Vurdering av nebbskate Leucoraja fullonica (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Nebbskate Leucoraja fullonica har en historisk utbredelse i Nordøst-Atlanteren fra Madeira og Marokko via Island og Nordsjøen/Skagerak nordover til Murmanskkysten, fra 30 – 550 meters dyp (Stehmann og Bürkel 1984).
I følge eldre litteratur var nebbskata relativt vanlig langs norskekysten. Storm (1881) skriver at arten "Synes at være den hyppigste af alle Dybvandsarter af denne Slægt, og talrige Exemplarer ere inkomne til Samlingen" (red. anm: alle skater var på denne tiden beskrevet i samme slekt, Raja, og samlingen er NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim). Hunner med eggkapsler ble funnet i februar. Videre skriver Storm (1883) at arten "fåes meget hyppigt på Dybvandsline, men er ikke funnet nordenfor Throndhj.fjorden". Swenander (1905) skriver om arten i Trondheimsfjorden: "Är efter allt att døma den i fjorden allmännaste rockan". Ellers foreligger det fire eksemplarer på Universitetsmuseet i Bergen som ble fanget i Bergensområdet fra perioden 1893-1918. Også fra Oslofjorden og Kristiansand er det bevart tre individer ved Naturhistorisk museum i Oslo, disse ble fanget i perioden 1880 - 1899. Av andre funn nevnes det i NTNU Vitenskapsmuseets database en nebbskate fanget i 1951, og det står også at denne la et egg i akvariet året etter. Dette eksemplaret synes å være tapt, og man har dermed ikke kunnet bekrefte at arten er korrekt identifisert. Flere individer foreligger ved universitetsmuseene, men bare de nevnte er undersøkt og verifisert (av Arve Lynghammar).
Feilidentifikasjon er et generelt problem for skater der man risikerer både over- og underrapportering. Det har midlertid vært økt fokus på identifisering av skater de siste ti årene av bl.a. NTNU Vitenskapsmuseet, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet.
I forbindelse med et forskningsprogram for å kartlegge Hardangerfjordens økosystem undersøkte Havforskningsinstituttet lokaliteter som gav fangst av nebbskate på 1950-tallet Tambs-Lyches (1987), men arten dukket ikke opp i undersøkelsene fra 2009 (O. Bjelland, pers. komm.). I perioden 2006-2014 har det ikke blitt registrert verifiserte fangster av nebbskate i Havforskningsinstituttet sine toktdata, med unntak av ett individ fra referanseflåten i 2010 og ett fra kysttoktet i 2014. NTNU Vitenskapsmuseet dokumenterte ett individ fra Frohavet (Trøndelag) som ble gjenutsatt i 2017 (http://blogg.vm.ntnu.no/naturviten/2017/10/04/nebbskate-har-ingen-sett-pa-100-ar-for-na/).
Ut fra eldre litteratur tyder det altså på at nebbskata var vanlig nord til Trondheimsfjorden, og at den med all sannsynlighet reproduserte i norske farvann. Siden femtitallet kjenner man bare til 3 individer, og det er all grunn til å tro at arten i dag er svært fåtallig i norske farvann (Lynghammar m. fl. 2014).
Skater har innvendig befruktning, og alle legger egg. Et generelt mønster er at bruskfisk, som skatene tilhører, bruker lang tid på å bli kjønnsmodne og får få avkom sammenlignet med beinfisk (f.eks. Frisk m.fl. 2001). Dette gjør at denne gruppa i liten grad tåler hardt fiskeri, og bruker lang tid på å bygge opp bestandene etter f.eks. overfiske. På den positive siden lever artene relativt lenge, og reproduserer flere ganger i løpet av livet. Ett kjønnsmodent individ kan derfor spille en stor rolle dersom bestanden består av få individer. De livshistoriske parametrene hos skater og bruskfisk generelt henger sammen med maksimalstørrelse, som betyr at storvokste arter kjønnsmodnes etter lengre tid og får færre avkom enn småvokste arter. Nebbskate er av middels størrelse, med en antatt generasjonstid på 9,7 år. Denne alderen er hentet fra IUCN (McCully og Walls 2015), men det må legges til at en annen art, gjøkskate (Leucoraja naevus), danner grunnlaget for dette tallet.Det bedrives ikke direkte fiske etter arten, men den tas antakelig med ujevne mellomrom som bifangst i ulike typer fiskeri langs norskekysten. Som bruskfisk har den ikke gassblære, og selv om den fanges på relativt dypt vann kan den ved riktig behandling likevel ha høy overlevelse ved gjenutsetting (Enever m.fl. 2009).
