Vurdering av sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Sik (Coregonus lavaretus) er en laksefisk med østlig innvandring og på landsbasis kan det være rundt 700 bestander (Rask mfl. 2000).
På Østlandet er sik satt ut i en rekke innsjøer (Tammi mfl. 2003, Hesthagen 2013, Sandlund mfl. 2013a, 2013 b).
I Sør-Norge er det sik i Enningdalsvassdraget helt i sørøst (Hesthagen mfl. 2017).
Den er vanlig i Glommavassdraget, og finnes også i Mjøsa opp til Harpefossen i Gudbrandsdalslågen. Trysilelvavassdraget har flere innsjøer med med sik. Den har også spredt seg til Tovdalsvassdraget på Sørlandet og til noen lokaliteter på Jæren i Rogaland (Hesthagen & Østborg 2002, Hesthagen & Sandlund 2016a).
Også disse bestandene kan ha en naturlig innvandring. I Finnmark er siken spesielt vanlig i Alta- og Pasvikvassdraget (Hesthagen & Østborg 2004).
Sik er en konkurransesterk art i forhold til andre fiskearter som lever pelagisk, som f. eks. røye. På verdensbasis er det beskrevet mange arter eller former av sik, og ofte blir antall gjellegitterstaver og deres morfologi brukt til å skille dem fra hverandre. Siken i norske vassdrag omfatter bare en art, og ulike former gjenspeiler kun forskjellig levesett. Siken gyter både i innsjøer og elver. Vassdragsregulering kan ha hatt en negativ effekt på noen elvegytende bestander. Det er usikkert om økt sedimentering i seinere år har påvirket deres rekruttering. Det skal finnes noen få anadrome sikbestander, som i Neiden (Finnmark), Drammenselva (tidligere Buskerud) og Enningdalselva (tidligere Østfold).
Sik har i dag levedyktige bestander hvor den finnes.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Kjent -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Referanser
- Hesthagen, T. (2013). Fiskekultivering i Gudbrandsdalen - om utsetting og spreiing av sik. Årbok for Gudbrandsdalen 81: 124-141.
- Hesthagen, T. & Østborg, G. (2002). Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokalitetetr på Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 724: 48.
- Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige fiskesamfunn og fisketomme vatn i Troms og Finnmark. NINA Oppdragsmelding 805:1-30 NINA Oppdragsmelding 805.
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. Aschehoug & Co.
- Rask, M.,Appelberg, M., Hesthagen, T., Tammi, J., Beier, U. & Lappalainen, A. (2000). Fish status survey of Nordic lakes - species composition, distribution, effects of environmetal changes. TemaNord Report 2000:508
- Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Brabrand, Å. (2013a). Coregonid introductions in Norway: well-intended and successful, but destructive. Advanc. Limnol. 64: 345-362. Advanc. Limnol. 64: 345-362.
- Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Brabrand, Å. (2013b). Fisk og forvaltningsprinsipper:spredning av sik og lagesild i Norge. Fauna 66 (1-2): 12-33.
- Tammi, J., Appelberg, M., beier, U., Hesthagen, T., lappalainen, A. & Rask, M. (2003). Fish status survey of Nordic lakes: effects of acidification, eutrophication and stockings activity on present fish species composition. Ambio. 32: 98-105.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av sik Coregonus lavaretus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/22944. Nedlastet 16.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig