Arten er vurdert til regionalt utdødd RE for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Sibirstjerne Eurybia sibirica ble funnet ved Aursunden i 1897 (Ostenfeld & Resvoll 1916) og var i 1920 kjent fra seks forekomster (delpopulasjoner). Aursunden ble mildt regulert i 1896 og kraftig regulert i 1923 (se Elven 1989). Med reguleringa i 1923 forsvant fire av forekomstene. På 1950-tallet ble den ene av de gjenværende ødelagt ved oppdyrking ut til sjøkanten (se Fondal 1955). Planten ble grundig undersøkt i en hovedoppgave (Haugset 1969). På den siste lokaliteten, på eiendommen til gården Sakrisvoll, fantes på 1960-tallet to individer, hvert med flere overjordsskudd. Det ene gikk ut i 1967/68 (R. Elven observ.). Det andre levde fortsatt ca. 1970, men blomsterstandene (korgene) tørket ut de fleste somrene, og de årene den satte korger ble disse ofte samlet av amatørbotanikere, til tross for fredning (arten var nevnt som en severdighet i NAFs veibok). Individet satte derfor ikke spiredyktige frukter. Grunneier Jorunn Sakrisvoll begynte da å ivareta forekomsten og har skjøttet planten inntil nokså nylig med bl.a. skjerming mot erosjon og vanning gjennom vekstsesongen. Grunneieren har også gjennomført kunstig pollinering, fått opp mer spiredyktige frø, spirt disse på gården og plantet ut planter på stranda og ved gården. Dermed fantes inntil nylig trolig tusen planter, men alle er nok fra én mor. Det norske materialet må være svært genetisk utarmet. De siste årene har det vært en bestandstilbakegang på Sakrisvollen, på grunn av mindre omfattende skjøtsel og gjengroing med mose etter at Jorunn Sakrisvoll ble for gammel og skjøtselen ble overtatt av Ringve botaniske hage. Manglende vanning i den mest kritiske perioden om våren er også en risiko. Artens historie og geografi i Norge diskuteres av Elven et al. (2013).

Arten er vidt utbredt i Nord-Russland, Nord- og Sør-Sibir og i nordvestre Nord-Amerika. Tre raser er beskrevet, og rasen i Norge, Nord-Russland og Nord-Sibir er subsp. eller var. subintegerrima mens nominatrasen subsp. eller var. sibirica finnes i Sør-Sibir (og en annen rase i nordøstre Sibir og vestlige Nord-Amerika). Forekomsten ved Aursunden ligger meget langt fra de nærmeste kjente, i russisk Karelen. Arten er nokså vanlig i Nord-Russland og til dels meget vanlig i Nord-Sibir og nordvestre Nord-Amerika. I disse områdene inntar den en rekke voksesteder (mest nær vassdrag) og er ofte et rent ugras.

Lokaliteten på Sakrisvollen er konstant påvirket negativt av vannstandsreguleringen, og plantene er derfor avhengig av konstant og intensiv skjøtsel for ikke å forsvinne. Forsøk på utplanting ved andre, ikke-regulerte sjøer i Rørosområdet har vært mislykkete. Arten regnes nå som utdødd i naturen i henhold til IUCN-kriteriene (RE). Dette er en endring fra kritisk truet (CR) i forrige rødlistevurdering, som en tilpasning til reglene.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra CR til RE siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endrete kriterier eller tilpasning til regler.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Ingen
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Ingen
  • Sogn og Fjordane

    Ingen
  • Hordaland

    Ingen
  • Rogaland

    Ingen
  • Vest-Agder

    Ingen
  • Aust-Agder

    Ingen
  • Telemark

    Ingen
  • Vestfold

    Ingen
  • Buskerud

    Ingen
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Ingen
  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • < 10 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 10,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Elven, R. (1989). Sibirstjerna - arten som overlevde til tross for fredning. Blyttia. 47: 51-53.
  • Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen, O. (2013). Distribution maps of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Academika Publishing, Trondheim
  • Fondal, E. (1955). Floraen i Brekken herred i Sør-Trøndelag. K. Norske Vidensk. Selsk. Skr. 1955-3: 1-44.
  • Haugset, O. (1969). En undersøkelse av Aursund-asteren med hovedvekt på økologi, morfologi og reproduksjonsforhold. Cand. real. Thesis, Univ. Oslo. (Upubl.).
  • IUCN Standards and Petitions Subcommittee. 2013. Guidelines for Using the IUCN Red List Categories and Criteria. Version 10.1. http://www.iucnredlist.org/documents/RedListGuidelines.pdf
  • Ostenfeld, C.H. & Resvoll, T.R. (1916). Den ved Aursunden fundne Aster. Aster subintegerrimus. Nyt Mag. Naturv. 54: 149-164.

Sitering

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av sibirstjerne Eurybia sibirica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21773. Nedlastet 21.11.2024