Aythya marila - Rødlista 2021

Rødlista for arter 2021 >
Norge >
Aythya marila

Arten er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Utbredelse og økologi:

Bergand (Aythya marila) hekker i Norge spredt og fåtallig i fjellet over hele landet. Arten foretrekker grunne og næringsrike innsjøer med god forekomst av krepsdyr og insekter, gjerne fisketomme vann, i Sør-Norge fortrinnsvis over tregrensen. Tidligere hekket arten også i fjellbjørkeskogen, som på Møsvasstangen i Telemark. Bergendene i Sør-Norge hekker høyere opp i fjellet enn tidligere (Opheim 2015).

De sørligste hekkeområdene i Norge er i Telemark og Hordaland (på Hardangervidda).

Føden består av plantemateriale, bløtdyr, krepsdyr og akvatiske insekter. Berganda overvintrer delvis langs norskekysten, men de fleste trekker trolig ut av landet og overvintrer langs kysten i Vest-Europa.

Bestand og bestandsutvikling:

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 300 og 640 individer, og den ble da vurdert som i nedgang (Shimmings & Øien 2015).

Bestandsestimatet tilsier rødlistekategori sårbar VU basert på kriteriet D1 (250-1000 reproduserende individer).

Vurderingsperioden for bergand er 12 år (grunnet artens generasjonslengde på 4 år (Bird et al. 2020)).

Det finnes ingen kvantifisert kunnskap om pågående bestandsendringer for arten i Norge, men regionale rapporter (se blant oppsummering i Shimmings & Øien 2015) tyder på omfattende nedgang siden begynnelsen av 1990-tallet i hele fjell-regionen. Arten følges opp i enkelte områder. I Oppland har berganda i stor grad forlatt tidligere hekkelokaliteter under ca. 1000 moh. Utbredelsen er betydelig innskrenket og den har nå sine kjerneområder i høydelaget 1250-1400 moh. (Opheim 2015).

Overvåking i 2020 viste ytterligere nedgang, og bestanden vurderes nå til 3-6 par i overvåkingsområdet. Hekkefunn ble ikke konstatert (Opheim 2020).

Bergand var tidligere den vanligste dykkanda på Hardangervidda, men bestanden er nå på et kritisk lavt nivå (S. Byrkjeland, pers. medd.).

Det er tidligere også kjent hekkefunn i enkelte vann i lavlandet på Jæren og Trøndelag (Haftorn 1971), men her forekommer ikke arten lenger. Berganda har gått sterkt tilbake i Dovrefjell-området (Reitan et al. 2012), og er for eksempel ikke registrert i overvåking og kartlegging av fugl i Hjerkinn skyte- og øvingsfelt siden 2011 (Solvang 2017).

I et undersøkelsesområde i Nord-Trøndelag er bestandsutviklingen vurdert som klart negativ siden betydelig flere par hekket i området for 20-30 år siden (Kroglund & Østnes 2015).

Det er lite informasjon om bestand og bestandsutvikling i Nordland, men i Lofoten finnes det fremdeles en kysthekkende bestand, som trolig er i nedgang (O. Heggøy, pers. medd.).

I Troms har berganda gått en del tilbake siden midten av 1900-tallet, men bestanden skal ha stabilisert seg fram til 2004 (Strann & Bakken 2004).

Status de siste årene i dette området er imidlertid ukjent. Arten er fåtallig i Finnmark, og det er ikke informasjon om bestandsendringer (K.-B. Strann, pers. medd.).

På bakgrunn av rapportene om den generelle nedgangen i bestander i Norge som beskrevet over, vurderer vi at bestanden nasjonalt er redusert med mer enn 20 % over to generasjoner. Arten vurderes derfor til rødlistekategori sterkt truet EN etter kriteriet C1 (< 2500 individer og en nedgang på > 20 % de siste to generasjoner).

Samtidig tilsier dette rødlistekategori nær truet NT etter kriteriet A2 (15-30 % reduksjon i bestandsstørrelsen over tre generasjoner).

I Sverige er bestanden estimert til ca. 2200 individer, og man har sett en nedgang på ca. 20 % de siste 21 år. Nedgangen har vært spesielt markant de siste to generasjoner (SLU Artdatabanken 2020).

I Finland ble bestanden anslått til 800-1200 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og den er i nedgang (Hyvärinen et al. 2019).

I følge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa i kraftig nedgang, og arten er derfor plassert på den europeiske rødlista som sårbar VU (BirdLife International 2015a).

Den europeiske vinterbestanden regnes som fluktuerende (BirdLife International 2017).

Påvirkninger:

I hekkeområdene er trolig utsetting av fisk i fisketomme vann, drukning i garn og forstyrrelser (med påfølgende risiko for predasjon) på hekkeplassen viktige faktorer. Arten er jaktbar i flere land der bergender som hekker i Norge trolig overvintrer. I overvintringsområdene kan oljesøl være en trussel på grunn av at bergendene overvintrer i store og tette flokker på tusenvis av individer (Shimmings & Øien 2015).

