Arten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Svært lite er kjent omkring forekomst og utbredelse av Idas simpsoni. Arten lever på gamle hvalskjellett i motsetning til en nærstående art, Idas argentatus, som lever i nedsunket tre og annet organisk materiale. Typelokaliteten er fra Nordsjøen (Store fiskerbank) og i Nordsjøen er arten funnet sammen med muslinger fra slekten Thyasira. Både ved Sør-Island og i Nordsjøen er arten funnet på noen hundre meters dyp i hvalskjelletter, inklusive delfiner (Warén 1991). Dersom det tas opp gamle hvalskjelletter fra havbunnen langs norskekysten, er det mulig at arten også kan finnes levende her. Det foreligger en referanse til at W. K. Ockelmann (1958) skal nevne at døde skjell er funnet fra Lofoten og sørover. Denne påstanden lar seg ikke gjenfinne ved gjennomlesning av publikasjonen. Ockelmann nevner bare I. argentata i en tabell på s. 195 som utbredt ved Island.

W. K. Ockelmann og Grete Dinesen (2011) diskuterer slektsplasseringen til artene I. argentatus og I. simpsoni og er uenig i Anders Waréns konklusjon fra 1991 om at det ikke er grunn til å skille disse artene i to slekter - Idas argentatus og Apidicola simpsoni.

Idas simpsoni er ikke forsøkt rødlistevurdert (NE) da det er tvil om arten er etablert med fast bestand i Norge.

Forklaring på kategori

Hvorfor er arten ikke vurdert NE?

Arten er ikke forsøkt rødlistevurdert fordi det er uavklart om arten er etablert med en fast reproduserende populasjon i vurderingsområdet.

Hvilke arter vurderes?

Vurderingsområde og artens utbredelse

Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Referanser

  • Ockelmann, K. & G. Dinesen (2011). Life on wood - the carnivorous deep-sea mussel Idas argentatus (Bathymodiolinae, Mytilidae, Bivalvia). Marine Biology Research 7 (1): 71-84.
  • Ockelmann, W. K. (1958). The Zoology of East Greenland Marine Lamellibranchiata. Meddelelser om Grønland 122 (4): 1-256 + pls.
  • Warén, Anders (1991). New and little known Mollusca from Iceland and Scandinavia. Sarsia 76: 53-124.

Sitering

Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24.11.2021). Bløtdyr: Vurdering av Idas simpsoni for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23468. Nedlastet 23.11.2024