Vurdering av risbjørk Betula nana L.

Risbjørk (Betula nana), som er representert på Svalbard ved rasen tundrabjørk (var. tundrarum), er en busk. Den har potensielt frøreproduksjon og helt lokal vegetativ klondannelse ved at liggende grener kan danne røtter. Under de klimaforholdene som har rådd til nå, har arten trolig svært sjelden klart å produsere modne frø. Generasjonstiden er satt til 33 år (vurderingsperiode 100 år), men dette kan være nokså illusorisk etter som vi antar at de individene som er på Svalbard i dag, kanskje har vært der i mer enn 2000 år. Habitatet er tundra med moderat snødekke og gunstig lokalklima der det tørker noe opp om sommeren og det aktive laget er ganske dypt. Den tåler heller ikke nevneverdig frostprosesser i jordsmonnet. Tundrabjørk er kun kjent fra Adventdalen og Colesdalen (Nordenskiöld Land), men det er ganske mange forekomster i disse områdene (beregnet forekomstareal er 205 km²).

Birks et al (1991) har vist at tundrabjørk har hatt en videre utbredelse på det vestlige Spitsbergen i tidligere postglasial tid. Det er trolig økt utbredelse av frostprosesser i jordsmonnet som effektivt har redusert bestanden til den nåværende, etter hvert som klimaet gradvis ble kjøligere etter den postglasiale varmetid (ca 2650 år siden).

Arten har trolig hatt svært lite frøreproduksjon på Svalbard de siste 2000 år, men har klart seg vegetativt. Globalt har arten en sirkumpolar utbredelse. Underarten subsp. nana er amfiatlantisk, med en begrenset utbredelse i vestlige Canada, og vanlig i store deler av Nord-Europa, på Grønland og i vestlige deler av Sibir. I Øst-Sibir og store deler av Nord-Amerika er det underarten subsp. exilis som overtar. Varieteten tundrarum hører til subsp. nana og er utbredt på Novaja Semlja og på det russiske fastlandet rundt Polar Ural, i tillegg til Svalbard.

Det er sannsynlig at tundrabjørk blir positivt påvirket av de pågående og forventete klimaendringene på Svalbard. Den er knyttet til stabile heityper som er lite påvirket av permafrost, og slike arealer vil trolig øke. Sjøl om reproduksjonen har vært skarve inntil nå (eller iallfall inntil nylig), vil denne trolig ta seg opp. Antall potensielt reproduktive individer er trolig større enn terskelverdi for NT (2000) under D1-kriteriet.

Tundrabjørk vurderes som livskraftig (LC).

Planten er noe vanskelig å vurdere på grunn av at en vurdering basert på fortid vil kunne være svært forskjellig fra en basert på framtid. Inntil nylig ville planten blitt vurdert ut fra D-kriteriet, og kanskje som sterkt (EN) eller kritisk truet (CR), på grunn av svært få reproduserende individer (D-kriteriet).

I et framtids-perspektiv, som er det vi anvender her og nå, vurderes den som livskraftig, bygd på forventet økt reproduktivitet og en stor og livskraftig bestand uten tegn på noen tilbakegang. Dette er en endring fra nær truet (NT) i forrige vurderingsrunde. Årsaken til endringen er en ny vurdering av antall reproduserende individer, der en også tar i betraktning et stort antall skudd (rameter) som dannes ved klonal vekst, og dessuten effekten av mulige pågående og framtidige klimaendringer.