Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Hvitfinnet steinulke (Cottus gobio) sin naturlige utbredelsesområde er begrenset til tre vassdrag. I Store Le-vassdraget finnes den i Store Le i tidligere Østfold fylke. Dette er en grenseinnsjø til Sverige. Hvitfinnet steinulke var tidligere påvist på svensk side av innsjøen. På norsk side av innsjøen ble den første gang registrert i 1968 (Vik 1969).

Store Le er det påvist en tallrik bestand av hvitfinnet steinulke i strandsonen (Spikkeland mfl. 2007).

Den er også påvist i Buerelva opp til Ledengtjern nord for Store Le. Arten kan også forekomme i Rømsjøen som drenerer til Oselvavassdraget. Videre er det hvitfinnet steinulke i Haldenvassdraget, hvor den finnes fra og med Øymarksjøen og nedover til Femsjøen (Spikkeland mfl. 2007).

Her forekommer den innen et areal på rundt 39 km2. Det er også hvitfinnet steinulke i Tista nedstrøms Femsjøen. I Muruelvavassdraget (Murusjøen) i tidligere Nord-Trøndelag ble hvitfinnet steinulke påvist første gang i 2008 (Frilund mfl. 2009).

Dette vassdraget drenerer østover til Sverige, så hvitfinnet steinulke har trolig vandret inn fra øst. At arten ikke har blitt oppdaget tidligere, skyldes trolig et anonymt levesett og liten kroppsstørrelse. I elver oppholder de seg i stor grad under stein på bunnen, mens de i innsjøer vanskelig lar seg fange med garn med de maskeviddene som benyttes ved fritidsfiske. I de tre vassdragene med hvitfinnet steinulke i Sør-Norge, er den hittil påvist i sju innsjøer. Videre er hvitfinnet steinulke relativt nylig innført til Tanavassdraget i Finnmark. Her ble den første gang påvist på finsk side av Utsjoki i 1979 (Pihlaja mfl. 1998, Jørgensen mfl. 1999, Gabler mfl. 2001).

På midten av 1990-tallet fantes det hvitfinnet steinulke på en 45-40 km lang strekning, inkludert 13 innsjøer. Tidlig på 2000-tallet ble hvitfinnet steinulke også registrert i Tana elv på norsk side av vassdraget. Her fantes den minst 1 km oppstrøms og 30-40 km nedstrøms utløpet fra Utsjoki (Johansen mfl. 2008, Morten Johansen, pers. medd.).

Pr. 2015 var den påvist helt ned til Storfossen ca. 45 km nedenfor der Utsjoki renner ut i Tana, og har nå trolig spredt seg helt ned til Tana Bru (Hesthagen & Sandlund 2016a).

I tillegg finnes den ved Ailestrykene ca. 30 km ovenfor utløpet av Utsjoki. På Norsk Rødliste 2006 ble hvitfinnet steinulke satt til nær truet, basert på D2-kriteriet om forekomst i få lokaliteter. Men ifølge de nye retningslinjene fra IUCN skal dette kriteriet bare benyttes dersom én eller flere trusselfaktorer kan identifiseres. I norske vassdrag med hvitfinnet steinulke kan det ikke pekes på noen slike alvorlige og umiddelbare trusselfaktorer. Arten oppfyller derfor ikke lenger de nye kriteriene for å bli rødlista.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Kjent
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Ingen
  • Sogn og Fjordane

    Ingen
  • Hordaland

    Ingen
  • Rogaland

    Ingen
  • Vest-Agder

    Ingen
  • Aust-Agder

    Ingen
  • Telemark

    Ingen
  • Vestfold

    Ingen
  • Buskerud

    Ingen
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Ingen
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Referanser

  • Andersen, J.G., Andersen, O., Halvorsrud, A.K., Lindblad, F, Lund, S.V. & Spikkeland, I. (1998). Hornulke - ny fiskeart for Østfold. Natur i Østfold. 17(1-2): 5-6.
  • Frilund, G.E., Koksvik, J., Rikstad, A. & Berger, H.M (2009). Cottus gobio (Linnaeus 1758), a new fish-species in Nord-Trøndelag County, Norway. Fauna norv. 29:: 55-60. Fauna norv 29: 55-60.
  • Gabler, H.-M., Amundsen, P.A. & Herfindal, T. (2001). Diet segregation between introduced bullhead (Cottus gobio L.) and atlantic salmon parr (Salmo salar L.) in a sub-Arctic river. Arch. Hydrobiol. 151: 609-625.
  • Johansen, M., Erkinaro, J., Niemela, Heggberget, T.G., Svenning, M.A. & Brørs, S. (2008). Atlantic salmon monitoring and research in the Tana river system. Norwegian -Finnish working group on monitoring and research in Tana
  • Jørgensen, L., Amundsen, P.-A., Gabler, H.-M., Halvorsen, M., Erkinaro, J. & Niemela, E. (1999). Spatial distribution of Atlantic salmon parr (Salmo salar L.) and bullhead (Cottus gobio L.) in lotic and lentic habitats of a diversified watercourse in northern Fennoscandia. Fisheries Research. 41: 201-211.
  • Pihlaja, O.Niemela, E. & Erkinaro, J. (1998). Introduction and dispersion of the bullhead, Cottus gobio L., in a sub-Arctic salmon river in northern Finlandal. Fish. Manage. and Ecol. 5: 139-146.
  • Spikkeland, I., Andersen, J.G., Andersen, O., Halvorsrud, A.K., Lindblad, F., Lund, S.V., Opsahl, R. & Vaaler, J.P. (2007). Fiskefaunaen i Marker. Natur i Østfold 25 (1-2): 45-56.
  • Vik, R. (1969). Hvitfinnet steinulke, Cottus gobio, ny fiskeart for Norge . Fauna 22:: 47-50.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av hvitfinnet steinulke Cottus gobio for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24524. Nedlastet 20.01.2025