Vurdering av skjeggflaggermus Myotis mystacinus (Kuhl, 1817)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten:
Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er uten håndtering vanskelig å skille fra skogflaggermus (M. brandtii). Det foreligger derfor relativt få sikre funn, men arten er bekreftet på en rekke lokaliteter i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag (Isaksen mfl. 1998, Sunding 2007, Isaksen mfl. 2009, ArtsDatabanken 2021, NZFs Prosjekt Pattedyratlas upubl.).Vurdering:
Skjeggflaggermus er en lyssky art. Det er sannsynlig at en økende lysforurensning vil kunne påvirke arten negativt. Ulike bølgelengder gir ulik effekt på flaggermus (bl.a. Spoelstra mfl. 2017, Barré mfl. 2021). EUROBATS har laget egne retningslinjer og anbefalinger om lysbruk (Voigt mfl. 2018).En rekke undersøkelser har vist at flere flaggermusarter benytter lineære elementer i landskapet når de forflytter seg mellom koloni-/dagtilholdssted og jaktområder. Slike elementer kan være skogkanter, sammenhengende rekker av trær og busker langs veier, grøfter, bekker eller større vassdrag, buskrekker mellom jorder eller liknende (se Isaksen mfl. 2009 for en oversikt). Et flerårig studie i Nittedal (Akershus) gjennomført av Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og NZF (Siljedal 2018, Birkeland 2019, Eldegard mfl. 2019) bekreftet viktigheten av lineære landskapselementer for artene brunlangøre (Plecotus auritus), vannflaggermus (M. daubentonii), skjeggflaggermus og skogflaggermus. Spesielt midt på sommeren når nettene er både lyse og korte var tilstedeværelse av beskyttende vegetasjon svært viktig (Rune Sørås, pers.medd).
Særlig intensivering av jordbruket har i stor grad medført tap av lineare landskapselementer. Denne prosessen pågår fortsatt (Isaksen mfl. 2009). Flatehogst, fjerning av hule trær og forringelse av løvskoghabitater vil også påvirke skjeggflaggermus negativt. Skjeggflaggermus er videre utsatt for veiutbygging og økt veitrafikk både i form av direkte dødelighet og barriereeffekten som veier utgjør (Isaksen mfl. 2009).
Tellinger fra underjordiske overvintringslokaliteter på Østlandet 1996-2021 viser en oppgang for artsparet skog/skjeggflaggermus (NZFs flaggermusgruppe). Også andre steder i Europa har vintertellinger vist en oppgang for dette artsparet (Haysom mfl 2013, Barlow mfl. 2015, Rydell mfl. 2018, Meinig mfl. 2020, la Haye mfl. 2020). Der skjeggflaggermus utgjør mesteparten av individene viser tellingene en oppgang (Barlow mfl. 2015, la Haye mfl. 2020). Det samme gjelder for områder der skogflaggermus dominerer i antall (Rydell mfl. 2018, Meinig mfl. 2020). Så trolig gjelder oppgangen i Norge både skjegg- og for skogflaggermus. Oppgangen må sees i lys av at mange flaggermusarter i Europa opplevde en kraftig nedgang i midten av forrige århundre. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad den tilsynelatende oppgangen for denne arten i gruvene på Østlandet er gjenspeiler en eventuell bestandsoppgang for arten i Norge.Seinere års registreringsarbeid på Vestlandet har vist at arten er vanligere enn tidligere antatt i denne landsdelen (Tore Christian Michaelsen pers. medd.). Bestandsstørrelsen er svært usikker, men antas å omfatte mer enn 1000 reproduserende individer. De rike løvskogsliene på Vestlandet kan potensielt huse en betydelig bestand, men på Østlandet synes arten å være mer fåtallig.
Det er viktig at tidsserien med underjordiske tellinger fortsetter og blir utvidet til andre områder. Det er videre et sterkt behov for etablering av overvåkningsserier som dekker artens yngleperiode.
