- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Cottus gobio
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av hvitfinnet steinulke Cottus gobio Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Hvitfinnet steinulke (Cottus gobio) sin naturlige utbredelsesområde er begrenset til tre vassdrag. I Store Le-vassdraget finnes den i Store Le i tidligere Østfold fylke. Dette er en grenseinnsjø til Sverige. Hvitfinnet steinulke var tidligere påvist på svensk side av innsjøen. På norsk side av innsjøen ble den første gang registrert i 1968 (Vik 1969).
Store Le er det påvist en tallrik bestand av hvitfinnet steinulke i strandsonen (Spikkeland mfl. 2007).
Den er også påvist i Buerelva opp til Ledengtjern nord for Store Le. Arten kan også forekomme i Rømsjøen som drenerer til Oselvavassdraget. Videre er det hvitfinnet steinulke i Haldenvassdraget, hvor den finnes fra og med Øymarksjøen og nedover til Femsjøen (Spikkeland mfl. 2007).
Her forekommer den innen et areal på rundt 39 km2. Det er også hvitfinnet steinulke i Tista nedstrøms Femsjøen. I Muruelvavassdraget (Murusjøen) i tidligere Nord-Trøndelag ble hvitfinnet steinulke påvist første gang i 2008 (Frilund mfl. 2009).
Dette vassdraget drenerer østover til Sverige, så hvitfinnet steinulke har trolig vandret inn fra øst. At arten ikke har blitt oppdaget tidligere, skyldes trolig et anonymt levesett og liten kroppsstørrelse. I elver oppholder de seg i stor grad under stein på bunnen, mens de i innsjøer vanskelig lar seg fange med garn med de maskeviddene som benyttes ved fritidsfiske. I de tre vassdragene med hvitfinnet steinulke i Sør-Norge, er den hittil påvist i sju innsjøer. Videre er hvitfinnet steinulke relativt nylig innført til Tanavassdraget i Finnmark. Her ble den første gang påvist på finsk side av Utsjoki i 1979 (Pihlaja mfl. 1998, Jørgensen mfl. 1999, Gabler mfl. 2001).
På midten av 1990-tallet fantes det hvitfinnet steinulke på en 45-40 km lang strekning, inkludert 13 innsjøer. Tidlig på 2000-tallet ble hvitfinnet steinulke også registrert i Tana elv på norsk side av vassdraget. Her fantes den minst 1 km oppstrøms og 30-40 km nedstrøms utløpet fra Utsjoki (Johansen mfl. 2008, Morten Johansen, pers. medd.).
Pr. 2015 var den påvist helt ned til Storfossen ca. 45 km nedenfor der Utsjoki renner ut i Tana, og har nå trolig spredt seg helt ned til Tana Bru (Hesthagen & Sandlund 2016a).
I tillegg finnes den ved Ailestrykene ca. 30 km ovenfor utløpet av Utsjoki. På Norsk Rødliste 2006 ble hvitfinnet steinulke satt til nær truet, basert på D2-kriteriet om forekomst i få lokaliteter. Men ifølge de nye retningslinjene fra IUCN skal dette kriteriet bare benyttes dersom én eller flere trusselfaktorer kan identifiseres. I norske vassdrag med hvitfinnet steinulke kan det ikke pekes på noen slike alvorlige og umiddelbare trusselfaktorer. Arten oppfyller derfor ikke lenger de nye kriteriene for å bli rødlista.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Referanser
- Andersen, J.G., Andersen, O., Halvorsrud, A.K., Lindblad, F, Lund, S.V. & Spikkeland, I. (1998). Hornulke - ny fiskeart for Østfold. Natur i Østfold. 17(1-2): 5-6.
- Frilund, G.E., Koksvik, J., Rikstad, A. & Berger, H.M (2009). Cottus gobio (Linnaeus 1758), a new fish-species in Nord-Trøndelag County, Norway. Fauna norv. 29:: 55-60. Fauna norv 29: 55-60.
- Gabler, H.-M., Amundsen, P.A. & Herfindal, T. (2001). Diet segregation between introduced bullhead (Cottus gobio L.) and atlantic salmon parr (Salmo salar L.) in a sub-Arctic river. Arch. Hydrobiol. 151: 609-625.
- Johansen, M., Erkinaro, J., Niemela, Heggberget, T.G., Svenning, M.A. & Brørs, S. (2008). Atlantic salmon monitoring and research in the Tana river system. Norwegian -Finnish working group on monitoring and research in Tana
- Jørgensen, L., Amundsen, P.-A., Gabler, H.-M., Halvorsen, M., Erkinaro, J. & Niemela, E. (1999). Spatial distribution of Atlantic salmon parr (Salmo salar L.) and bullhead (Cottus gobio L.) in lotic and lentic habitats of a diversified watercourse in northern Fennoscandia. Fisheries Research. 41: 201-211.
- Pihlaja, O.Niemela, E. & Erkinaro, J. (1998). Introduction and dispersion of the bullhead, Cottus gobio L., in a sub-Arctic salmon river in northern Finlandal. Fish. Manage. and Ecol. 5: 139-146.
- Spikkeland, I., Andersen, J.G., Andersen, O., Halvorsrud, A.K., Lindblad, F., Lund, S.V., Opsahl, R. & Vaaler, J.P. (2007). Fiskefaunaen i Marker. Natur i Østfold 25 (1-2): 45-56.
- Vik, R. (1969). Hvitfinnet steinulke, Cottus gobio, ny fiskeart for Norge . Fauna 22:: 47-50.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av hvitfinnet steinulke Cottus gobio for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24524. Nedlastet 20.01.2025
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig