- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Eurybia sibirica
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av sibirstjerne Eurybia sibirica (L.) G.L.Nesom
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til regionalt utdødd RE for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Sibirstjerne Eurybia sibirica ble funnet ved Aursunden i 1897 (Ostenfeld & Resvoll 1916) og var i 1920 kjent fra seks forekomster (delpopulasjoner). Aursunden ble mildt regulert i 1896 og kraftig regulert i 1923 (se Elven 1989). Med reguleringa i 1923 forsvant fire av forekomstene. På 1950-tallet ble den ene av de gjenværende ødelagt ved oppdyrking ut til sjøkanten (se Fondal 1955). Planten ble grundig undersøkt i en hovedoppgave (Haugset 1969). På den siste lokaliteten, på eiendommen til gården Sakrisvoll, fantes på 1960-tallet to individer, hvert med flere overjordsskudd. Det ene gikk ut i 1967/68 (R. Elven observ.). Det andre levde fortsatt ca. 1970, men blomsterstandene (korgene) tørket ut de fleste somrene, og de årene den satte korger ble disse ofte samlet av amatørbotanikere, til tross for fredning (arten var nevnt som en severdighet i NAFs veibok). Individet satte derfor ikke spiredyktige frukter. Grunneier Jorunn Sakrisvoll begynte da å ivareta forekomsten og har skjøttet planten inntil nokså nylig med bl.a. skjerming mot erosjon og vanning gjennom vekstsesongen. Grunneieren har også gjennomført kunstig pollinering, fått opp mer spiredyktige frø, spirt disse på gården og plantet ut planter på stranda og ved gården. Dermed fantes inntil nylig trolig tusen planter, men alle er nok fra én mor. Det norske materialet må være svært genetisk utarmet. De siste årene har det vært en bestandstilbakegang på Sakrisvollen, på grunn av mindre omfattende skjøtsel og gjengroing med mose etter at Jorunn Sakrisvoll ble for gammel og skjøtselen ble overtatt av Ringve botaniske hage. Manglende vanning i den mest kritiske perioden om våren er også en risiko. Artens historie og geografi i Norge diskuteres av Elven et al. (2013).
Arten er vidt utbredt i Nord-Russland, Nord- og Sør-Sibir og i nordvestre Nord-Amerika. Tre raser er beskrevet, og rasen i Norge, Nord-Russland og Nord-Sibir er subsp. eller var. subintegerrima mens nominatrasen subsp. eller var. sibirica finnes i Sør-Sibir (og en annen rase i nordøstre Sibir og vestlige Nord-Amerika). Forekomsten ved Aursunden ligger meget langt fra de nærmeste kjente, i russisk Karelen. Arten er nokså vanlig i Nord-Russland og til dels meget vanlig i Nord-Sibir og nordvestre Nord-Amerika. I disse områdene inntar den en rekke voksesteder (mest nær vassdrag) og er ofte et rent ugras.
Lokaliteten på Sakrisvollen er konstant påvirket negativt av vannstandsreguleringen, og plantene er derfor avhengig av konstant og intensiv skjøtsel for ikke å forsvinne. Forsøk på utplanting ved andre, ikke-regulerte sjøer i Rørosområdet har vært mislykkete. Arten regnes nå som utdødd i naturen i henhold til IUCN-kriteriene (RE). Dette er en endring fra kritisk truet (CR) i forrige rødlistevurdering, som en tilpasning til reglene.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra CR til RE siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endrete kriterier eller tilpasning til regler.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 10 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 10,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Elven, R. (1989). Sibirstjerna - arten som overlevde til tross for fredning. Blyttia. 47: 51-53.
- Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen, O. (2013). Distribution maps of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Academika Publishing, Trondheim
- Fondal, E. (1955). Floraen i Brekken herred i Sør-Trøndelag. K. Norske Vidensk. Selsk. Skr. 1955-3: 1-44.
- Haugset, O. (1969). En undersøkelse av Aursund-asteren med hovedvekt på økologi, morfologi og reproduksjonsforhold. Cand. real. Thesis, Univ. Oslo. (Upubl.).
- IUCN Standards and Petitions Subcommittee. 2013. Guidelines for Using the IUCN Red List Categories and Criteria. Version 10.1. http://www.iucnredlist.org/documents/RedListGuidelines.pdf
- Ostenfeld, C.H. & Resvoll, T.R. (1916). Den ved Aursunden fundne Aster. Aster subintegerrimus. Nyt Mag. Naturv. 54: 149-164.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av sibirstjerne Eurybia sibirica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21773. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: RE regionalt utdødd
- 2015: CR kritisk truet
- 2010: CR kritisk truet