Vurdering av hvitfinnet steinulke Cottus gobio Linnaeus, 1758

Hvitfinnet steinulke (Cottus gobio) sin naturlige utbredelsesområde er begrenset til tre vassdrag. I Store Le-vassdraget finnes den i Store Le i tidligere Østfold fylke. Dette er en grenseinnsjø til Sverige. Hvitfinnet steinulke var tidligere påvist på svensk side av innsjøen. På norsk side av innsjøen ble den første gang registrert i 1968 (Vik 1969).

Store Le er det påvist en tallrik bestand av hvitfinnet steinulke i strandsonen (Spikkeland mfl. 2007).

Den er også påvist i Buerelva opp til Ledengtjern nord for Store Le. Arten kan også forekomme i Rømsjøen som drenerer til Oselvavassdraget. Videre er det hvitfinnet steinulke i Haldenvassdraget, hvor den finnes fra og med Øymarksjøen og nedover til Femsjøen (Spikkeland mfl. 2007).

Her forekommer den innen et areal på rundt 39 km2. Det er også hvitfinnet steinulke i Tista nedstrøms Femsjøen. I Muruelvavassdraget (Murusjøen) i tidligere Nord-Trøndelag ble hvitfinnet steinulke påvist første gang i 2008 (Frilund mfl. 2009).

Dette vassdraget drenerer østover til Sverige, så hvitfinnet steinulke har trolig vandret inn fra øst. At arten ikke har blitt oppdaget tidligere, skyldes trolig et anonymt levesett og liten kroppsstørrelse. I elver oppholder de seg i stor grad under stein på bunnen, mens de i innsjøer vanskelig lar seg fange med garn med de maskeviddene som benyttes ved fritidsfiske. I de tre vassdragene med hvitfinnet steinulke i Sør-Norge, er den hittil påvist i sju innsjøer. Videre er hvitfinnet steinulke relativt nylig innført til Tanavassdraget i Finnmark. Her ble den første gang påvist på finsk side av Utsjoki i 1979 (Pihlaja mfl. 1998, Jørgensen mfl. 1999, Gabler mfl. 2001).

På midten av 1990-tallet fantes det hvitfinnet steinulke på en 45-40 km lang strekning, inkludert 13 innsjøer. Tidlig på 2000-tallet ble hvitfinnet steinulke også registrert i Tana elv på norsk side av vassdraget. Her fantes den minst 1 km oppstrøms og 30-40 km nedstrøms utløpet fra Utsjoki (Johansen mfl. 2008, Morten Johansen, pers. medd.).

Pr. 2015 var den påvist helt ned til Storfossen ca. 45 km nedenfor der Utsjoki renner ut i Tana, og har nå trolig spredt seg helt ned til Tana Bru (Hesthagen & Sandlund 2016a).

I tillegg finnes den ved Ailestrykene ca. 30 km ovenfor utløpet av Utsjoki. På Norsk Rødliste 2006 ble hvitfinnet steinulke satt til nær truet, basert på D2-kriteriet om forekomst i få lokaliteter. Men ifølge de nye retningslinjene fra IUCN skal dette kriteriet bare benyttes dersom én eller flere trusselfaktorer kan identifiseres. I norske vassdrag med hvitfinnet steinulke kan det ikke pekes på noen slike alvorlige og umiddelbare trusselfaktorer. Arten oppfyller derfor ikke lenger de nye kriteriene for å bli rødlista.