Konklusjon På grunn av det store utbredelsesområdet og en antatt bestand på mer enn 1000 reproduserende individer, vurderes skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) som livskraftig LC. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere rødlistestatus er imidlertid begrenset, og det er sterkt ønskelig med mer kunnskap om artens reelle bestandsstatus i Norge.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 7,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtsDatabanken (2021). Artsobservasjoner, skjeggflaggermus. Hentet 20.01.2021 fra https://www.artsobservasjoner.no/search/map/taxon/48010
- Barlow KE, Briggs PA, Haysom KA, Hutson AM, Lechiara NL, Racey PA, Walsh AL og Langton SD (2015). Citizen science reveals trends in bat populations: The National Bat Monitoring Programme in Great Britain. Biological Conservation 182: 14–26.
- Barré K, Kerbiriou C, Ing RK, Bas Y, Azam C, Le Viol I og Spoelstra K (2021). Bats seek refuge in cluttered environment when exposed to white and red lights at night. Movement Ecology 9 (3) https://doi.org/10.1186/s40462-020-00238-2
- Birkeland KM (2019). Neighboring colonies of Brandt’s bat Myotis brandtii and whiskered bat M. mystacinus changed their roost activity throughout the breeding season. MSc Thesis. Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA). Norwegian University of Life Sciences (NMBU). 49 s + Vedlegg.
- Eldegard K, Sørås R, Kristiansen KF, Siljedal GJ, Birkeland KM, McKay AIR, Bischof R og van der Kooij J. 2019. Bats in Norway. Filling knowledge gaps (SCANDBAT). Sluttrapport til Miljødirektoratet. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning. 18 s.
- Haysom K, Dekker J, Russ J, van der Meij T og van Strien A. 2013.European bat population trends. A prototype biodiversity indicator. EEA Technical report. No 19/2013. European Environment Agency, 2013. 40 s + Vedlegg. https://www.eea.europa.eu/publications/european-bat-population-trends-2013
- Isaksen, K. (red.), Klann, M., van der Kooij, J., Michaelsen, T.C., Olsen, K.M., Starholm, T., Sunding, C.F., Sunding, M.F. & Syvertsen, P.O. (2009). Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 13.: 124 s. (PDF-dokument).
- Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.). (1998). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
- la Haye M, Korsten E, van Oene M, van Zweden J, og van der Meij T. NEM Wintertellingen Vleermuizen. Telganger oktober 2020, Zoogdiervereniging: 20-24.
- Meinig H, Boye P, Dähne M, Hutterer R og Lang J (2020): Rote Liste und Gesamtartenliste der Säugetiere (Mammalia) Deutschlands. Naturschutz und Biologische Vielfalt 170 (2). 73 s.
- Rydell J, Eklöf J, Fransson H og Lind S (2018). Long-term Increase in Hibernating Bats in Swedish Mines — Effect of Global Warming?. Acta Chiropterologica 20 (2): 421-426.
- Siljedal GJ (2018). The hunt for maternity colonies: a pilot study of using radio telemetry to track bats in southeast Norway. MSc Thesis. Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA). Norwegian University of Life Sciences (NMBU). 55 s + Vedlegg.
- SLU Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. SLU, Uppsala.
- Spoelstra K, van Grunsven RHA, Ramakers JJC, Ferguson KB, Raap T, Donners M, Veenendaal EM og Visser ME (2017). Response of bats to light with different spectra: light-shy and agile bat presence is affected by white and green, but not red light. Proceedings of the Royal Society B 284: 20170075. http://dx.doi.org/10.1098/rspb.2017.0075
- Sunding, M.F. (2007). De vanligste flaggermusartene i Norge. Fauna 60 (3-4): 104-108.
- Voigt CC, Azam C, Dekker J, Ferguson J, Fritze M, Gazaryan S, Hölker F, Jones G, Leader N, Lewanzik D, Limpens HJGA, Mathews F, Rydell J, Schofield H, Spoelstra K, og Zagmajster M (2018). Guidelines for consideration of bats in lighting projects. EUROBATS Publication Series No. 8. UNEP/EUROBATS Secretariat, Bonn, Germany, 62 s.
Sitering
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av skjeggflaggermus Myotis mystacinus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/22113. Nedlastet 22.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: DD datamangel