Vurdering av seterlav Hypogymnia austerodes (Nyl.) Räsänen

Seterlav, Hypogymnia austerodes, har sirkumboreal og nordlig arktisk-alpin utbredelse, og finnes i Europa, Asia og Nord-Amerika (GBIF 2021). I Norden finnes arten i fjellkjedene i Norge, Sverige, Nord-Finland og Island. Den finnes på Svalbard. I Norge har seterlav en tydelig østlig kontinental utbredelse i høyereliggende områder i nordboreale til mellomalpine soner. Området strekker seg fra Telemark til Finnmark, men den er sjelden i Trøndelag, Nordland og Finnmark. Noen utliggere i Artskart er fjernet for å vise et reelt utbredelsesbilde, bl.a. et funn fra Røst (1925) og et funn fra Stord (1956); det siste er trolig feil. Seterlav er en stor bladlav som likner granseterlav H. bitteri, men de har skillekarakterer ang. hvordan soral utvikles (se Krog et al. 1994).

Seterlav er en art med ganske brei økologi der den finnes. Den vokser i eldre fjellskog dominert av bjørk eller bartrær, hvor den i hovedsak vokser på gammel bjørk (stammer og grove greiner). Den er også funnet på furustammer, men sjeldent gran (i motsetning til granseterlav), evt. på døde trær. Den vokser også i fjellet i treløse områder, og er notert å vokse på bakken i rike vegetasjonstyper, både på rabber og i snøleier. Seterlav kan i tillegg vokse på berg, særlig på grove steinblokker i den øvre, lysåpne, gamle fjellskogen og i lavalpine områder. Bergartene er ofte ganske rike. I Sverige er den oppgitt til å være ganske sterkt knyttet til vassdrag, bl.a. inntil fosser og stryk (ArtDatabanken 2019). Noen forekomster opptrer i slike habitater i Norge også, men hovedmengden av funn er ikke inntil vassdrag.

Arten er noe påvirket av skogbruk, men leveområdene er ofte svært marginale for skogbruksaktivitet (oftest fjellbjørkskog). Hyttebygging med tilknytta infrastruktur foregår i leveområder for arten, f. eks. i de viktigste kjerneområdene i Nord-Gudbrandsdalen og Oppdal. Arten finnes i en del verneområder, spesielt i Rondane-Dovre-området. I fjellet er seterlav trolig påvirket av gjengroing på grunn av økte skoggrenser i aktuelle rike vegetasjonstyper hvor den vokser på bakken, og på berg. I tillegg er den knyttet til seterregionen og gjengroing på grunn av redusert setring (beite) er også en faktor å regne med. Suksesjonsfasene gir tette ungskoger av bjørk som ikke er heldig for arten. Det er mulig at seterlav godt klarer å møte disse utfordringene ved lokale nyetableringer i tilgjengelig habitat, men inntil videre bør artens utvikling følges. Seterlav er sårbar VU i Sverige og nær truet NT i Finland (ArtDatabanken 2019, Hyvärinen et al. 2019).

Granseterlav er vurdert til LC i Norge i forbindelse med rødlista 2021.