BirdLife International (2020) nevner bifangst ved garnfiske i overvintringsområdene som en viktig negativ påvirkningsfaktor. Klimaendringer, forurensing, offshore vindkraftverk (unnvikelse og dermed tap av habitater for næringssøk) nevnes også. I tillegg kan predasjon fra mink være en potensiell negativ påvirkningsfaktor (SLU Artdatabanken 2020).

Berganda er til forveksling lik den jaktbare arten toppand, og man kan ikke utelukke at noen individer blir skutt på grunn av dette.

Konklusjon:

Bergand (Aythya marila) vurderes til rødlistekategori sterkt truet EN, på bakgrunn av rapporter om bestandsnedgang og etter kriteriet C1 (< 2500 individer og pågående nedgang i bestanden på > 20 % de siste to generasjoner).

Ved rødlistevurderingen i 2015 ble arten vurdert som sårbar VU. Vi vurderer at bestanden har vist ytterligere nedgang, som trolig har overskredet 20 % på to generasjoner. Bestandene i våre naboland er også i markant nedgang. Det er imidlertid behov for kunnskap om både bestand og bestandsutvikling i årene framover.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

C1
Gå til ordliste

Artens kriterier Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
- arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
  
  Generasjonstiden er på 4 år som gir en vurderingsperiode på 12 år
  - CR kritisk truet ≥ 90 %
  - EN sterkt truet ≥ 70 %
  - VU sårbar ≥ 50 %
  - NT nær truet ≥ 25 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 4 år som gir en vurderingsperiode på 12 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Estimert verdi: 27 %.
  Verdien antas å ligge mellom 20 % og 30 %.
  
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon
  Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
  
  Generasjonstiden er på 4 år som gir en vurderingsperiode på 12 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon
  Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 4 år som gir en vurderingsperiode på 12 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
- arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde
  Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
  - CR kritisk truet < 100 km²
  - EN sterkt truet < 5000 km²
  - VU sårbar < 20 000 km²
  - NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal
  Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
  - CR kritisk truet < 10 km²
  - EN sterkt truet < 500 km²
  - VU sårbar < 2000 km²
  - NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
  - arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
    
    circle i - Kraftig fragmentert populasjon
    
    circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
    
    arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
    
    CR kritisk truet = 1 antall
    
    EN sterkt truet ≤ 5 antall
    
    VU sårbar ≤ 10 antall
    
    NT nær truet ≤ 20 antall
  - arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
    
    circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
  - arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet
  
  B-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang done
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 355 individ.
Verdien antas å ligge mellom 250 individ og 600 individ.
- arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang done
  Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
  
  Generasjonstiden er på 4 år som gir en vurderingsperiode på 8 år
  
  Alternativ for < 2500 individ
  - NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
  - VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
  - EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
  - EN sterkt truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
  Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  
  Estimert verdi: 27 %.
  Verdien antas å ligge mellom 20 % og 30 %.
- arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
  - circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
    Alternativ for < 2500 individ
    
    EN sterkt truet ≤ 50 individ
    
    EN sterkt truet ≤ 250 individ
    
    VU sårbar ≤ 1000 individ
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
    Alternativ for < 2500 individ
    
    LC livskraftig > 90 %
    
    EN sterkt truet > 95 %
    
    EN sterkt truet 100 %
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
    Alternativ for < 2500 individ
    
    EN sterkt truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet
  
  EN Kombinasjon av populasjonsstørrelsen og underkriteriene gir til sammen kategori sterkt truet EN
arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
- arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
  - CR kritisk truet < 50 individ
  - EN sterkt truet < 250 individ
  - VU sårbar < 1000 individ
  - NT nær truet < 2000 individ
  Estimert verdi: 355 individ.
  Verdien antas å ligge mellom 250 individ og 600 individ.
- arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
  Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
  - VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
  - NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra VU til EN siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Reell populasjonsendring.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.

Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
- arrow_drop_down arrow_right Landbruk
  - arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
    - circle Oppdyrking
    - circle Drenering (grøfting)
    - circle Slått
    - circle Torvbryting
    - circle Slått
    - circle Endrede frøblandinger
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt)
    - arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel
      - circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
      - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
      - circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
      - circle Gjødsling
      - circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
      - circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
      - circle Andre faktorer
    - arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
      - circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
      - circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
      - circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
      - circle Andre faktorer
    - circle Skogbrannslukking
  - arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
    - circle Tråkk
    - circle Beite
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift
    - circle Slått
    - circle Beite
    - circle Tråkk og motorferdsel
    - circle Lyngbrenning
    - circle Plukkhogst
    - circle Tynning
    - circle Vedhogst
    - circle Styving
    - circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
  - arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
    - circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
    - circle Industri/næringsutbygging
    - circle Boligbebyggelse/boligutbygging
    - circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
    - circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
    - circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
    - circle Kraftledninger
    - circle Vindkraftutbygging
    - circle Rassikring
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
    - circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Opphørt tråkk og motorferdsel
    - circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
    - circle Endret bygningstruktur
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
    - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
    - circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
    - circle Forbedret hygiene innendørs
    - circle Branner
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
  - circle Ferskvannsakvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
  - circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
  - circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
  - circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
  - circle Marin akvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
  - circle Åpning av innløp til poller
  - circle Bunntråling
  - circle Taretråling/tangskjering
  - circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Forurensing done
- arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
  - circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right I vann done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
  - circle Næringssalter og organiske næringstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Oljeutslipp done
    
