Fissidens pusillus (Wilson) Milde

Beskrivelse av arten

Grannlommemose Fissidens pusillus er kjent fra drøyt 20 lokaliteter i lavlandet fra Oslo langs kysten nord til Trondheim. Den er knyttet til steiner, blokker og berg i nedre flomsone langs elver og bekker, gjerne i områder med rik eller i det minste litt porøs berggrunn. Det er også registrert noen forekomster på berg i fuktige skogsmiljøer. Det er en forvekslingsrisiko med pyslommemose F. gracilifolius, som dog har litt mer langsmale blader og som vokser litt tørrere. Det er stor forskjell i individtall på ulike lokaliteter. Av og til finnes arten bare på én liten stein, mens den andre ganger kan vokse svært tallrik over en lengre bekke- eller elvestrekning. Det er derfor svært utfordrende å beregne en gjennomsnittsverdi for populasjonsstørrelsen per forekomst, men ny erfaring fra mer grundige undersøkelser av enkelte lokaliteter indikerer at populasjonene i snitt er noe større enn tidligere antatt. Det mistenkes også at mørketallene er større enn man hittil har trodd, siden arten tilsynelatende ikke stiller særlig strenge krav til omgivelsene langs vassdragene. Arten er i tillegg svært liten og det er få personer som kjenner arten og dens økologi. Den er ofte sporeproduserende. Det er ingenting som tilsier at arten er fragmentert, selv om spredningen trolig er mest effektiv innen vassdraget. Arten har flere av sine viktigste forekomster i pressområder (Oslo, Grenland) og anses som noe truet av utbygging. I tillegg er arten truet av den pågående utbyggingen av småkraftverk.

Vurdering

Denne arten har trolig hatt en betydelig tilbakegang de siste hundre år som følge av utbygging av elver og bekker til vannkraftformål, men det meste av denne påvirkningen havner utenfor vurderingsperioden som for denne arten er 15 år. Det er imidlertid sannsynlig at en kombinasjon av nye inngrep og endringsgjeld gjør at arten fortsatt er i tilbakegang. Siden tilbakegangen er vurdert å være nokså begrenset og arten ikke antas å være fragmentert er det C-kriteriet som er mest aktuelt for denne arten. Vi vurderer det slik at 1 dm2 representerer ett reproduksjonsdyktig individ og videre at det forekommer 30 individer per lokalitet. Arten er kjent fra 20 forekomster, hvorav alle antas å være intakte. Den totale populasjonsstørrelsen er vurdert å ligge innenfor spennet 600 – 60000 individer. Den mest sannsynlige populasjonsstørrelsen er vurdert til 18000 individer. Basert på disse verdiene beregnes en føre-var vektet "mest trolig" verdi i henhold til IUCNs metodikk. Denne beregningen gir en antatt populasjonsstørrelse på 11040 individer. Videre antas det at nedgangen er for liten og delpopulasjonene for store til at arten slår ut på C-kriteriet. En delpopulasjon er i denne sammenheng definert som et vassdrag. Det er stor usikkerhet knyttet til faktisk populasjonsstørrelse og størrelse på største delpopulasjon. Usikkerheten i rødlistekategori spenner fra LC til VU.

Konklusjon: