Vurdering av rødknappsandbie Andrena hattorfiana (Fabricius, 1775)
Utført av ekspertkomité for Vepser
Publisert: 24.11.2021 Sist endret: 16.12.2021
Arten er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang.
Fylkesforekomst er oppdatert. Dette innebærer ikke endring i kategori. Gå til første utgave
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Økologi:
Andrena hattorfiana, rødknappsandbie har en generasjon i året og er i Norge primært aktiv fra midten av juni til slutningen av juli. Arten er pollenspesialist og samler bare pollen fra rødknapp (Knautia arvensis).Arten trenger relativt store mengder rødknapp for å opprettholde en levedyktig bestand, og 156 planter synes å være den kritiske terskel for å sikre ressurskravene til 10 hunnbier, mens hele 924 planter kreves for å sikre en levedyktig bestand på 50 hunner (Larsson & Franzén, 2007).
Arten bygger reir i bakken men virker ikke til å ha sterke preferanser for spesifikke jordtyper når den skal bygge reir, så lenge jorden er soleksponert med lite vegetasjon (Scheuchl & Willner, 2016).
I Sverige er reir blitt funnet i slåttemarker, på hestebeiter, og på stier, med lite vegetasjon (Larsson & Franzén, 2007).
I Danmark, så vel som i Norge, forekommer arten primært i sandholdige områder (Moeslund et al., 2019).
Typiske habitater er blomsterenger, elvebanker og skogkanter. Følgende naturtyper kan romme reir- og/eller føderessurser for arten: Sterkt endret fastmark; Semi-naturlig fastmark; og Fastmarksskogsmark.
Utbredelse
A. hattorfiana er en av Norges best undersøkte solitære bier og utbredelsen samt tilstanden til de fleste gjenværende bestander er derfor godt kjent.Arten var tidligere mere utbredt i Norge men tross mye leteinnsats virker til å ha en mere fragmentert utbredelse i dag. De siste 20 årene er arten påvist i: Arendal, Grimstad, Risør, og Tvedestand kommune i Agder Fylke; Eidskog kommune i Innlandet fylke; Kragerø kommune i Vestfold og Telemark; Aremark, Aurskog-Høland, Halden, Nannestad, og Ullensaker kommune og Viken fylke. Artens kjente utbredelsesområde er 17625 km2, mens estimert utbredelsesområde er 18587 km2 (minimum 17625 km2, maksimum 20833 km2).
Artens kjente forekomstareal er 72 km2, mens estimert forekomstareal er 170 km2 (minimum 72 km2, maksimum 400 km2).
Maksimalt utbredelsesområde og forekomstareal er estimert utfra antakelsen om at arten kan finnes sør til Kristiansand og i opptil 100 2x2km ruter. I Skandinavia er arten kjent fra store deler av Sverige fra Skåne i sør til Dalarna i nord (Artdatabanken, 2020).
I Danmark er kjent fra store deler av landet (Moeslund et al., 2019).
Arten er regnet for å være livskraft (LC) i både Sverige (Artdatabanken, 2020) og Danmark (Moeslund et al., 2019).
Påvirkninger
Arten synes å være kraftig fragmentert. Bestanden på Sessvollmoen er relativt stor, men krever skjøtsel for å opprettholdes. Gjennom hele utbredelsesområdet synes arten å ha små populasjoner, og den største populasjon er estimert til 22 reproduksjonsdyktige individ. Arten er kan være sensitiv for innsamling, og har trolig hatt en jevn tilbakegang som følge av endringer i landbrukspraksis over mange år samt gjengroing av habitater. Forurensning i form av sprøyting kan redusere kvaliteten av fôrplanter (rødknapp) i habitatene. Arten kan i tillegg trolig trues av konkurranse med honningbier.Konklusjon
På bakgrunn av (C2) pågående nedgang i kombinasjon med [a(i)] få individer i den største populasjonen og [b] ekstreme fluktuasjoner i populasjonsstørrelse, vurderes rødknappsandbie (A. hattorfiana) som kritisk truet (CR).Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
C2a(i)b
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 18 587 km².
Verdien antas å ligge mellom 17 625 km² og 20 833 km².
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 170 km².
Verdien antas å ligge mellom 72 km² og 400 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 185 individ.
Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 500 individ.
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 1 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
Alternativ for < 250 individ
- NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- CR kritisk truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < 250 individ
- CR kritisk truet ≤ 50 individ
- EN sterkt truet ≤ 250 individ
- VU sårbar ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
Estimert verdi: 22 individ.
Verdien antas å ligge mellom 10 individ og 100 individ.
Mest trolig er den 30 individ. -
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < 250 individ
- CR kritisk truet > 90 %
- CR kritisk truet > 95 %
- CR kritisk truet 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < 250 individ
- CR kritisk truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
CR Kombinasjon av populasjonsstørrelsen og underkriteriene gir til sammen kategori kritisk truet CR
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 185 individ.
Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 500 individ.
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
-
Sanking/høsting
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående - Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
-
Konkurrenter
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående - Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Konkurrenter
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Antatt Utdødd -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Antatt Utdødd -
Buskerud
Antatt Utdødd -
Oppland
Antatt Utdødd -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 10 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 1 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Sitering
Ødegaard F, Lønnve OJ, Staverløkk A og Sydenham MAK (16.12.2021). Vepser: Vurdering av rødknappsandbie Andrena hattorfiana for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23974. Nedlastet 24.11.2024
Tidligere versjoner
Utdaterte versjoner med en tidligere publiseringsdato kan sees på følgende lenker:
24.11.2021,
versjon 1
http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23974/1
Utvikling
- 2021: CR kritisk truet
- 2015: CR kritisk truet
- 2010: CR kritisk truet