- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Lutraria lutraria
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av Lutraria lutraria (L., 1758)
Utført av ekspertkomité for Bløtdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Det er lite kjent omkring forekomst og utbredelse for den store muslingen Lutraria lutraria, som lever på blandet bløtbunn fra fjæresonen ned til omkring 100 m dyp. Arten skal være funnet på Vestlandet omkring 1870 (Friele 1874). En generell oppfatning har vært at arten har blitt borte, basert på at det bare er funnet døde skall. Mange tomme skall er funnet langs Tøndelagskysten og i Trondheimsfjorden (Dons 1937). Carl Dons, som arbeidet mye i fjæresonen, skriver i sin dagbok at selv hvor mye han har lett, har han ikke funnet levende eksemplarer. Det er oppgitt en del funn i Artskart. Dessverre oppgis det ikke om funnene er av tomme skall eller levende individer. Levende er arten vanlig på grunt vann rundt Storbritannia og sørover til Afrika (Tebble 1976).
Artsobservasjoner (artsobservasjoner.no) har bilder av et levende individ fra Stavanger funnet i 2007. I 2018 ble det funnet et levende individ i Nordland, som ble levert inn til NTNU Vitenskapsmuseet av finneren. Individet var 15 cm langt og altså et reproduktivt individ. Finneren opplyser at det satt mer enn 40 cm nede i sedimentet. Det gir en god forklaring på hvorfor denne arten vanligivs ikke dukker opp i innsamlinger. All tradisjonell innsamling vil ikke fange opp dyr som sitter så dypt i sedimentet.
Med et stort og reproduktivt individ må det finnes en populasjon i området. Det kan konkluderes med at arten finnes levende langs kysten, men kunnskapen om arten i Norge er praktisk talt ikke-eksisterende. Konklusjonen blir at selv med kun to begreftede forekomster av levende indvider er denne arten tilstede langs kysten. Fordi den sitter så dypt ned i sedimentet er mer sannsynlig at den har livskrafitge bestander enn at den ikke finnes mellom de stedene den nå er kejnt fra. Kategorien settes derfor til LC.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herÅrsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra RE til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Referanser
- Dons, Carl (1937). Norges strandfauna. XVIII. Muslinger 6. Kongelige norske Videnskabers Selskab Forhandlinger 10 (nr. 13): 48-51.
- Friele, Herman (1874). Oversigt over de i Bergens omegn forekommende skaldækte mollusker. Christiania Videnskabs-Selskab Forhandlinger for 1873 1-24.
- Tebble, Norman (1976). British Bivalve Seashells. 213.
Sitering
Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24.11.2021). Bløtdyr: Vurdering av Lutraria lutraria for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23162. Nedlastet 21.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: RE regionalt utdødd
- 2010: DD datamangel