Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Det er lite kjent omkring forekomst og utbredelse for den store muslingen Lutraria lutraria, som lever på blandet bløtbunn fra fjæresonen ned til omkring 100 m dyp. Arten skal være funnet på Vestlandet omkring 1870 (Friele 1874). En generell oppfatning har vært at arten har blitt borte, basert på at det bare er funnet døde skall. Mange tomme skall er funnet langs Tøndelagskysten og i Trondheimsfjorden (Dons 1937). Carl Dons, som arbeidet mye i fjæresonen, skriver i sin dagbok at selv hvor mye han har lett, har han ikke funnet levende eksemplarer. Det er oppgitt en del funn i Artskart. Dessverre oppgis det ikke om funnene er av tomme skall eller levende individer. Levende er arten vanlig på grunt vann rundt Storbritannia og sørover til Afrika (Tebble 1976).

Artsobservasjoner (artsobservasjoner.no) har bilder av et levende individ fra Stavanger funnet i 2007. I 2018 ble det funnet et levende individ i Nordland, som ble levert inn til NTNU Vitenskapsmuseet av finneren. Individet var 15 cm langt og altså et reproduktivt individ. Finneren opplyser at det satt mer enn 40 cm nede i sedimentet. Det gir en god forklaring på hvorfor denne arten vanligivs ikke dukker opp i innsamlinger. All tradisjonell innsamling vil ikke fange opp dyr som sitter så dypt i sedimentet.

Med et stort og reproduktivt individ må det finnes en populasjon i området. Det kan konkluderes med at arten finnes levende langs kysten, men kunnskapen om arten i Norge er praktisk talt ikke-eksisterende. Konklusjonen blir at selv med kun to begreftede forekomster av levende indvider er denne arten tilstede langs kysten. Fordi den sitter så dypt ned i sedimentet er mer sannsynlig at den har livskrafitge bestander enn at den ikke finnes mellom de stedene den nå er kejnt fra. Kategorien settes derfor til LC.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra RE til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Referanser

  • Dons, Carl (1937). Norges strandfauna. XVIII. Muslinger 6. Kongelige norske Videnskabers Selskab Forhandlinger 10 (nr. 13): 48-51.
  • Friele, Herman (1874). Oversigt over de i Bergens omegn forekommende skaldækte mollusker. Christiania Videnskabs-Selskab Forhandlinger for 1873 1-24.
  • Tebble, Norman (1976). British Bivalve Seashells. 213.

Sitering

Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24.11.2021). Bløtdyr: Vurdering av Lutraria lutraria for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23162. Nedlastet 21.12.2024