Datagrunnlaget for skater har på grunn av økt fokus på artsidentifisering blitt bedre siden forrige rødlistevurdering, og man er nå relativt sikker på at arten ikke har blitt oversett. Det reduserer sterkt grunnlaget for kategorien DD som den ble vurdert til i 2015, da sannsynligheten for at den er livskraftig er svært lav. Nord for Trøndelag har nebbskate antakelig forsvunnet helt, men det er usikkert om den i det hele tatt har vært utbredt så langt nord.
Konklusjon:
Svært få bekreftete funn i norske farvann på 1900-tallet gjør at å gå tre generasjoner tilbake i tid (ca. 30 år) gir liten mening. Artens "storhetstid" på slutten av 1800-tallet synes uansett å være langt høyere enn dagens nivå. Den store nedgangen på minst 80 % av bekreftede fangster siden slutten av 1800-tallet gjør at nebbskate Leucoraja fullonica derfor vurderes som kritisk truet CR, med A2(a,c,d) som gjeldende kriterium, basert på (mangelen av) direkte observasjoner.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A2(a,c,d)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 9,7 år som gir en vurderingsperiode på 29,099998 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 9,7 år som gir en vurderingsperiode på 29,099998 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 9,7 år som gir en vurderingsperiode på 29,099998 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 9,7 år som gir en vurderingsperiode på 29,099998 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 9,7 år som gir en vurderingsperiode på 29,099998 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra DD til CR siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
-
Uregulert jakt, fangst eller fiske
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
-
Kroking
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Garnfangst
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Tråling
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Dynamitt
- Forgiftning
-
Kroking
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Antatt Utdødd -
Norskehavet
Antatt -
Nordsjøen
Kjent -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Antatt Utdødd -
Troms
Antatt Utdødd -
Nordland
Antatt Utdødd -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Antatt Utdødd -
Sogn og Fjordane
Antatt Utdødd -
Hordaland
Antatt Utdødd -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Antatt Utdødd -
Telemark
Antatt Utdødd -
Vestfold
Antatt Utdødd -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Antatt Utdødd
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 9,7 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Frisk MG, Miller TJ og Fogartu MJ (2001). Estimation and analysis of biological parameters in elasmobranch fishes: a comparative life history study. The Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 58: 969–981. DOI: 10.1139/cjfas-58-5-969
- Lynghammar, A., Christiansen, J.S., Griffiths, A.M., Fevolden, S.-E., Hop, H. og Bakken, T. (2014). DNA barcoding of the northern Northeast Atlantic skates (Chondrichthyes, Rajiformes), with remarks on the widely distributed starry ray. Zoologica scripta 43(5): 485-495.
- McCully S, Walls R (2015). Leucoraja fullonica. The IUCN Red List of Threatened Species 2015. IUCN https://www.iucnredlist.org/species/161461/48938639#assessment-information%C2%A0
- Stehmann, M. & Bürkel, D.L. (1984). Rajidae. I: Whitehead, P.J.P., Bauchot, M.-L., Hureau, J.-C., Nielsen, J. & Tortonese, E. (red), Fishes of the North-eastern Atlantic and Mediterranean. UNESCO, Paris, 170–196.
- Storm, V. (1881). Bidrag til Kundskab om Throndhjemsfjordens Fauna III. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1880 4: 73-96.
- Storm, V. (1883). Throndhjemsfjordens Fiske. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1-50.
- Swenander, G. (1905). Bidrag till kännedommen om Trondhjemsfjordens fiskar. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 9: 79-79.
- Tambs-Lyche, H. (1987). The natural history of the Hardangerfjord - 14. The fishes. Sarsia 72: 101-123.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av nebbskate Leucoraja fullonica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/22391
Til artssiden
Utvikling
- 2021: CR kritisk truet
- 2015: DD datamangel
- 2010: NT nær truet