    Omfang
    Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Sur nedbør
  - circle Kalking
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
  - circle Bakkenært ozon
  - circle NOx-forbindelser
  - circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
  - circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
  - circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Høsting done
- circle Regulert jakt, fangst eller fiske
- circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
- circle Flora-/faunakriminalitet done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Sanking/høsting
- circle Indirekte via høsting av artens næring
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet done
- arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
  - circle Ledninger, master, byggninger
  - circle Vindmøller
  - circle Kjøretøy
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Bifangst done
  - arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert done
    - circle Kroking
    - circle Garnfangst done
      
      Omfang
      Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Tråling
    - circle Dynamitt
    - circle Forgiftning
  - arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
    - circle Feller, snarer, nett
    - circle Skyting
    - circle Forgiftning
arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter done
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Påvirker habitatet
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter done
- circle Konkurrenter done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Predatorer
- circle Byttedyr/næringskilde
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Mutualisme
- circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer done
- arrow_drop_down arrow_right Regionale done
  
  Omfang
  Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
  - circle Endringer i nedbørsmengde
  - circle Temperaturendring
- arrow_drop_down arrow_right Lokale
  - circle Endringer i lokale lysforhold
  - circle Endringer i lokale temperaturforhold
  - circle Endrede lokale fuktighetsforhold
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
- circle Tørke
- circle Stormer
- circle Oversvømmelser
- circle Ekstreme temperaturer
- circle Branner
- circle Vulkaner
- circle Ras/skred
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse done
- circle Rekreasjon/turisme
- circle Forskning
- circle Krig/sivil uro
- circle Transport
- circle Branner
- circle Innsamling
- circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.) done
  
  Omfang
  Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Andre done
  
  Omfang
  Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Pågående
circle Andre
circle Ukjent
circle Påvirkning utenfor Norge done

Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)

Alvorlighetsgrad
Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)

Tidsrom
Pågående

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

Region Forekomst
Grønlandshavet
Ingen
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen
Barentshavet sør
Ingen
Norskehavet
Ingen
Nordsjøen
Ingen
Jan Mayen
Ingen
Finnmark
Kjent
Troms
Kjent
Nordland
Kjent
Trøndelag
Kjent
Møre og Romsdal
Kjent
Sogn og Fjordane
Kjent
Hordaland
Kjent
Rogaland
Ingen
Vest-Agder
Ingen
Aust-Agder
Ingen
Telemark
Kjent
Vestfold
Ingen
Buskerud
Kjent
Oppland
Kjent
Hedmark
Kjent
Oslo og Akershus
Ingen
Østfold
Ingen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
< 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 4 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
BirdLife International (2020) Species factsheet: Aythya marila. Downloaded from http://www.birdlife.org on 16/10/2020
BirdLife International. (2015a). European Red List of Birds. Luxenbourg: Office for official publications of the European Communities. 70 s. https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/RL-4-020.pdf
Gjershaug, J. O. et al. (red.). (1994). Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
Haftorn, S. (1971). Norges fugler. Universitetsforlaget.
Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
Kroglund, R.T. & Østnes, J.E. (2015). Bestandsstatus for «alpine dykkender» i Nord-Trøndelag. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Utredning 170: 27 s.
Opheim, J. (2015). Bestandsovervåking av rødlisteartene bergand, og sjøorre i Oppland fylke. Registreringer i 2014. Hujon 41: 35-37.
Opheim, J. (2020). Alpine dykkender i Oppland. Bestandsovervåking av rødlisteartene bergand, svartand, sjøorre og havelle i Oppland fylke. Rapport NOF Oppland 28 s.
Reitan, O., Aarrestad, P.A., Gjershaug, J.O., Stabbetorp, O.E. & Hagen, D. (2014). Verneplan for Hjerkinn skytefelt – kunnskapsstatus for naturtyper, flora og fugleliv. NINA Rapport 1088: 71 s.
Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
Solvang, R. (2017). Hjerkinn skyte- og øvingsfelt. Oppsummering sjekk av sårbare lokaliteter for fugl 12-14.6 og 10.-11.8.2017. Notat 16 s.
Strann, K.-B. & Bakken, V. (2004). HekkefuglAtlas for Troms. Norsk institutt for naturforskning, Troms 214 s + vedlegg.
Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english

Sitering

Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av bergand Aythya marila for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24477. Nedlastet 22.12.2024

Til artssiden

Utvikling

2021: EN sterkt truet
2015: VU sårbar
2010: VU sårbar

Videre lesning

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Om Rødlista keyboard_arrow_right

Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right

Vurdering av bergand Aythya marila (Linnaeus, 1761)